Jump to content
Hundesonen.no

Dere som eier små hunder, er dere bekymret for dem?

Recommended Posts

Ja, jeg er selv veldig nøye med hvem Nitro får leke med. De må tåle litt. Han er veldig grei med hunder, men han er stor og klønete og veldig ivrig. Vips så kommer det en stor labb deisende, og da er det ikke akkurat en chi som bør stå der..

Han kan snuse på små hunder i bånd, men løs er det kun medium og opp. Der er Chanti mer anvendelig, for hun tilpasser seg fint størrelsene på hundene. Hun bodde sammen med flere Dverg Pinchere og kom veldig godt overens med dem. Men hun hilser ikke i bånd, men kun løs.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hun sparker ganske godt i fra, hun derre Tinka, bare så det er sagt... :whistle:

Veldig sant det :aww: Hun er for det meste veldig snill og god, men hun kan jammen bli sur den dama der også :lol:

Har hørt rykter om det der, ja :rolleyes2:

Men jeg tror hun har glemt det. I dag har vi underholdt oss selv med å daske Fibi på snuten i en ti-minutters tid, og den altetende hunden sier ingenting til den tispeetende hunden. Jaja, like barn leker best :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er mer redd for den store enn den lille. :P Hvis den store havner i bråk blir det rimelig voldsomt, og lett farlig for både ham, motstander og omgivelser. Men det kanskje muligens både med alder og hvor mye jeg kjenner/stoler på hunden å gjøre. Har aldri vært redd for at Odin skulle bli angrepet sånn sett, med unntak av forhåndsreglene vi har tatt ifbm. fryktaggresjonen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Når man møter hunder man ser eier sliter med å holde, da har man vel et forvarsel? Hunder som ryker bånd ol på trening gir da plenty signaler de også, stress, stive blikk, følger med på andre hunder istedenfor å ha kontakt med fører? osv osv. Jeg utviklet radar sammen i årene med Gubben, ikke bare i forhold til hunder i seg selv, men lyder rundt, foran og bak meg, for TENK om det var en hund der.. Nå går det automatisk, selv om jeg nå har verdens greieste hund, og folk som går sammen med meg blir like forbausa hver gang jeg kommenterer "usynlige" folk, dyr eller hunder på lang avstand. *ler*

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Det er akkurat det Aiko prøver å få de hylende valpene/mindre hundene til å forstå også. :icon_redface: "Hold kjeft, så går jeg av deg!"

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Når man møter hunder man ser eier sliter med å holde, da har man vel et forvarsel? Hunder som ryker bånd ol på trening gir da plenty signaler de også, stress, stive blikk, følger med på andre hunder istedenfor å ha kontakt med fører? osv osv. Jeg utviklet radar sammen i årene med Gubben, ikke bare i forhold til hunder i seg selv, men lyder rundt, foran og bak meg, for TENK om det var en hund der.. Nå går det automatisk, selv om jeg nå har verdens greieste hund, og folk som går sammen med meg blir like forbausa hver gang jeg kommenterer "usynlige" folk, dyr eller hunder på lang avstand. *ler*

Min forrige hund la seg ned uten en lyd, hele livet! Og avbrøt på den måten mye bråk, men jeg så på han som en perfekt "leder"hund. Han kunne avbryte andre hunders krangling på et øyeblikk.. Så jeg så på han som svært selvsikker og "cool", og som visste hva han skulle gjøre for å roe ned andre hunder. Tolket jeg egentlig han riktig?

Samtidig, den radaren har jeg også utviklet! Ser hunder som ingen andre (utenom samboer, som har samme radar) ser :lol:

Det jeg som regel gjør når jeg ser det er noen som sliter med en utagerende hund, er rett og slett å ta en annen vei.. Ikke nødvendigvis for min del, men for den imøtekommende eiers del. Jeg har sett ei som måtte stille seg bak et tre og klamre seg fast med båndet snurpa rundt hånden (en berner sennen, så mye styrke der) og jeg tror hun hadde rimelig vondt etterpå! Så etter det har jeg faktisk begynt å tenke litt på menneskene bak hunden, jeg synes jo det er slitsomt med to på henholdsvis 5 og 6 kg som utagerer av ulike grunner, så hvordan det må være for noen med 30,40,50 kg, det kan jeg bare ikke forestille meg!

Forøvrig er Shensi en sånn hund som legger seg ned og hyyyyyler, det kobler jeg til at hun virkelig ikke takler settingen, og dermed slipper hun frislipp med andre hunder (med mindre jeg kjenner dem og vet de er greie) og jeg tillater aldri andre hunder å knuffe med henne! Hun er søt lell da, når hun brøler mot en hund, så brøler den tilbake og da kan man nesten se hun tenker "lalalala, jeg eksisterer ikke, ikke se meg, lalalalala, mamma se såååå fin kontakt jeg har da!" :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Å underkaste seg demper alle hunder som er friske i nøtta, ergo gidder de ikke bråke. En kul og selvsikker hund legger seg ikke ned, som regel er et blikk nok til å få de andre til å kutte ut. Men, det er mulig han brukte underkastelse fordi det var lettest for andre å forstå? Så lenge det fungerte, er ikke årsaken så viktig :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mange missforstår greia med "dominante flokkledere". En god dominant hund har ikke behov for å bråke, for den er så sikker på seg selv at det holder med et blikk eller en kroppsholdning. Agressjon og dominans er ikke nødvendigvis det samme.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Å underkaste seg demper alle hunder som er friske i nøtta, ergo gidder de ikke bråke. En kul og selvsikker hund legger seg ikke ned, som regel er et blikk nok til å få de andre til å kutte ut. Men, det er mulig han brukte underkastelse fordi det var lettest for andre å forstå? Så lenge det fungerte, er ikke årsaken så viktig :D

True that! :lol: Det funket fjell for han hvertfall! Kanskje han egentlig var en skikkelig pyse, men som virket selvsikker og kul, fordi alle ga seg! Forøvrig kunne han bare gi et blikk når to hunder bråket, eller begynne å fjolle rundt, så var det fred igjen! søting altså :wub: Han var litt peace and love rett og slett!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei, jeg går ikke rundt å er redd for den minste hunden. Det ville vært et veldig stressende og bekymringsfullt hundehold synes jeg. Hun er en hund på lik linje med to andre større hundene jeg har, og behandles sånn også. Noe veldig mange jeg treffer på mener er slemt gjort. Hun vet å passe seg og er ikke interessert i å leke med store hunder med vilter lek annet enn de to hun bor med.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er enig,men Zara ble bitt av en staffe da hun var 12uker gammel,og knakk kinnbeinet. Hunden som beit var bare 1år,og det er ikke normalt å ta en liten valp på 3måneder så hardt,uten å vise noe tegn til agressjon på forrhånd.(Hun viste dempende signaler da hun kom i mot,hilste pent og så bare bet hun tak i tryne til Zara) Og jeg har truffet mange bråkete og ustabile staffer,så da tenker man det liksom litt automatisk.

Når det gjelder alle andre hunder vi møter så ser jeg an individene. Ofte er de største hundene de som er roligst og behagelige.

Så det at hun blei bitt av en ustabil staffe - vil si at de fleste staffer i dine øyne er ustabil og "farlig"? Jeg skjønner at du har hatt en dårlig episode med èn staff eller to. Men vær så grei, ikke la det gå ut over inntrykket ditt for rasen.

Min hund har blitt bitt av ustabil dachs, og DSG - men jeg stigmatiserer ikke alle dachshunder og DSG som ustabil. Hvert enkelt individ er forskjellig... Uansett rase - liten eller stor, muskuløs eller ikke, korthåret eller langhåret.... De er like forskjellige som oss mennesker.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når jeg hadde miniatyr så var jeg ikke redd for det.. jeg ville dødd for å beskytte hundene mine så at en fremmed aggressiv hund skulle komme så nærme Wilma at den fikk tatt henne var var ikke i tankene mine engang. jeg var mer redd for at hu skulle skade seg i lek osv.. og det skjedde selvfølgelig .. 3 brudd i samme fot

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så det at hun blei bitt av en ustabil staffe - vil si at de fleste staffer i dine øyne er ustabil og "farlig"? Jeg skjønner at du har hatt en dårlig episode med èn staff eller to. Men vær så grei, ikke la det gå ut over inntrykket ditt for rasen.

Min hund har blitt bitt av ustabil dachs, og DSG - men jeg stigmatiserer ikke alle dachshunder og DSG som ustabil. Hvert enkelt individ er forskjellig... Uansett rase - liten eller stor, muskuløs eller ikke, korthåret eller langhåret.... De er like forskjellige som oss mennesker.

Har man hatt en ubehagelig opplevelse med en rase, så har det veldig lett for å sitte i, det er helt naturlig det. Både hos mennesker og dyr. Jeg har også møtt mange staffer jeg ikke liker oppførselen til, men jeg er enda mer skeptisk til individer jeg ikke kjenner av den rasen jeg har hatt i 12 år (JRT). Jeg vet at ikke alle er sånn, min er ikke sånn, men mange nok er sånn til at jeg holder hundene mine unna til jeg vet mer. Det er ikke min fordom, det er min erfaring.

Det samme med min andre rase (Groenendael). Jeg har full forståelse for at mange er skeptisk til den rasen, selv om min siste Groenendael var en Ferdinand, så var min første direkte ustabil og aggressiv mot andre hunder. Noen raser fyrer lettere, enkelt og greit, og har man valgt en sånn rase så kan man faktisk ikke vente at alle folk skal skjønne helt automatisk at din hund er snill.

Forøvrig har jeg en hunderase jeg har fordommer mot, og det er mot Pappilons. De biter.

Jeg vet at de fleste ikke gjør det, men jeg møte 4 stk i barndommen som alle beit meg, så den rasen er jeg faktisk redd. Fornuften sier meg at de ikke får skadet meg og at sannsynligheten for å bli bitt av feks Blondie er svinnende liten, men jeg har ikke tatt på en Pappilon siden jeg var 8 år.

Phalene er greit.

Jeg har faktisk klappet en Phalene som hadde Pappilonslektningen sin med på tur (tror de var søsken faktisk, husker ikke helt), men hver gang Pappilonen nærmet seg dro jeg til meg fingrene mine. Det er irrasjonelt og en fordom. Å være skeptisk til å slippe hunden din bort til fremmede individer av en rase den har blitt angrepet av og man i tillegg har hatt flere ubehagelige opplevelser med, er ikke fordom - det er sunn fornuft mener jeg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Er ikke det litt situasjonsbetinget? Jeg har to eksempler, en gang Nitro skulle hilse på en malamute hann (første og siste gang for å si det sånn) Da la han seg ned og underdannet seg for han da han kom bort til han, ikke noe lyd. Da fløy malamuten på han og la seg over han, og da begynte Nitro og hyle og tisse seg ut. Jeg opplevde dette som sterk frykt. Han ble også redd denne hunden i ettertid.

Et annet eksempel var en leonberger som slet båndet og fløy da rett på Nitro som stod et stykke unna. Nitro var bundet i et tre og han prøvde å flykte unna og løp rundt treet til båndet ble så kort at han hengte seg fast og kom seg ingen vei. Leonbergeren satte tenna i baken på han, og Nitro hylte og skrek. Også dette oppfattet jeg som redsel, også muligens smerte.

Ellers når han møte hunder som han underkaset seg for, legger han seg ned, viser tenner/smiler, slikker og er veldig ivrig og pågående, Ja nesten virker mer smiskete på den måten.

Og når folk sier: en dominant hun har ikke behov for å bråke/vise seg. Hva når denne hunden møter en likesinnet? Vil de da stå å stirre hverandre i senk? Tror ikke det, Jeg tror mange må vise seg litt ekstra for å oppdrettholde"makten" hvis den blir truet. En hund som er dominant, vil jo ønske å fortsette å være det, og da sliter den når den møter en som tenker på akkurat samme måten. Eller vil begge to være like dominant, hver for seg, også sammen?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Redsel og underkastelse er IKKE det samme! En som underkaster seg gir seg helt over, selv om den er redd vil den ta det som kommer uten protester. Smisking er heller ikke underkastelse, da viser hunden at den er svakere, men sier samtidig vær så snill å ikke vær slem" ergo har den fortsatt egenvilje, om man kan si det sånn. Når en hund viser tydelig redsel kan det trigge den andre hunden ennå mer, da angriperen "vet" den har overtaket. En usikker hund vil få mer "mot" :hey, den andre er jo reddere enn meg, nå skal jeg jammen ta den godt ja.

To ekte dominante hunder driter i hverandre, så sant det ikke er ressurser å sloss om. De kan nok vise litt hale og høyt hode, men å skulle ta den andre er de ikke int i til vanlig, nei. Hvorfor det, de har jo hverken rang, mat eller tisper å sloss om?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så det at hun blei bitt av en ustabil staffe - vil si at de fleste staffer i dine øyne er ustabil og "farlig"? Jeg skjønner at du har hatt en dårlig episode med èn staff eller to. Men vær så grei, ikke la det gå ut over inntrykket ditt for rasen.

Min hund har blitt bitt av ustabil dachs, og DSG - men jeg stigmatiserer ikke alle dachshunder og DSG som ustabil. Hvert enkelt individ er forskjellig... Uansett rase - liten eller stor, muskuløs eller ikke, korthåret eller langhåret.... De er like forskjellige som oss mennesker.

Med fare for å gjøre dette til enda en rasediskusjon: De fleste staffer er i mine øyne glade, rare og fantastiske familiehunder, og det til tross for ekstremt mange kjipe episoder ikke bare med mine hunder i møtet med staffer, men også andre, observerte situasjoner. Men jeg synes det blir for dumt når absolutt ALLE staff-eiere skal dra den der individ-regla, for det må da være mulig å innse at den rasen er lettanntennelig, har utstrakt grad av samkjønnsaggresjon og i grunn og bunn leker best med sine egne, da de ikke gir noen "normale" tegn i forkant før de plutselig sitter i skinnet på en annen?

Jeg sier ikke engang at det er noe feil i det, jeg har også en rase som oppfører seg noget spesielt til tider, hehe, men det tar jeg i det minste ansvar for, og innser og innrømmer at det ikke passer så supert for alle shibaer å løpe løse med alle andre raser eller med hunder av samme kjønn. (Eller som er mindre enn dem, som løper fortere og vekker jaktinstinktet, som stirrer på dem, som ikke legger seg ned, som hyler osv osv :whistle: ).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er faktisk redd for at min hund skal skade de små. Jeg er enda mer redd de sterke små... Sorry Charliotte, men jeg er veldig skeptisk til staffer, spesielt hannhunder. Det går noen i parken og de er slettes ikke trivelige. Det er en som jeg tør å la Asti gå bort til den er bare søt og god. Greia mi er at jeg VET at jeg har en større hund og jeg VET han kan skade den "lille" muskelbunten om det skulle bli bråk. Nå er A en veldig trivelig hund som går vekk fra trøbbel når det kommer til store hunder, men jeg har sett tendensene til at han kan finne på å egle til bråk med de små sterke typene. Så de sterke små, som jrt, dansksvensk, +++ de får han IKKE gå bort til. De er for sterke i hodet og for små i kroppen til å havne i bråk med en sch.

A ble forøvrig jagd av jorde i går av en chi *ler* Stakkars store hunden min.

Som Loke har jeg blitt tygd på gjentatte ganger av cavalier, og jeg er den dag i dag, veldig skeptisk til den rasen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vet ikke helt om min bøllegjeng faller i kategorien små, men siden gj.snittsvekta dems er 9 kg, så er de vel ganske små :P Jeg går ikke rundt og er redd for at de skal bli angrepet av store hunder nei. Nå har ikke vi så mange hunder i nærheten her jeg bor, men er jo støtt og stadig nedover hos foreldrene mine og går mye tur på skauen (krokskogen), uten å tenke på det. Den eneste angrepssituasjonen jeg har opplevd var når Birk var 6-7 mnd og ble angrepet av en løs dvergpuddel. Har møtt på en del hara (jase som det heter her)- og fuglebikkjer på skauen, men med en gang Birk sier "BØ", snur de og går en annen vei. Birk kan til tider være relativ ypp, men dette er jeg jo svært klar over, så jeg ber han om å oppføre seg når vi møter løse bikkjer på tur, og det har gått fint til nå :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gå rundt å være redd for slike ting. Skal ikke min hund få være hund for at den er liten?

Jeg lar ikke valpene leke med valper av store raser, utover det begrenser jeg ingenting. Å grunnen til at mine valper ikke får leke med valper som er større, er at valper ofte har problemer med å styre seg, å dermed kan det fort ende i skade. De voksne klarer seg selv.

Edit: Jeg orker ikke gå å være redd for noe som KAN skje. Jeg ser selvfølgelig ann situasjonen.

Enig!

Jeg begrenser ikke valpens lek med voksne hunder, en ser det jo hvis den andre blir for voldsom, hvis en ikke trekker seg da, så kan jeg bryte inn, men har ikke behøvd å gjøre det ennå! Aro er også ganske flink til å si i fra hvis det blir for mye, han trekker seg, eller "tjaser" (snapper/bjeffer/knurrer) når det blir for mye.

Hvis en hund som er løs kommer løpende, tror jeg at jeg hadde skjermet hunden min så mye som mulig uansett str på egen hund..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nope, kan jeg aldri husket at jeg har vært.. kanskje litt da han var helt "fresh" pup (første måneden), men virker som om han gjør seg godt forstått og er flink å bruke språket om det blir "for voldsomt" i lek etc, og jeg er ganske sikker på at han tror han er 20kg større en hva som egentlig er realiteten.. han leker best med - og "liker" best større hunder. Og om det blir "bøllete" klarer han som regel å smette seg bort - han kan være sinnsykt rask når det gjelder. Hadde en incident med en liten kraftig staffehann (rase kun nevnt for å få frem str forskjellen - synes staffer er knallkjekke hunder:) ) en gang - som røyk på han idet han var i hilsesituasjon med en irsk ulvehund - da klarte han fin-fint å ordne opp selv uten å være ufin -selv om han kun var max 5kg den gang... Jeg er mer skeptisk med småhunder faktisk.. Og har fått et litt dømmende syn på småhunder som kommer i flexibånd... DA kan jeg bli litt bekymret og fjerner oss ganske kjapt ...Kun av dårlige erfaringer..

Edit; legger til : om det kommer en løs hund løpende om min er i bånd - har jeg bare sluppert båndet og "forbredt" han litt på at "Se hvem som kommer der" (om han ikke har fått med seg at det kommer noe) - og trukket meg fint vekk...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Redsel og underkastelse er IKKE det samme! En som underkaster seg gir seg helt over, selv om den er redd vil den ta det som kommer uten protester. Smisking er heller ikke underkastelse, da viser hunden at den er svakere, men sier samtidig vær så snill å ikke vær slem" ergo har den fortsatt egenvilje, om man kan si det sånn. Når en hund viser tydelig redsel kan det trigge den andre hunden ennå mer, da angriperen "vet" den har overtaket. En usikker hund vil få mer "mot" :hey, den andre er jo reddere enn meg, nå skal jeg jammen ta den godt ja.

Ja det høres litt typisk Nitro ut. Smisking og vær snill med meg, men etterhvert blir han mer og mer "seg selv".

At hunder tar redde hunder hardere høres helt høl i hodet ut. (altså sier ikke at det er en feil påstand) Mine hunder har ALLTID vist mye mer forsiktighet rundt hunder som har vært tydelig redde. (type :HYYYL hvis de kommer for nært) Og prøver å dempe dem. Hadde min hund ikke vist noe hensyn til en livredd hund, og banket den opp, ja da vet jeg ikke om jeg ville hatt den mer.. Hvor vanlig er egentlig dette? At hunder banker opp redde hunder? Gjelder dette kun hunder som selv har lav selvtillit?

Share this post


Link to post
Share on other sites

At hunder tar redde hunder hardere høres helt høl i hodet ut. (altså sier ikke at det er en feil påstand) Mine hunder har ALLTID vist mye mer forsiktighet rundt hunder som har vært tydelig redde. (type :HYYYL hvis de kommer for nært) Og prøver å dempe dem. Hadde min hund ikke vist noe hensyn til en livredd hund, og banket den opp, ja da vet jeg ikke om jeg ville hatt den mer.. Hvor vanlig er egentlig dette? At hunder banker opp redde hunder? Gjelder dette kun hunder som selv har lav selvtillit?

Aiko er en dominant, men rettferdig tispe. Hun vil ikke ha noe tull. Dersom hun får en ivrig hund (vanligvis ynge tisper) oppi trynet som ikke tar hennes signaler om å ikke ta kontakt med henne (type snur hodet vekk, lager en lyd, lager en lyd med leppa, snapper etter), vil hun prøve å roe ned hunden ved å stå over den. Hun lager en dyp romlelyd fra magen, ser ut i lufta mens hun står over hunden og slipper opp idet hunden slapper av og er stille. Driver den og smisker og åmer seg på bakken mens den lager lyd, venter hun, og eskalerer gjerne lyden for å overdøve den andre. Dersom hunden derimot hyler og bærer seg, trigges også jakta, og hun blir enda mer opptatt av å få den til å vær rolig og stille.

Dette vil jeg ikke si er å banke opp hunder, da hun selvsagt ikke biter, men prøver å roe ned. Jeg tviler på at hun hadde gjort dette om hun hadde dårlig sjøltillit, og dette er selvsagt uansett ikke noe hun får lov til å gjøre med hunder over en lav sko. Hun gjør det med Imouto, har gjort det med Villa til Marianne (Carolines Villa) og et par andre hunder. Alle sammen går kjempefint sammen.

Det blir dermed for enkelt å si at en hund som "herser" med andre er usympatisk og umulig å ha i hus. (Aiko har en del andre ting som gjør at hun er litt usympatisk til tider, hehe, men det at hun vil ha ro og orden i flokken, har jeg full forståelse for). Vi går feks ofte turer med usikre og dårlig miljøtrente hunder, nettopp fordi Aiko er en oase av ro og orden, og overhodet ikke bryr seg om andre hunder så lenge de ikke maser oppi trynet hennes. (Dette er selvsagt sett bort i fra jaktinstinktet, men hun er heller aldri løs sammen med små, sprintete hunder). Broren hennes er av "føre var"-typen, og vil heller jage alle unna enn å finne ut om de kanskje er ålreite. Han får en sjøltillitsboost av redde hunder, og er av typen som ville banka opp de som blir engstelige om han hadde fått sjansen. Når vi er ute på tur, utgjør de røde farer frontlinja og er velkomstkommite for møtende hunder, mens Mio går i stor sirkel rundt. Det hadde vi selvsagt aldri kunnet gjøre dersom Aiko blei ansett for å være en farlig og aggressiv hund fordi hun innimellom disiplinerer overivrige tisper.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hunder som går etter svakere individer har jo mentale brister, feks fryktaggressjon. Normale, friske hunder demper redde hunder, eller holder seg unna.

Normale hunder har heller ikke behov for å banke andre, nå snakker vi om voksne individer. Unghunder kan godt være mentalt stødige, men de har testperioder og kan derfor være frekke, slemme, bøllete osv. Da er det opp til eier å korrigere og vise hva som er rett, sammen med andre stødige voksne hunder.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker ikke så mye over det. Jeg ser an hundene vi møter, og jeg ser an lille basenjien. Basenjien blåser egentlig i andre hunder sånn sett, for han ser ikke ut til å ha et så stort behov for å hilse på andre hunder. Og OM det skulle skje noe, så er det bare å plukke ham opp hvis jeg rekker å reagere, og heller ta støyten selv, og heller slippe han avgårde, selv om jeg tviler på at lille basenjien faktisk vil løpe sin vei.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.
    • Tusen takk for gode svar!  Jeg setter stor pris på det!  Takk til @Julie123 for påminnelsen om at puddel kan ha jaktinstinkt. Det skal jeg undersøke godt når jeg ser på oppdrettere. 
    • Hei! Vi er et par som har lyst på hund av rasen border collie. Vi har erfaring med puddel, st. Bernard, svensk lapphund og corgi. Vi har passet flere, men her listet vi bare de vi har tilbrunget mer enn 1 hverdag med. Med den siste hunden vår gikk vi omtrent to timer tur tilsammen (15 min morgenen og kveld, 40 min tur, 1 t tur). For neste hund ønsker vi en som kan gå enda lenger og jeg ønsker å strekke det til omtrent 4 timer. En to timers tur fra meg, 1 halvtime kveld og morgentur og 1 t tur fra samboer (det kan være han sløyfer det noen dager) Vi ønsker også å drive med agility, spor, lydighet, kløv og kickbike. Har noen erfaringer med dette? Hvor mye vekt kan en BC bære/trekke?  Er border collie den rette rasen for oss? 
    • Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising. Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk. Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel... Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere. Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.
    • Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

      Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

       
  • Nylig opprettede emner

×