Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I en periode virket det som at hun skjønte at alt skulle skje ute. Hun er flink å tisse ute og vet hva jeg forventer når jeg setter hun på gresset. Men bæsje har hun bare villet gjøre inne de siste 2 dagene. Jeg gikk 3timers tur i dag og en til på kvelden og var ute 1 time. Men hun nekter å bæsje ute. Helt plutselig! hva gjør jeg?

Skrevet

Skummelt å bæsje så langt hjemmefra? Tre timer ute med så liten valp er lenge det, og kan ha gjort henne så sliten at det ikke kom noe før hun var inne/hjemme igjen.

Ta henne ut på en trygg plass nær hjemmet, og STÅ der til hun gjør sitt. Ikke gå, ikke lek, ikke mas, bare vær der.

Skrevet

Er valpen bare snart 10 uker? Er ikke en 3 timer lang tur litt i lengste laget da? Beklager hvis jeg tar feil..

Jeg ville bare vært ute helt til hun bæsjet jeg.. Spesielt etter at hun har sovet, så må det jo komme noe etterhvert.. Ville også holdt meg i nabolaget og bare tatt det med ro, og vært tålmodig. Valper kan dryge veldig innimellom :P

Skrevet

Kutt ut 3-timers tur med valpen.

Ta den med ut etter søvn, lek, mat og når du ser den gjør tegn til å måtte ut. Da tar du den ut i hagen, hold den i bånd og stå der til valpen har gjort fra seg. Begynner den snuse rundt og virke ukonsentrert tar du den inn og følger med på den. Når den begynner gjøre tegn igjen så tar du den ut. Gjenta gjenta gjenta.

Husk og på at det er viktig selv om det er i din egen hage at du plukker opp etter valpen da, for de ferreste liker å gjøre fra seg et sted hvor det er masse småhauger.

Skrevet

3- timers tur er alt for mye hvis valpen er 10 uker. Uansett om den er i vogna eller ikke. Er den våken, så er det vel mye inntrykk over lang tid.

Ta heller korte turer ut (spesielt etter lek, soving, mat og slike faste 'gjøremål') og til faste plasser gjerne - la den få svirre rundt selv. Følg med inne, og løft den opp og gå ut på samme plass hver gang. Lettere å se og rekke å ta de ved avføring enn tissing egentlig - de bruker vanligvis å vise det bedre. (selvfølgelig må avføring plukkes opp hver gang)

Blir den tatt og og ut hver gang den skal til å drite inne, så skjønner den det raskt - tar lengre tid for hvert uhell egentlig, så man sparer seg mye tid ved å være ekstra oppmerksom en liten periode.

Skrevet

Hmm, jeg går ikke vanlighvis 3 timers turer hver dag. Jeg har barn jeg må tenke på også som trenger :rolleyes2:

En valp tåler jo det. Uansett, jeg plukker alltid opp etter hunden, skjønner ikke hvor dette temaet kom inn :huh:

Hun har brukt hagen som et fast sted hele tiden. Men plutselig ville hun ikke mer. Men i dag klarte hun det! Da var det full party for en hund altså :icecream:

Ikke 1 eneste uhell i dag *puh* Jeg går faste turer i området, der jeg vet det finnes andre hunder. sosialisering er vel viktig det også? :aww:

Altså jeg har hatt hund i alle år, vært igjennom maaaange valper. Men jeg har bare aldri hatt denne type problemstilling før, kan man si. Men kanskje det bare var bagateller, så vi får se nå da :thumbs:

Skrevet

Jeg gikk 3timers tur i dag og en til på kvelden og var ute 1 time. Men hun nekter å bæsje ute. Helt plutselig! hva gjør jeg?

Med en valp på snaut 2 og en halv mnd??

Du må roe ned veldig, en valp har null behov for flere timer tur, det kan derimot være veldig slitsomt og muligens skadelig for hunden.

Skrevet (endret)

Må slenge meg på koret om lange turer og slikt jeg. Vi opplevde litt av det samme med siste valpen her - vi begynte å gå litt for langt hjemmefra, og vips; det ble tryggere å bæsje inne.

Enkelte av disse søte små synes det er tryggest å bæsje (man setter seg gjerne litt utsatt til vettu) hjemme eller nær hjemme, eller på et sted der man føler seg trygg og komfortabel kan du si.

Du får ta det som et kompliment, hun føler seg i alle fall trygg nok til å bæsje hjemme :rolleyes2:

Om jeg forstår det riktig, snakker vi her om en valp på 10 uker? De trenger å bruke tid til å utforske verden, og utvider sin "komfortsone" gjerne gradvis - noen saktere enn andre. Her må man se an valpen, og prøve å forstå at om man er på en litt ukjent plass kan det faktisk være litt ekkelt å skulle sette seg ned for å skite.

Det beste med dette er at jeg mener det er helt klinkende normalt og ganske forståelig. Ta tiden til hjelp, og ikke forvent at vesla skal skite annet enn rundt hjemme inntil videre. La henne få styre dette selv, det er det beste :)

Hun overlever sikkert (men, Pan har et poeng. Man skal passe seg litt her..) en tretimers rusletur om hun får ligge i vogna mesteparten av turen, men ikke forvent at hun skal gå på do slik på et totalt fremmed og ukjent, kanskje litt skummelt sted med nye lyder, nye lukter, nye inntrykk. Husk de er kjempeflinke til å skjule sine følelser ofte, spesielt de litt negative, så selv om hunden virker aldri så glad og fornøyd er det overhodet ingen garanti for at den føler seg trygg nok til å sette seg i hockey..

PS

Husk å ta dere god tid til å utforske verden - også hjemme og innenfor 10 - 50 - 100 - 150 (gradvis, se) meter hjemmefra! :thumbsup:

PS2

Som sagt, det løser seg. I alle fall for oss. Lille piraja er nå 9 måneder og i Juli satte hun seg ned og la en kabel midt mellom noen tusen turister, et orkester og et vaktskifte med skrik og skrål på meget eksklusiv brostein utafor slottet i Stockholm. Tilsynelatende helt uanstrengt :punk:

Endret av jlkm
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...