Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiensk mynde


Stueloff
 Share

Recommended Posts

Jeg ville ikke gjort det, nettopp pga. det yurij sier.

Det er mye beinbrudd på Italienere, og det er ikke til å komme bort fra.

Har gjentatte ganger hørt om episoder med beinbrudd hvor de har hoppa ned fra en stol. En normal stol. Så altså... Tja, de kan være ganske uheldig å lande skeivt og det skal ikke mer til enn det.

Opplevde heldigvis aldri det med vår Italiener, men vi prøvde så godt vi kunne å beskytte ham for f.eks beinbrudd - Men alikevel la ham få lov til å være hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ja ja, da så :icon_cry::o

Hei! Jeg har også lest mye om benbrudd på rasen, men det tror jeg helt ærlig er litt til hva man gjør det til selv desverre. Og noe kan sikkert være genetisk. Jeg har to italienere, som alltid får gå løs og løper løse i skogen hver dag. (sunn muskulatur i beina)

Jeg har aldri vært hos vet. for noe beinbrudd. Får de ikke bygge normal muskulatur som støtte i beina, så er de vel mer utsatt.

Og dette er også en rase etter min mening man ikke skal være hysterisk overbeskyttende for. Leser at det er folk som mener man omtent skal løfte dem ned fra sofa, seng ect. .. Da skaper man vel en hund som ikke tåler og hoppe ned fra en fortaus kant omtrent da? Bare min mening om temaet. Jeg elsker italiener og kunne ikke forestille meg et liv uten <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er stor forskjell på linjene til italienerne. Noen er jo veldig små, på ca 3-4 kg, mens andre begynner å nærme seg 6 kg. Min italiener var veldig aktiv, og hoppet både ned fra sofa/seng og i fra bilen. Hun skadet aldri beina sine, og var nok mye mer robust enn folk flest trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er stor forskjell på linjene til italienerne. Noen er jo veldig små, på ca 3-4 kg, mens andre begynner å nærme seg 6 kg. Min italiener var veldig aktiv, og hoppet både ned fra sofa/seng og i fra bilen. Hun skadet aldri beina sine, og var nok mye mer robust enn folk flest trodde.

Størrelsen i seg selv er nok ikke det avgjørende.

Jeg ville vært svært opptatt av linjer og historie om jeg noen gang skulle hatt italiener. Problemet med rasen er vel at det er mye kjøkkenavl og useriøst oppdrett. Dermed også mye plager og skader på enkelte linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Endret av sidnajse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, sidnajse said:

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Vil anbefale å ta kontakt med Italienerrådet, har spesielt inntrykk av at Lena har skikkelig kontroll! Veterinær er hun også :ahappy: Jeg ser på samme rase selv, men det er mye å sette seg inn i... Vurderer du italiener?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Vil anbefale å ta kontakt med Italienerrådet, har spesielt inntrykk av at Lena har skikkelig kontroll! Veterinær er hun også :ahappy: Jeg ser på samme rase selv, men det er mye å sette seg inn i... Vurderer du italiener?

Tusen takk for tips!

Kan ikke vurdere italiener seriøst helt ennå, jeg er ikke engang gammel nok til å ha egen hund, liksom...*prøver å sette inn smiley* Men de er jo supersjarmerende, og itillegg så er det jo bare gøy å kikke litt rundt og bli mer kjent med rasen og miljøet synes jeg *prøver å sette inn enda en smiley*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 4.3.2018 at 11:37 AM, sidnajse skrev:

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Lurer egentlig på det samme som sidnajse, flere som har tips eller råd å komme med her?:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 29.9.2018 at 12:03 AM, Sona said:

Her er noen bilder av skruen min:wub:Den mest inderlig kjærlige hunden jeg vet om :) (På godt og vondt det da, ikke alle som setter pris på den nærheten hele tiden).

Snapchat-992315831.jpg

Snapchat-1532952456.jpg

Snapchat-1094965402.jpg

IMG_20160825_153806.jpg

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Har hatt begge deler og det fungerte utmerket. Merk dog at mine whippets ikke var drittbikkjer, de hverken mobbet eller sprang ned mindre hunder. 

Sona over her nevner noe som er verdt å tenke på.. Italienere vil gjerne være nære/ oppå en ‘hele’ tiden. Det er ikke alle mennesker som takler den slags konstant nærhet like bra. Det kan høres koselig ut men det kan like gjerne oppleves som klengete og irriterende, hvis man ikke er av den ‘nære’ typen. 

Forøvrig er de absolutt ikke ‘veskehunder’, de er kjappe og løpsglade og med den benstammen er en god muskelmasse en ubetinget fordel tenker jeg. 

De fryser gjevnt over lett og er vinteren ens yndlingsårstid, ville jeg nok vurdert en annen rase. 

Det later til å være endel skral mentalitet ute og går..Ser litt for ofte at ig’er omtales som redde for folk/situasjoner. Rasen kan absolutt være reservert ja men det er IKKE det samme som pissredd for ‘alt og alle’ !

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Hun er så søt som hun ser ut? Snål og fin frøken. Klart du skal ha italiener, du skal jo researche seriøse oppdrettere på kontinentet så kan jeg importere fra samme senere hvis du er fornøyd?

Men joda, størrelsesforskjellen er jo noe å tenke på. Kanskje greiere hos deg siden den store er voksen og oppdratt. Min blundehund er 12-13kg og yngst, her har vi måttet skjerme italieneren iblant. De har stor glede av hverandre nå (han er snart 2 år) og leker masse innendørs. De leker lite sammen ute siden han er dårlig til å vise hensyn og fort løper henne ned, derfor vil hun sjeldent løpe om han er løs (han er nesten aldri løs pga. jakt). Med han i bånd og finvær, da løper hun ?

Nå kjenner jeg ikke whippetlynnet så godt, men har inntrykk av at italieneren er mer klengete og klovnete. Mer sprell innendørs i alle fall. Men kan forstå at det føles tryggere å velge whippet igjen, der vet du vel mer hva du kan forvente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, QUEST said:

Har hatt begge deler og det fungerte utmerket. Merk dog at mine whippets ikke var drittbikkjer, de hverken mobbet eller sprang ned mindre hunder. 

Sona over her nevner noe som er verdt å tenke på.. Italienere vil gjerne være nære/ oppå en ‘hele’ tiden. Det er ikke alle mennesker som takler den slags konstant nærhet like bra. Det kan høres koselig ut men det kan like gjerne oppleves som klengete og irriterende, hvis man ikke er av den ‘nære’ typen. 

Forøvrig er de absolutt ikke ‘veskehunder’, de er kjappe og løpsglade og med den benstammen er en god muskelmasse en ubetinget fordel tenker jeg. 

De fryser gjevnt over lett og er vinteren ens yndlingsårstid, ville jeg nok vurdert en annen rase. 

Det later til å være endel skral mentalitet ute og går..Ser litt for ofte at ig’er omtales som redde for folk/situasjoner. Rasen kan absolutt være reservert ja men det er IKKE det samme som pissredd for ‘alt og alle’ !

Er det lov å spørre hva slags oppdrett dine whippeter var fra? Og hvem du ville anbefalt nå om dagen? ? Kan gjerne ta det på PM dersom det blir dumt å skrive offentlig. Jeg kjenner at det å finne whippeter jeg liker er skikkelig vanskelig faktisk nå som jeg er mer «inni» rasen, det er nesten en av hovedgrunnene til at jeg heller mer mot italiener for tida.. Der vet jeg hvertfall hvem jeg ville hatt fra og hva slags type jeg IKKE vil ha. Nærhet kunne jeg faktisk gjerne tenkt meg litt mer av, synes whippeten min er litt vel selvstendig på det området ? han vil gjerne ligge i nærheten men har ikke noe særlig behov for å ligge inntil/oppå da han fort synes det blir for varmt... Jeg er verdens kaldeste menneske så forventet egentlig mer nærhet da jeg kjøpte mynde men kanskje jeg får prøve igjen med en italiener heller ? Har ingen ting imot å kle på, gjør mye heller det enn å ha en hund som peser seg gjennom hele sommeren her nede stakkar ? Tror nok jeg kunne trivdes godt med både en whippet til og italiener, vanskelig valg!

12 hours ago, Sona said:

Hun er så søt som hun ser ut? Snål og fin frøken. Klart du skal ha italiener, du skal jo researche seriøse oppdrettere på kontinentet så kan jeg importere fra samme senere hvis du er fornøyd?

Men joda, størrelsesforskjellen er jo noe å tenke på. Kanskje greiere hos deg siden den store er voksen og oppdratt. Min blundehund er 12-13kg og yngst, her har vi måttet skjerme italieneren iblant. De har stor glede av hverandre nå (han er snart 2 år) og leker masse innendørs. De leker lite sammen ute siden han er dårlig til å vise hensyn og fort løper henne ned, derfor vil hun sjeldent løpe om han er løs (han er nesten aldri løs pga. jakt). Med han i bånd og finvær, da løper hun ?

Nå kjenner jeg ikke whippetlynnet så godt, men har inntrykk av at italieneren er mer klengete og klovnete. Mer sprell innendørs i alle fall. Men kan forstå at det føles tryggere å velge whippet igjen, der vet du vel mer hva du kan forvente.

Er litt bekymret for at jeg skulle gått rundt og vært livredd for den knøttlille italieneren hver gang vi traff andre hunder ? Men har jo sett mange små hunder her nede som ser ut til å klare seg helt fint, så det skal jo være mulig ? hvordan er hun å ha med seg rundt? Tenker sånn i forhold til cafe og forelesninger, tror du en italiener vil kunne slå seg greit til ro i sånne situasjoner? Tenker det vil kunne være en fordel mtp at de vil være små nok til å ligge på fanget/et teppe/seng på benken ved siden av meg.. Whippeten er jo litt dum på det området synes jeg, for han er et komfortdyr men samtidig litt for stor til å sitte på fanget eller til at man kan ta med f.eks. senga hans. Så da blir det teppe på gulvet, noe han ikke alltid er så veldig fan av forståelig nok. Til gjengjeld er han tidenes kuleste og mest avslappa hund ift å være hjemme alene, så han er helt fint hjemme en arbeidsdag uten problem. Ligger opp ned i soffan og nyter livet ?

Har snakket med en kennel i Polen som jeg virkelig har godt inntrykk av og en svensk valpekjøper av dem som bare forsterket det inntrykket.. Vet de skal ha kull framover ? Da er det verre å finne noen som har oppdrett på whippet som gir samme nivå av godt inntrykk, er virkelig alltid et eller annet som trekker ned. Enten er det eksteriøret som går i det jeg synes er helt feil retning eller så er det problemer med temperament eller så er det manglende helsetesting...

 

EDIT: Glemte å ta med, men merker man mye forskjell på behov mellom en whippet og en italiener? Vil en italiener kunne henge med på det meste av det en whippet klarer eller vil de f.eks. ikke være spesielt stor fan av fjellturer, joggeturer o.l.? (Hundene løper løse) Snakker ikke kjempehøyt nivå i det hele tatt altså men pleier å løpe en 5,5 km rute på ganske nøyaktig en halvtime med whippeten en gang eller to i uka, er sånt for mye for en italiener? 

Endret av Lerkefuglen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Er litt bekymret for at jeg skulle gått rundt og vært livredd for den knøttlille italieneren hver gang vi traff andre hunder ? Men har jo sett mange små hunder her nede som ser ut til å klare seg helt fint, så det skal jo være mulig ? hvordan er hun å ha med seg rundt? Tenker sånn i forhold til cafe og forelesninger, tror du en italiener vil kunne slå seg greit til ro i sånne situasjoner? Tenker det vil kunne være en fordel mtp at de vil være små nok til å ligge på fanget/et teppe/seng på benken ved siden av meg.. Whippeten er jo litt dum på det området synes jeg, for han er et komfortdyr men samtidig litt for stor til å sitte på fanget eller til at man kan ta med f.eks. senga hans. Så da blir det teppe på gulvet, noe han ikke alltid er så veldig fan av forståelig nok. Til gjengjeld er han tidenes kuleste og mest avslappa hund ift å være hjemme alene, så han er helt fint hjemme en arbeidsdag uten problem. Ligger opp ned i soffan og nyter livet ?

Har snakket med en kennel i Polen som jeg virkelig har godt inntrykk av og en svensk valpekjøper av dem som bare forsterket det inntrykket.. Vet de skal ha kull framover ? Da er det verre å finne noen som har oppdrett på whippet som gir samme nivå av godt inntrykk, er virkelig alltid et eller annet som trekker ned. Enten er det eksteriøret som går i det jeg synes er helt feil retning eller så er det problemer med temperament eller så er det manglende helsetesting...

 

EDIT: Glemte å ta med, men merker man mye forskjell på behov mellom en whippet og en italiener? Vil en italiener kunne henge med på det meste av det en whippet klarer eller vil de f.eks. ikke være spesielt stor fan av fjellturer, joggeturer o.l.? (Hundene løper løse) Snakker ikke kjempehøyt nivå i det hele tatt altså men pleier å løpe en 5,5 km rute på ganske nøyaktig en halvtime med whippeten en gang eller to i uka, er sånt for mye for en italiener?

Min er ikke noe vanskelig å ha med seg rundt på buss osv., hun sitter gjerne på fanget eller i jakken. Roer seg fint :) Nå som voksen, på besøk hos andre er det litt hurrastemning først(spesielt dersom vi besøker noen hun anser som sine hjertevenner:wub:), før hun legger seg til å slappe av. Hvis hun får opp i sofaen altså, skal vi på besøk hos noen med hundefri sofa så tar jeg med seng fordi å ligge på hardgulvet gjør hun ikke. Jeg er skikkelig pingle på å bryte reglene og her til lands er det jo ikke lov til å ha med hund på campus, men har en venninne som har pleid å ta med sin italiener på skolen (mest ved gruppearbeid). I veske à la denne http://petshopgirls.no/index.php/reiseutstyr/city-carrier-hundeveske.html (akkurat den der var sinnsykt dyr men ser sååå god ut!) Eneste anledningen der hunden hennes er veskehund :ahappy: Italieneren er nok uslåelig på den biten der, stort sett enkle og greie å ha med seg. Har de det varmt og mykt, kanskje noe godt å tygge på og får henge med favorittmennesket sitt, så er livet ganske fint. Valper og unghunder har kanskje litt mer lopper i blodet, såklart. Hadde jeg bodd i et land med mer avslappa holdning til hunder så hadde nok min vært med på mer :) 

Helt ærlig, det som begrenser min italiener er noen ganger været, at hun har en liten misdannelse i ryggen som kan gi smerter og noen ganger meg :P Jeg kler godt på henne, men hun mistrives på tur dersom det er surt og pissregn eller hun må svømme i snø (ikke alle turstiene våre brøytes). Så lenge hun ikke fryser eller har vondt så går hun så langt som helst. Italieneren er en sporty hund! Ikke at det er en veldig krevende tur, men min har for eksempel vært med til Preikestolen, det er ikke noe problem. Tviler på at ukentlige joggeturer ville vært for mye :) Angående hvor mye mosjon de krever så vet jeg ikke helt, det er vel litt individuelt og litt hva man venner dem til, tenker jeg. Her har det pøsregnet mange dager på rad og vi har ikke vært sååå gira på turgåinga, så merker at hun er mer på og inviterer stadig til lek. Men tenker at du kan jo spørre litt hvordan foreldredyra er, hvor mye aktivitet de trives med?

Men joa, de er små. Man må tenke seg litt om. Aldri la uvitende folk eller barn bære valpen. Min kattevante kompis mistet den bitte lille valpen min i gulvet fra skulderhøyde fordi hjernen hans tydeligvis trodde hun var en katt og ville lande på beina. Det gikk bra, men det var bare flaks at hun kun fikk vondt og ble skremt. Aldri sette seg i sofaen uten å sjekke om det ligger et pinnedyr inntullet i teppene :P  Men de tåler mer enn man tror. Har mange ganger med hjertet i halsen sett min løpe fortfort, snuble og trille kråke, men hun spretter opp og løper videre. Ble noen skrubbsår i valpe- og ungdomstiden!

Hvilken kennel er det? :D Hvis du vil dele det da. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Sona said:

Min er ikke noe vanskelig å ha med seg rundt på buss osv., hun sitter gjerne på fanget eller i jakken. Roer seg fint :) Nå som voksen, på besøk hos andre er det litt hurrastemning først(spesielt dersom vi besøker noen hun anser som sine hjertevenner:wub:), før hun legger seg til å slappe av. Hvis hun får opp i sofaen altså, skal vi på besøk hos noen med hundefri sofa så tar jeg med seng fordi å ligge på hardgulvet gjør hun ikke. Jeg er skikkelig pingle på å bryte reglene og her til lands er det jo ikke lov til å ha med hund på campus, men har en venninne som har pleid å ta med sin italiener på skolen (mest ved gruppearbeid). I veske à la denne http://petshopgirls.no/index.php/reiseutstyr/city-carrier-hundeveske.html (akkurat den der var sinnsykt dyr men ser sååå god ut!) Eneste anledningen der hunden hennes er veskehund :ahappy: Italieneren er nok uslåelig på den biten der, stort sett enkle og greie å ha med seg. Har de det varmt og mykt, kanskje noe godt å tygge på og får henge med favorittmennesket sitt, så er livet ganske fint. Valper og unghunder har kanskje litt mer lopper i blodet, såklart. Hadde jeg bodd i et land med mer avslappa holdning til hunder så hadde nok min vært med på mer :) 

Helt ærlig, det som begrenser min italiener er noen ganger været, at hun har en liten misdannelse i ryggen som kan gi smerter og noen ganger meg :P Jeg kler godt på henne, men hun mistrives på tur dersom det er surt og pissregn eller hun må svømme i snø (ikke alle turstiene våre brøytes). Så lenge hun ikke fryser eller har vondt så går hun så langt som helst. Italieneren er en sporty hund! Ikke at det er en veldig krevende tur, men min har for eksempel vært med til Preikestolen, det er ikke noe problem. Tviler på at ukentlige joggeturer ville vært for mye :) Angående hvor mye mosjon de krever så vet jeg ikke helt, det er vel litt individuelt og litt hva man venner dem til, tenker jeg. Her har det pøsregnet mange dager på rad og vi har ikke vært sååå gira på turgåinga, så merker at hun er mer på og inviterer stadig til lek. Men tenker at du kan jo spørre litt hvordan foreldredyra er, hvor mye aktivitet de trives med?

Men joa, de er små. Man må tenke seg litt om. Aldri la uvitende folk eller barn bære valpen. Min kattevante kompis mistet den bitte lille valpen min i gulvet fra skulderhøyde fordi hjernen hans tydeligvis trodde hun var en katt og ville lande på beina. Det gikk bra, men det var bare flaks at hun kun fikk vondt og ble skremt. Aldri sette seg i sofaen uten å sjekke om det ligger et pinnedyr inntullet i teppene :P  Men de tåler mer enn man tror. Har mange ganger med hjertet i halsen sett min løpe fortfort, snuble og trille kråke, men hun spretter opp og løper videre. Ble noen skrubbsår i valpe- og ungdomstiden!

Hvilken kennel er det? :D Hvis du vil dele det da. 

Dette høres bra ut ? Herregud det kløøør i fingrene etter valp for tida, litt sykt ettersom jeg klart husker at jeg sverget «aldri mer» da han jeg har nå var på sitt verste ? Er de så vanskelige å få renslige som det man hører? Tror nok jeg ender på tispe, er det problemer med markering på de og eller gjelder det problemet mest bare hos hannhundene? Kjenner det som stopper meg mest for tida egentlig bare er reisekostnadene, det er helt latterlig dyrt å fly Budapest-Tromsø ? Har planer om å snakke litt med noen av de jeg kjenner her nede som må mellomlande med mer enn en hund og høre hvordan de synes det er og om de synes økonomien går greit rundt eller om det blir veldig trangt... 

Er Chartbeat i Polen jeg har hatt litt kontakt med, men skulle gjerne truffet de først så kanskje jeg skal se på mulighetene for det framover ☺️ Godt tips det der med å spørre ang aktivitetsnivå på foreldre, det skal jeg gjøre! De bruker jo hundene sine i lc så har egentlig følelsen av at de er relativt robuste hvertfall ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.10.2018 at 11:00 AM, Lerkefuglen skrev:

Dette høres bra ut ? Herregud det kløøør i fingrene etter valp for tida, litt sykt ettersom jeg klart husker at jeg sverget «aldri mer» da han jeg har nå var på sitt verste ? Er de så vanskelige å få renslige som det man hører? Tror nok jeg ender på tispe, er det problemer med markering på de og eller gjelder det problemet mest bare hos hannhundene? Kjenner det som stopper meg mest for tida egentlig bare er reisekostnadene, det er helt latterlig dyrt å fly Budapest-Tromsø ? Har planer om å snakke litt med noen av de jeg kjenner her nede som må mellomlande med mer enn en hund og høre hvordan de synes det er og om de synes økonomien går greit rundt eller om det blir veldig trangt... 

Er Chartbeat i Polen jeg har hatt litt kontakt med, men skulle gjerne truffet de først så kanskje jeg skal se på mulighetene for det framover ☺️ Godt tips det der med å spørre ang aktivitetsnivå på foreldre, det skal jeg gjøre! De bruker jo hundene sine i lc så har egentlig følelsen av at de er relativt robuste hvertfall ?

Tja, noen blir jo fort renslige. Men min IM tok lenger tid enn blundehunden i alle fall. Hun var vel 8-9mnd før jeg følte jeg kunne stole på henne. Hun sa ifra om at hun måtte ut før det, men om ikke jeg fulgte med så hadde hun ikke alltid tid til å vente på at jeg skulle oppdage at hun stod og ville ut. Så her hjalp det å ta henne ut jevnlig også etter at hun ble så stor at hun begynte å skjønne det, fordi når hun selv spurte om å få gå ut så hastet det allerede :P Har inntrykk av at det for mange tar "lang" tid sammenlignet med en del andre raser (selv om mange påstår det kun handler om hvor flink eier er til å trene på dette, "min vintervalp ble sååå fort renslig for jeg trente masse på det!"). Når folk som har hatt mange valper av andre raser likevel sliter med å få valpen husren, da føler jeg at det kanskje har litt med rasen å gjøre også, ikke bare metodene. Kanskje det har med blærekapasitet å gjøre, kanskje det har med surt vær og tynn liten kropp å gjøre, dårlige signaler, jeg vet ikke. Har hørt om få tisper som markerer innendørs, men de fins nok. Derimot virker det som om det er ganske vanlig at hannhundene markerer innendørs, har ikke sett noen statistikk på det men det er såpass vanlig at jeg aldri skal ha italienerhanne (dessverre) fordi jeg hater det :P For all del, mange lever greit med det, de bare putter bellyband eller bleier på.

Akkurat økonomi er jo et viktig punkt, forstår det :) Får kanskje ikke ha hund i kabin Budapest-Tromsø? Det er jo en billig hund å fôre på i alle fall :P 

Moro da, Chartbeat gir et godt inntrykk på hjemmesiden i alle fall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sona said:

Tja, noen blir jo fort renslige. Men min IM tok lenger tid enn blundehunden i alle fall. Hun var vel 8-9mnd før jeg følte jeg kunne stole på henne. Hun sa ifra om at hun måtte ut før det, men om ikke jeg fulgte med så hadde hun ikke alltid tid til å vente på at jeg skulle oppdage at hun stod og ville ut. Så her hjalp det å ta henne ut jevnlig også etter at hun ble så stor at hun begynte å skjønne det, fordi når hun selv spurte om å få gå ut så hastet det allerede :P Har inntrykk av at det for mange tar "lang" tid sammenlignet med en del andre raser (selv om mange påstår det kun handler om hvor flink eier er til å trene på dette, "min vintervalp ble sååå fort renslig for jeg trente masse på det!"). Når folk som har hatt mange valper av andre raser likevel sliter med å få valpen husren, da føler jeg at det kanskje har litt med rasen å gjøre også, ikke bare metodene. Kanskje det har med blærekapasitet å gjøre, kanskje det har med surt vær og tynn liten kropp å gjøre, dårlige signaler, jeg vet ikke. Har hørt om få tisper som markerer innendørs, men de fins nok. Derimot virker det som om det er ganske vanlig at hannhundene markerer innendørs, har ikke sett noen statistikk på det men det er såpass vanlig at jeg aldri skal ha italienerhanne (dessverre) fordi jeg hater det :P For all del, mange lever greit med det, de bare putter bellyband eller bleier på.

Akkurat økonomi er jo et viktig punkt, forstår det :) Får kanskje ikke ha hund i kabin Budapest-Tromsø? Det er jo en billig hund å fôre på i alle fall :P 

Moro da, Chartbeat gir et godt inntrykk på hjemmesiden i alle fall :) 

Hahah mener whippeten jeg har nå var 10-11 måneder før han virkelig skjønte dette med tissing UTE ? Han tenkte rett og slett ikke så mye og var en ekstremt travel valp, så han koblet det ikke helt før da. Men har en følelse av at neste valpetid vil bli bedre, lærte myyyyeee av forrige gang ? Skal nok overleve en runde til selv om akkurat dotrening ikke er det jeg gleder meg mest til! Bellyband og bleie er ikke egentlig noe alternativ for meg så tar heller ikke sjansen på hannhund. Bodde med miniatyrhanne noen mnd i sommer og fikk oppleve markering/skvetting inne, aldri i livet om jeg vil ha en sånn sier jeg bare ? 

Til hverdags hadde det nok gått helt fint, de er jo ikke akkurat dyre i drift som du sier ? Forsikring og veterinær er heller ikke dyrt her nede, det er bare disse flybillettene hjem som faktisk er helt vanvittige. Må nok tygge litt på det... De får ikke være i kabinen nei, med mindre det viser seg at jeg faktisk sparer på å fly SAS. Det er egentlig noe jeg tenkte å sjekke ut nå uansett ettersom jeg ikke får bestille gjennomgående flyvning med Norwegian når jeg har med hund ? eneste er at med SAS så blir det minst en mellomlanding til og man må ringe inn etter at flybillettene er bestilt for å høre om de har mulighet til å ta med hunden.. stress!! Herregud så enkelt det hadde vært å bo på Østlandet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.10.2018 at 11:53 PM, Lerkefuglen skrev:

Hahah mener whippeten jeg har nå var 10-11 måneder før han virkelig skjønte dette med tissing UTE ? Han tenkte rett og slett ikke så mye og var en ekstremt travel valp, så han koblet det ikke helt før da. Men har en følelse av at neste valpetid vil bli bedre, lærte myyyyeee av forrige gang ? Skal nok overleve en runde til selv om akkurat dotrening ikke er det jeg gleder meg mest til! Bellyband og bleie er ikke egentlig noe alternativ for meg så tar heller ikke sjansen på hannhund. Bodde med miniatyrhanne noen mnd i sommer og fikk oppleve markering/skvetting inne, aldri i livet om jeg vil ha en sånn sier jeg bare ? 

Til hverdags hadde det nok gått helt fint, de er jo ikke akkurat dyre i drift som du sier ? Forsikring og veterinær er heller ikke dyrt her nede, det er bare disse flybillettene hjem som faktisk er helt vanvittige. Må nok tygge litt på det... De får ikke være i kabinen nei, med mindre det viser seg at jeg faktisk sparer på å fly SAS. Det er egentlig noe jeg tenkte å sjekke ut nå uansett ettersom jeg ikke får bestille gjennomgående flyvning med Norwegian når jeg har med hund ? eneste er at med SAS så blir det minst en mellomlanding til og man må ringe inn etter at flybillettene er bestilt for å høre om de har mulighet til å ta med hunden.. stress!! Herregud så enkelt det hadde vært å bo på Østlandet ?

Har du forsøkt å finne reisen via widerøe? Der kan man legge inn hund i bestillingen selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...