Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Coco
 Share

Recommended Posts

Takk for svar. Det står noe annet på hjemmesiden deres. Og det var ikke han som startet det. Så derfår lurte jeg. :rolleyes:

Som sagt, har ikke vært der på evigheter, så ting kan ha endret seg. Men uansett hvem som er der nå vil jeg anbefale de mange ganger over noen på Tattoworld. Er et studio ute på Stjørdal også, men de har jeg ikke hørt noe spes om, hverken for eller mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

I Norge må du være 18 uansett, samtykke fra foreldre hjelper ikke. Det er sånn på de aller fleste steder i alle fall, har enda ikke hørt om et sted her som tatoverer folk under 18

vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tattis av min første hund. (og jeg er like irritert når jeg må ta bilder av tattiser med blitz *grrr*)

Den har falmet litt i farge på 9år, desverre. Så "glimte" i øyet er bla blitt bort og det var endel brune detaljer som er borte.

2008_12300012.jpg

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to tatoveringer, sånn standard plassert, en på hver arm... i grunn lite spennende. Den ene, en ulv som uler mot en måne, tok jeg for 14 år siden på Starlight Tattoo i Drammen. Den andre en svart pus/panter med rose som kommer ut av armen på en måte... ja, ja :ahappy: Den siste tok jeg for 11 år siden. Uff som tiden flyr. Har desverre ikke bilder her nå og greier ikke ta det selv... så det får bli en annen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

*ler*

:)

Det synes jeg at du skal gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er ekte norbagga når... :ahappy: Men da er det jo greit da, ingen fare for forandringer av fine tættisen :)

HEI Mobbing! :rolleyes: Det værste er at jeg løper rundt og går tur og trener hund i bikini hele sommeren (så lenge jeg ikke er inni skauen liksom) og alikavel blir jeg ikke brun-brun, jeg blir bare mindre "lysende i mørke" <_<

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :)

En som er dyktig får den ganske lik, det lønner seg å faktisk sjekke om dem har laget lignene tattiser. Artistene er flink til forsjellige ting, om du sjekker hva dem har laget før-hva dem liker å lage o.l. Da får man ett inntrykk av hva dem er flink til. Grunnen til at jeg reiste til Moss var pga hun liker lage realistiske tattiser og med farge. Andre igjen er mye bedre på tribal eller asiatiske tattiser osv. Ikke minst må du like teknikken dem bruker, vet selv om noen som bruker sånn "prikke" teknikk for å legge skygge, det syns jeg er helt forferdelig å se på.

Så om du har is i magen og kanskje noen å spørre så hadde jeg heller letet etter en artist enn ett studio. Og ikke minst enda mer is da dem dyktige gjerne har 2-6mnd ventetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Tattoworld; jeg har vært innom tre av deres lokaler for å se på piercingsmykker, HVER gang har noen spist mens de ble tatovert og tattovøren har sitti med røyken i kjeften. En sti av sand leder fra inngangsdøra og inn til tattoavlukket. Det er elendig hygiene, selv om de bruker sterile nåler i maskina.

Æsj, det hørtes ikke så veldig bra ut...

Der jeg tok den siste (også Tattoo World) måtte man av med skoene med en gang man kom inn, og ellers var alt veldig sterilt og fint. Er nok forskjell fra sted til sted tenker jeg.

Jeg har forrsten også tegnet begge mine selv :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Og det betyr at de ikke er så seriøse, anbefaler ingen å tatovere seg før de er 18. Og hvis man virkelig vil ha tatovering, så klarer man å vente til man er gammel nok, har finni rett tatovør og motiv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stjerne (har ikke bilde) ved trusekanten, helt på høyre side. Den ble tatt sommeren jeg fyllte 15, uten mamma´s tillatelse :brr: jeg er et slemt, slemt barn :brr:

Men, det resulterte i at hun tok hun også.

Jeg har motivet klart til den andre jeg skal ha, har fått tegnet den, funner plass jeg skal ha den og venter på den rette alderen skal ploppe opp :D Om 4 mnd altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så sykt lyst på tatovering, har hatt det i mange år, men jeg tør ikke ta. Nei, ikke fordi jeg er redd for evt smerte (jeg tåler ganske mye sånn sett), men fordi huden min ble ekstremt sart etter å ha hatt kyssesyken heftig. Derfor tør jeg ikke, i frykt for å reagere :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så med en gang at det var en tibbe :brr:

Fine tattiser folkens! Jeg kunne forsåvidt ønske meg tatovering akkurat nå, men jeg er rimelig sikker på at jeg vil angre etter hvert dessverre.

Husk at når vi blir gamle og skrukkete på gamlehjem, så har alle andre tattis også.... :brr:

Har hodet til en ulv på venstre overarm. Den starter å bli noen år gammel nå (10 år mener jeg), men synes at den har holdt seg ganske godt egentlig. Dessverre ikke noe bilde. For meg skal tattiser bety noe, og ikke bare noe alle andre har, hva som er dagens mote etc. Valg av sted er viktig som flere har nevnt. To venner av meg dro et sted de hadde råd til, og endte opp med hver sin ganske dårlige tatovering. Jenta skulle ha en i korsryggen som syntes i "glippa" mellom bukse og tshirt, men den kom så langt opp at bare den nederste cm vises i den glippa...

Kinesiske tegn er forresten litt festlige. Har man noen garanti for at det står "kjærlighet" der og ikke "dagens suppe"? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en tatovering. En delfin på venstre skulder. Tok den da jeg var 18 (og det begynner å bli noen år siden, hmmm.. skal vi se.. 13 år siden blir vel det.. ) Og jeg er nå veldig glad jeg tok den på en plass hvor ikke alle andre ser den. Delfiner var populært den gangen, men jeg synes den er kjedelig og "tam" nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lyst på en kjempe leeenge, men jeg klarer jo aldri bestemme meg for hva jeg vil ha og jeg vil jo være bombesikker. Hadde bestemt meg for at etter jeg var gift (ville ha drømmebrudekjolen og ville ikke ha noen synlige tatovering den dagen) ja da skulle jeg få meg en, det er 5år siden snart :brr:

Så grubler vidre, har egentlig mest lyst å tegne en selv å ta med meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tatoveringer. Begge tok jeg da jeg var 19 tror jeg. Den første er det kinesiske tegnet for tigeren (men siden jeg ikke kan lese kinesiske tegn kan det godt hende at det betyr noe annet selvfølgelig). Jeg hadde lenge hatt lyst på akkurat det tegnet og kan ikke si jeg angrer på valget. Den er plassert på venstre side av magen min, nedenfor navelen. Den andre er "Carpe Diem" nedover venstre underarm i gotisk-aktig skrift. Den har en veldig personlig betydning for meg og jeg er veldig glad for at jeg fikk tatovert akkurat det. Har ikke bilde av noen av dem akkurat nå.

Begge mine ble tatt på Kongsberg Tattostudio før det gikk i dass pga dårlig drift. Like greit i grunn...

Jeg har definitivt lyst på en tatovering til. Har vurdert flere muligheter, men tror jeg har funnet frem til et motiv jeg vil ha etter noen endringer er gjort. Plasseringen blir i nakken/høyt oppe på ryggen.

Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :)

Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Det har nok noe med hvor lenge du sitter (eller ligger) å gjøre, ja. Kroppen går litt tom etter hvert og ettersom huden blir mer og mer sår blir det vel verre jo lenger du sitter vil jeg tro...? Sånn sett har jeg vært "heldig" siden mine er ganske små og det lengste jeg satt var vel litt i overkant av 1 time.

Han der mannen i mitt liv (eller noe sånt) har en hel del tattoveringer. Det stedet han syntes var verst var visstnok på innsiden av albuen. Der ble det fort veldig sårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok min første når jeg var 18 år, en svart sol like nedenfor nakken, og en tribal "v" i korsryggen med 16 rosa og babyblå smørblomster rundt når jeg var 20, Tegnet for krepsen med skygge og kronblader i oransje rundt på hoftebeinet og potene til Mira og Maika på ribbeina på min høyreside det ble gjort i sept 08 ( skal skrive navnene deres under potene når jeg finner skriften jeg vil ha) Er ganske fornøyd med mine og det blir fler etter hvert. bare planlegge litt :)

Vil ha tattoveringer der jeg bestemmer om de skal vises eller ikke :)

Og en navlepercing har jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tattis selv da jeg lider av nåleskrekk.MEN om jeg en gang blir veldig rik og sånt... da skal jeg booke hos Kat von D.

Den dama er max råå på tattiser!

Gubben har en selvkomponert som er rå flott.Har en guardian angel med navnene til meg og unga i hjerteform.Teit forklart og så har jeg seff ikke bilde

2ne..Den grisen digga jeg ..(Jeg samler på griser )Flott og artig lagd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...