Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ville du hedret hunden etter døden?


Recommended Posts

Skrevet

Førstemann kremerte vi, og urnen hans er under jorden på toppen av trappa i hagen der han alltid pleide å ligge, der ligger også nummer to sin urne nå...

Skrevet

Bonzo og Sari er begravd side om side, på mine foreldres gård. På et sted de elsket å løpe, og med nydelig utsikt over vannet. Jeg går av og til dit med Rina, og nyter å se henne løpe og kose seg der, slik de to andre gjorde. Sari ble lagt på saueskinnet sitt og begravd med favorittleken sin, en apekatt, og pipedyret min søster prøvde å kalle henne inn med da ulykken skjedden :cry:

Saris lekekasse står fremdeles ganske urørt, jeg får meg ikke helt til å kaste lekene hennes, Rina har fått de som var hele. Resten får ligge i kassen inntil videre.

Rina har også arvet Saris halsbånd og kobbel.

Det eneste spesielle jeg har fått, er et smykke i glass, med Saris hode brent inn i glasset. Det fikk jeg av oppdretteren hennes, som minne og takk for at Sari fikk komme til meg :cry:

Skrevet

For meg er hunden borte når den dør, det øyeblikket når øynene er døde og de ikke puster lenger, da er sjela borte, og bare skallet som er igjen, så jeg hedrer mine ved å minnes de og ha bilder av de.

2 er levert til felles kremering, 1 er levert inn til et forskningsprosjekt på NVH. For meg føltes det meningsfullt at han kanskje kan være med på å oppklare en gåte, men jeg ønsker jo også at min kropp "gjenbrukes" når jeg er død, enten pga organdonasjon (hvilket jeg tviler på, i og med at jeg stapper kroppen full av gift), eller til medisinske studier (ja, jeg har snakket med mine nærmeste om det).

Skrevet

Gjenlevende hunder får arve bånd og annet utstyr, bare bra at tingene blir brukt og ikke kastet.Tar separat kremering uten urne. Asken blir strødd på steder akkurat den hunden elsket å oppholde seg - med badeglade labradorer blir den helst strødd på et vann. Ellers ingen lys, urner i bokhyllen eller andre minneopplegg, bare minner og bilder.

Skrevet

Ulrik var så spesiell for meg at etter hans bortgang gjorde jeg flere ting. Jeg har navnebrikken + klipset som hørte til båndet i nøkkelringen min. Jeg ga bort selen og skjerfet hans til tispa han digget mest av alle. Og så har jeg minnetatovering der det står Ulrik, fødselsdato og dødsdato. Jeg skal også tatovere hodet hans på samme arm som minnetatoveringen er. men det krever litt mer av meg, og jeg vet ikke helt om jeg er klar for det! Han var det viktigste i livet mitt, den som holdt meg gående, lærte meg ting og var bare fantastisk! Jeg er sikker på vi delte sjel! Så når han dro så var det som om en del av meg dro også.

Asken har jeg også, men jeg vet da søren hva jeg skal gjøre med den :cry: Planen var å spre den, men jeg klarte det ikke! Nå har det snart gått to år, og enda får jeg meg ikke til å gjøre noe som helst med asken. Ingenting føles riktig liksom... Har ikke et bilde eller noe oppe av han heller, men minnebok er i boks og på vei til butikken! 26 sider med bilder av skjønningen!

men min måte å hedre han på er vel rett og slett å huske han! Jeg tenker på han hele tiden, ser på bilder av han med jevne mellomrom og snakker masse om han!

Mjæh, ble rotete dette! Jeg kjenner jeg tåler dårlig å snakke om han fremdeles... Savner verdens fineste edelsten :cry:

Med fremtidige hunder håper jeg at det vil føles mer naturlig å kanskje sende kroppen til NVH, det hadde vært fantastisk at dyrene mine kunne kommet til "nytte" enda mer etter sin bortgang. Men jeg tviler på at jeg kommer til å klare det... Men jeg tror aldri det vil bli så ekstremt som med Ulrik! Det vil nok bli mer naturlig sorg, der minnet av dem er nok, og evt ta vare på en av tingene dems!

Skrevet

Jeg hedret den siste hunden jeg måtte avlive ved å donere henne til NVH og med alle de gode minnene jeg har med henne,vi har masse bilder, vi snakker masse om henne og ler godt av alt det rare hu gjorde og alle særegenhetene hu hadde.

Noe utstopping hadde absolutt ikke vært aktuelt.

Skrevet

Jeg vil helst levere de til NVH for jeg vil at man skal lære mest mulig. Går ikke det så får veterinæren gjøre hva den vil egentlig.

For meg er en død hund en død hund, halsbånd går i gjennbruk og det er vel bare de med navn på som ikke det kommer til å bli gjort med. Bilder er i albumene og bilder som alt er på veggen får bli der.

Som 2ne så er jeg også donor og jeg håper hundene mine kan gjøre den samme nytten for videre forskning og utdannelse. Død er død, når glimte i øyet er borte er også sjelen det.

Skrevet

Bilder og minner er nok. Da vår BC blanding ble avlivet for masse år siden, beholdt jeg halsbåndet hun brukte som valp. Har det fortsatt i en eske et sted. Når Bella en dag dør, er bilder og minner nok i massevis. Blir nok også å ta vare på litt utstyr. Resten blir gitt bort, eventuelt tatt vare på til jeg får bruk for det igjen.

Skrevet

Skulle gjerne hatt skinnet til Yippie... Det er så mykt! Tenk så digg å sette føttene på den pelsen en kald vintermorgen! Men innen hun er gammel er sikkert pelsen dårligere. Dessuten er det kanskje litt makabert :P

Ellers blir nok hundene sendt til forskning eller felles kremering her...

Skrevet

Forskning / kremering om jeg ikke har hage som er passende sted å grave ned da.. Er litt sånn tradisjon ifra barndommen tror jeg.. Det med å begrave kjæledyra i hagen sin.. men er ikke sikker på om jeg hadde klart det nå egentlig når jeg tenker meg om..

Nej.. heller nok litt mot forskning - er som flere andre har nevnt også donor selv (om de finner noe de kan bruke..*host-harrk*... :| ) og syntes det er godt å kunne evt bidra til forskning/hjelp til andre om uhellet skulle være ute :)

Skrevet

Jeg har bare bilder og minner igjen. Og et halsbånd som aldri skal brukes av noen igjen. OG de halsbånda som blir brukt oppigjen- det er litt tøft synes jeg, men kommer over det.

Skrevet

Forrige familiehunden ble kremert separert, slik at vi fikk urne til å grave ned i hagen. Jeg har tatt vare på halsbåndet og bilder som jeg titter på innimellom.

Chica som er min første egne hund, som har vært både stor glede og trøst for meg, vil nok alltid ha en stor, spesiell plass i hjertet mitt. Derav eget fotoalbum, bilder på veggen, ta vare på litt av utstyreet hennes og kremering med urne. Jeg har lenge tenkt på å tatovere Chica på skulderen, så det vil jo vært et godt minne for henne, føler jeg:)

Skrevet

Jeg kjenner at jeg ikke klarer å tenke på dette engang uten å bli litt gråtkvalt. Jeg elsker Aiko høyere enn himmelen, nærmest litt usunt til tider, og merker at dersom jeg skulle hatt henne med meg hjem etter at hun hadde blitt avliva, så hadde jeg aldri klart å slippe henne.

Jeg kommer til å donere henne til forskning, fordi hun har en spesiell misdannelse i skjelettet som det ikke er noen som har sett før. Hun har fire halsbånd som er bare hennes (2 x Aiko, Trollbolla, Shiba Kengu) som jeg tviler på at noen kan få bruke på nytt. Det finnes bare en trollbolle, men kanskje det dukker opp en Aiko til i mitt oppdrett om noen år, dersom det dukker opp en liten rød fare med stjerne og bless...

Hun er en meget fotografert hund, og jeg har både henne og Imouto flere steder på veggen hjemme. De bildene ville jeg nok passa veldig godt på.

Og nå gråter jeg, for jeg veit ikke hvor lenge hun får bli hos meg. :heart:

Skrevet

Er dere klar over at døde dyr må graves ned flere meter under jorden? Det er ikke slik at man kan grave ned kjæledyrene sine i hagen etter eget forgodtbefinnende. For de som gidder, kan man sikkert finne reglene om dette på mattilsynet sine sider. På den annen side, er det jo litt problematisk å følge opp et slikt regelverk og personlig bryr jeg meg lite om hva folk gjør :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...