Gå til innhold
Hundesonen.no

Bakbeina "kollapser" - hva kan det være?


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Tinka og jeg har vært på utstilling i hele dag, men siden jeg har vært opptatt deler av dagen med å stille en annen hund, ble det til at Tinka gikk sammen med et par andre. Derfor har jeg ikke akkurat fått studert det jeg nå skal beskrive, men jeg får prøve allikevel.

Tre ganger i løpet av dagen (den ene gangen så jeg delvis selv) var det nemlig som om bakbeina hennes kollapset, eller fikk en slags midlertidig lammelse, eller hva jeg skal si? Bakbeina datt sammen, og hun ble liggende og kave litt med dem - uten å ha helt kontroll - før hun gjenvant kontroll, kom seg på beina igjen og var så god som ny. Hun viste ingen tegn til smerte mens det foregikk, og heller ikke da jeg klemte på beina, føttene og ryggen reagerte hun. Hun hadde ingen problemer med å utføre ting som å sitte, ligge, sitte bamse eller hoppe på bakbeina etterpå heller. Det eneste var at jeg kunne se antydning til litt halting på den ene bakfoten, men heller ikke det så ut til å plage henne noe særlig.

Spørsmålet er, hva i all verden kan dette være? Er det nevrologisk, muskelmessig, noe med skjelettet? Hva bør jeg be veterinær undersøke? Hvilken veterinær i Trondheimsområdet er dyktig på "slike ting"?

Skrevet

Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Skrevet
Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Hun var tørst og fikk vann flere ganger, men det blir hun alltid når vi er på utstillinger og hun gumler Frolic og pølsebiter dagen lang. Dessuten skjedde alle tre tilfellene på starten av dagen, men hun fikk ikke noe særlig mer vann utover dagen, liksom.

Skrevet

Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Skrevet
Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Takk for tips - jeg håper virkelig at det ikke er spondylose, stakkar labbisen min - hun skal jo være frisk og rask til hun blir femten, minst. Jeg får prøve å ikke ta sorgene på forskudd og heller se hva som eventuelt dukker opp på røntgen.

Skrevet

Det høres iallefall ut som et godt tegn at det ikke virket som hun hadde vondt noe sted og at allmentilstanden er god. Masse blomster og gode ønsker til verdens søteste labbis! :rolleyes2:

Guest Gråtass
Skrevet

Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Skrevet
Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Jeg forstår at en hund med spondylose fremdeles kan leve et langt, innholdsrikt og flott liv, og det virker jo som om slett ikke alle hunder er like plaget av det. Men så virker det også som om en del hunder har mer vondt - og det er nettopp det litt uforutsigbare som er ekkelt.

Det blir nok lenge til jeg er i Oslo-området med Tinka, men jeg skal ha det i bakhodet om vi ikke blir klokere av undersøkelser her i Trondheim. :rolleyes2: I første omgang starter vi med røntgen, så får vi nesten bare ta det derfra.

Skrevet

Ikke noe morsomt med sånne ting man ikke vet hva er, min Tinka opplevde også noe sånne rare greier, riktignok ikke sånn "lammelse" og svak halthet.

Men man forventer som regel det verste, selvom det som regel løser seg. Du får bare være åpen til sinns og krysse fingrene for at hun er frisk som en fisk! :rolleyes2:

Ellers får du ha lykke til!

Skrevet

Orry hadde noe lignende for et par år siden, det skjedde nå og da over en periode på et par-tre måneder. Han ble sjekket grundig foran, bak, over, under, inni og utenpå - veterinæren fant ingenting. Plutselig ble det borte, og jeg lurer fortsatt på hva det skyldtes... :rolleyes2:

Skrevet

Jeg hadde inntil nylig en hund som i en alder av 1,5 år begynte å halte, ha problemer med å bevege bakben,- og etterhvert stadig måtte ta pauser, til ikke kunne gå mer enn noen få meter av gangen. Han fikk etter måneder med mange veterinærbesøk med både røntgen og nevrologiske tester, diagnosen myasthenia gravis. Denne autoimmune sykdommen innebærer en "kommunikasjonssvikt" mellom nerver og muskulatur. Mer info om sykdommen finnes blant annet på min blogg(gå via profilen). Det kan være en idé å be dyrlegen ta spesifikk blodprøve for denne og andre autoimmune sykdommer hvis du allikevel skal til veterinær.

Skrevet

Det kan nok være mange ting, første jeg tenker er også at det er noe nevrologisk. Jeg tenker at hadde det feks vært noe muskulært så hadde hun gitt uttrykk for smerte når du trykket på henne.. Men det er ikke sikkert det heller, mange hunder er jo flinke til å ikke vise smerte :rolleyes2:

Ville nå sjekka henne hos vet. jeg i hvertfall :ahappy:

Skrevet

Da har vi vært hos veterinæren og fått påvist spondylose... Hun kjente "noe" i korsryggen, og Tinka viste smerte på Tinka-vis (det vil si trakk seg litt unna i stedet for å stå helt stille) da veterinæren klemte der. Røntgen viste forkalkninger ved tre ryggvirvler - hvorav særlig en av de i korsryggen var hardt rammet. Sannsynligvis er det en nerve som har kommet i klem her som utløste de midlertidige lammelsene på lørdag (i går var hun helt fin!).

Så nå har vi fått resept på Rimadyl for ti dager for å bli kvitt en eventuell betennelse i området, og forøvrig blir det slutt på unødvendig hopping og slikt. Jeg har litt dårlig samvittighet egentlig - jeg har jo lært Tinka å hoppe på bakbeina, sitte bamse, løfte på begge bakbeina samtidig også videre, og dette har blitt triks som Tinka elsker å utføre, noe som igjen har ført til at hun jo gjør dem hele tiden. Det har neppe vært særlig godt for en labradorkropp å holde på slik, men ....

En annen ting er jo da selvfølgelig holde henne i samme kondisjon som hun er nå. Veterinæren kommenterte at hun var veldig godt muskulert og slank og fin, og at så lenge hun fortsetter å være slik, vil hun kunne få det nokså bra. Det er selvfølgelig vanskelig å si hvor vondt hun vil ha det ut livet - noen hunder har forkalkninger nedover hele ryggsøylen og merker det ikke engang, mens andre hunder knapt har forkalkninger i det hele tatt, men må gå på smertestillende resten av livet liksom. Vi får ta det som det kommer.

Skrevet

Usj, kjedelig diagnose å få. Men greit å vite hva som plager henne, sånn at dere kan ta hensyn til det. Håper vakre Tinka klarer seg finfint med en kjapp rimadylkur og at dere ikke merker noe mer til det!

*sende masse godbedringsvibber til Tinka*

Skrevet

Uff, så leit. Men du- ikke ha dårlig samvittighet for dette. Hunder TRENGER å få utfolde seg, å få leke, lære og bruke hodet sitt, og det er det du har gjort. Håper Tinka klarer seg fint fremover!

Skrevet

Må bare si meg enig med Aya altså.. Det går ikke an å gå rundt å tenke at hunden ikke skal få gjøre sånn og sånn, i tilfelle ditt og datt. Går ikke an å ta alle sorger på forskudd, det viktigste må være at hunden har det bra og er glad, så får man ta det som kommer når det kommer :icon_redface:

Skrevet

Litt kjedelig å ha rett kjenner jeg :P

Men hun kan fint leve videre i beste velgående. Og det viktigste er faktisk å holde henne i god fysisk form!

Svømming er noe dem fleste hundene jeg har vært borti, med den diagnosen, har hatt veldig godt av :hug:

Nei bruk henne som normalt, men selvsagt unngå feks AG med høyeste hinder, over møne o.l. Ikke minst: Varm ALLTID opp, også når hun skal på tur. Gå med henne i bånd 10min før hun slippes løs o.l.

Det er bedre at hun får ett lykkelig aktivt liv. Syns jeg :icon_redface:

Skrevet

God bedring til Tinka! Eller signerer jeg de andre - en kan ikke ha dårlig samvittighet for å være aktiv med en hund som er frisk og ikke har vist smertetegn før nå, og du må fortsette å være aktiv med henne (på hennes premisser).

Skrevet

Er ikke noe morsomt å få den beskjeden, men alikevel godt å vite hva det er.

Får håpe hun får et smertefritt og langt liv :icon_redface: Du er jo flink å holde henne i form også, så dette går nok bra.

Skrevet

Takk for trøstende ord. :hug: Og ja, det er teit at du hadde rett, Jeanette :icon_redface: Samtidig er det jo godt å vite hva det er, og på sett og vis er det ikke så alvorlig som hvis det hadde vært noe galt med nervesystemet hennes, for eksempel.

Hun er jo glad i å bade, så i sommerhalvåret blir det i alle fall litt svømming - så får vi se om vi ikke kan ta oss noen turer til dyreklinikken og få svømt litt der også, på vinteren. Oppvarming før fysisk aktivitet skal jeg også bli flinkere til - nå er hun jo ikke akkurat en hund som spinner rundt og løper, løper, løper og løper når hun er løs (egentlig oppfører hun seg helt likt når hun er løs som hun gjør i bånd), men det er jo fint å forebygge litt.

Back on Track-dekken skal også kjøpes.

Forøvrig er jeg jo helt enige med dere! Jeg vil heller ha en lykkelig hund som får ha det bra mens hun lever, framfor å holde henne i bånd hele tiden og forlenge livet med et år eller tre.

Skrevet

Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Skrevet

Uff, det var leit å høre. Men som de andre sier, ikke ha dårlig samvittighet. Du kunne jo ikke vite om ryggen og de trenger jo å få utfordringer! :icon_redface: Og om ikke annet så fant du jo ut grunnen til "kollapsene" og bare det å kunne vite hva problemet er gjør jo forebygging av fremtidige plager mye enklere!

Jeg er sikker på at dere klarer dere fint! :hug:

Skrevet

Jeg vet lite om spondylose, men derimot vet jeg at Tinka er i god form og blir tatt godt vare på. Som du selv sier: Det kunne vært mye verre! Jeg ønsker Tinka mange gode år framover! :icon_redface:

Skrevet
Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Ja, sant - da vi var inne på røntgenrommet hang det et bilde fra den forrige hunden som hadde vært der - en tispe som ble røntget for å sjekke om hun var drektig (men hun hadde gått tom), og dette røntgenbildet viste også flere forkalkninger uten at tispa noen gang hadde hatt vondt.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Ja, aktivt liv skal hun få. :P Og nå har jeg virkelig et trumfkort for å sørge for at mamma og pappa holder henne i god fysisk form når jeg flytter ut. De syns jo at "hun skal ikke være så mager", men om jeg sier at hun må være som hun er nå for å holde seg så frisk som mulig, er de plutselig helt enige.

Og ja, vi får håpe det ikke er noe galt med Cita. :hug:

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Hun begynte med å strekke og trykke på potene og bena for å utelukke hoftene, og gikk deretter ryggvirvel for ryggvirvel oppover - fra haleroten og oppover (hun stoppet vel på den tredje eller fjerde og bestemte seg for å ta røntgen, og det viste seg at det er her forkalkningene er mest utviklet på Tinka). Forkalkningene ligger på undersiden av ryggsøylen, så hun klemte på en måte på siden av ryggsøylen, mellom ryggvirvlene. Klønete forklart. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...