Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte bør man vaske hunden?


Recommended Posts

Sitter her og ser på ett eller annet rart hundeprogram fra USA på TvNorge. De skal visst kåre amerikas beste hund eller noe slikt.

En av deltagerne var noe som lignet på en balndingshund og som eieren ble spurt om hvor ofte han vasket, hvorpå svaret ble ett par ganger i år (som jeg trodde var normen for de fleste familiehunder). Dommeren ble da nærmest sjokkert over dårlig stell og sa at hunder skal bades minst en gang i måneden. Og det fikk meg til å reagere.

Hvorfor i all verden skal en familiehund bades så ofte? Jeg skjønner at en utstillingshund bør vaskes jevnt og trutt i forbindelse med utstillinger og at den må være ren og pen der, men en "vanlig" hund. Trenger den virkelig å bades hver måned? Jeg synes det blir unødvendig ofte, med mindre man eier enn møkkebader.

Hva tenker du? Hvor ofte bør hunder bades? hvor ofte bader du din? Hvor ofte er for ofte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Ettersom jeg har en hund med litt ekle fritidsinteresser så bades hun ved behov!

Avogtil 2 ganger i måneden, avogtil annenhver måned :P

Birk ble skjelden badet, han ble stort sett spylt ved behov etter trening på våt grusbane eller turer i gjørmeterreng.

Ble vel stort sett badet ett par ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår på 5 dusjet og shamponerte vi sist gang etter hennes første og grusomste kennelopphold for fire år siden. Etter fjorten dager kom hun og mora hennes hjem nedrøyta, møkkete, magre og utsulta og med sårskorper rundt hele nakkeregionen. En forferdelig erfaring for oss alle og etter et godt måltid vasket vi bort det vi kunne av møkk og reiste rett til dyrlegen med damene. Ellers bader hun jo hele sommeren (vi unngår stort sett bading i saltvann) og leker og ruller seg i snø om vinteren.

Hannen vår på 3 har dusjet èn gang i sitt liv og det var den dagen vi bestemte oss for å ta ham inn fra gata og gjøre ham til vår hund. Da ble han dusjet bak baren på hotellet med hageslange og vi brukte det vi hadde for hånden, nemlig Herbal Essences shampo og balsam :P

Hundene våre lukter ikke og har flott pels. Sålenge de ikke ruller seg i dritt eller blir seige og ekle i pelsen, ser jeg ingen grunn til å vaske dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hvor ofte bør hunder bades?

Når de er skitten.

hvor ofte bader du din?

Når de er skitten eller skal på utstilling. Om de skal på utstilling så bades den/de før den første utstillinga, men ikke bestandig at de bades før hver utstilling (kommer langt med en skikkelig pelsblåse).

Hvor ofte er for ofte?

Våre hunder vaskes med hundeshampo 2-3 ganger i året, men de bader ofte i ferskvann (uten "såpevask"). De blir såklart vasket rene om de har blitt stinkbomber på tur (finnes mange rare lukter i skogen).

Edit: programmet er den amerikanske utgaven av "Hundeskolen" som gikk på TV2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel veldig ann på type pels også.. En hvit dvergschnauzer, bichon frise', pudler osv må nok bades oftere enn andre raser. En hvit DS skal jo ha stri pels, men pelsen på ben og skjegg er jo mykere enn hva som er på kroppen, og jeg ser her at Blondie blir fort veldig grå, møkkete og udelikat om jeg ikke bader henne ofte nok. Så her blir nok Blondie badet hvertfall hver 3 uke, uanhengig om det er utstillingsesong eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg være en skikkelig dyremishandler, for mine bades med såpe som oftest bare til jul. :P

De svømmer hele sommeren da, og jeg dusjer de om de har blitt veldig møkkete på tur. Men såpe er det sjeldent jeg tar i pelsen deres. Og merkerlig nok synes jeg ikke at jeg blir skitten på hendene av å klappe de heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se at jeg ikke var dyremishandler som tenker at å bade hunden er noe man gjør ved behov (utstilling, røyting, stinkbomber osv).

Her i huset bader vi vel 2 ganger i året eller der omkring. Bader som regel alltid etter vintersesongen når røytingen har kommet i gang, da trenger vi ikke fettet i pelsen (vinteren er jo over) like mye og vi hjelper til å bli kvitt litt hår i røyteperioden. Utover det bades han vel utpå høsten en gang, etter en klissete sommer og høst, men før vinteren slår til. I vintersesongen prøver vi å holde på det fettet vi kan i pelsen slik at han tåler mest mulig kulde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg være en skikkelig dyremishandler, for mine bades med såpe som oftest bare til jul. :P

Det er viktig med julerengjøringen :P

Stitch bades et par ganger i året, og da gjerne i forbindelse med røyteperioder. Da blir vi liksom ferdig med røytinga på et par dager :P Ellers så er belgerpels veldig lettstelt og Stitch er ikke en hund som absolutt skal rulle seg i møkk, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer voldsomt; de bades når de er skitne, og Tulla bades før utstilling og klipp. Aynï bader jeg når jeg har lyst, noe som har vært fint sjelden. Mange cairn terriere går gjennom et helt liv uten noen gang å være i nærheten av shampo, siden shampoen ødelegger strukturen i pelsen (ja, selv om det er for stri pels).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bader ham når han begynner å bli seig i pelsen. Men det skjer sjelden ettersom han blir børstet regelmessig. Jeg vil nok si 2-3 ganger i året. Han er blank og skinnende i pelsen, så jeg syns ikke jeg er dyremishandler :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie bades jo tydeligvis så ofte at hun burde ha svømmehud mellom tærne :P

Hun bades i snitt hver tredje uke, da tar jeg full gjennomgang med pelsklipp bading og full gjennombørsting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå når jeg har en hund med kortkort pels (Pinscher) så bader jeg ikke hunden så ofte - hun er 11 måneder og har hittil blitt badet 2 ganger i sitt liv.

Tidligere da jeg hadde en mer langhåret hund (Border Collie- blandingshund) badet jeg hunden ca hver 6-8 uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bader henne når jeg føler for det. Nå for eksempel, har hun typisk nettopp-røytet-pels som er litt ekkel og "sliten", så jeg har vurdert om jeg ikke skal gi henne et bad snart, men så kommer det sikkert til å ta noen uker før jeg gidder å gjøre det, og da er vi så langt inne i sommeren at hun uansett bader en del i både salt- og ferskvann, så da kan jeg jo likeså godt vente til høsten, men da pleier hun å ha fin pels, så da venter jeg heller til etter hun har røytet fra seg neste gang, noe som kanskje blir rundt jul eller noe slikt? Da kan hun vel uansett få et bad, det er jo hyggelig å ha ren hund når resten av huset også er rent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bader mine når de er veldig skitne. De han en veldig grei pels, så fort de er tørre og rister seg, så er skiten vekke. Jeg bader de ved behov, men som regel bare en gang i halvåret.

Mine bades ofte. Jeg liker ikke hunder jeg blir ekkel på hendene av å ta på. Så her kan det bli alt fra 1 bad i uka til 1 i mnd. Men ikke sjeldnere enn det. Da bades de MED hundeshampo. (en mild en, veterinærshampoo)

Jeg blir ikke ekkel på hendene når jeg klapper mine selv om de ikke bades ofte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig med julerengjøringen :P

Ha ha. Ja. Det har blitt en fast rutine å bade de til jul av en eller annen merkelig grunn. :P

Jeg badet før de gikk på utstilling da. Men siden de har vært på utstilling en gang hver, så synes jeg ikke det gjelder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen her er nettopp fylt ett, og han har aldri blitt vasket. Han har blitt spylt litt et par ganger pga gjørme e.l, men vi har aldri hatt behov for å bruke såpe på han. Han har heldigvis ingen 'ekle' fritidsinteresser, han har aldri vært i saltvann (ikke glad i å bade), og blir sjelden særlig møkkete, i hvert fall ikke lenger opp enn knærne. Renslig gutt altså :P

Han er nettopp begynt på sin første røyteperiode, så har tenkt på å gi han en runde i dusjen nå snart. I tillegg skal vi kanskje på utstilling til høsten, så da blir det et bad før det og. Men ellers kommer jeg nok ikke til å vakse han med såpe med mindre han faktis er dritten eller lukter dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved behov, det vil si når de er skitne (type rulle seg i møkk, gjørme osv). Mine har ganske så selvrensende pelser, men dessverre ikke 100 %, så de bades når jeg ser og kjenner at de ikke er helt rene. I tillegg bades Norma før utstilling, og begge bades før klipping. Norma må av og til bades med veterinærshampo for huden sin, men, bank i bordet, nå er det en god stund siden sist :P

Sånn i snitt "hverdagsbader" de kanskje 5-6 ganger i året hver? Dette er da med shampo, de spyles og skylles mye oftere enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Oj :P Min hund på 8 år kan jeg ikke huske at har blitt dusjet mer enn en gang i sitt liv.. Den på 15 mnd har aldri dusjet. De bader selv i ferskvann, men jeg bruker aldri såpe på dem, har ikke hundeshampo engang. Jeg syns ikke de lukter noe særlig ekkelt, men kanskje jeg bare har blitt vant til lukta :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

1-2 ganger i mnd ca.

Jeg bader de når jeg føler for det egentlig. Så lenge de ligger i sofa og seng min, så syns jeg at de bør bade så ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve bades gjerne en gang i uka eller hver 10 dag, det lengste jeg har drøyd med å vaske han er 3 uker - da på vinterstid. Jeg kan ikke tenke meg noe mer herlig en nybadet hund med ren og skinnende pels. Siden de aller fleste hunder tåler både hundeshampo og vann skjønner jeg ikke helt hvorfor de fleste ikke bader hundene sine oftere, spesielt siden mange hunder ligger i både sofa og senger, men hver sin smak. Utehunder er selvfølgelig en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...