Jump to content
Hundesonen.no

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

110% bestemt på kjønn,

Recommended Posts

Litt OT, men må bare spørre i denne tråden siden det handler om våre preferanser, oppdrettere og hunder.

Ser mange oppdrettere sier at kjøper skal ha noe kunnskap om hunderasen eller være godt vant med hunder. Er ikke dette ganske ekskluderende? Jeg mener, hvis man er førstegangskjøper, har lest en del på nettet, sjekket ut hunder av den rasen man ønsker, men ikke har hatt hund før? Hvordan skal man bli godt kjent med hunder hvis man ikke får muligheten fordi oppdretter ikke vil selge til noen som ikke er godt vant med hunder??

Just wondering??

Mvh Linda

Share this post


Link to post
Share on other sites
Litt OT, men må bare spørre i denne tråden siden det handler om våre preferanser, oppdrettere og hunder.

Ser mange oppdrettere sier at kjøper skal ha noe kunnskap om hunderasen eller være godt vant med hunder. Er ikke dette ganske ekskluderende? Jeg mener, hvis man er førstegangskjøper, har lest en del på nettet, sjekket ut hunder av den rasen man ønsker, men ikke har hatt hund før? Hvordan skal man bli godt kjent med hunder hvis man ikke får muligheten fordi oppdretter ikke vil selge til noen som ikke er godt vant med hunder??

Just wondering??

Mvh Linda

Det kommer vel veldig an på rasen da? Jeg ville ikke solgt en briardhann til en førstegangseier, liksom. Men er det snakk om en bichon frisè, så ville jo saken vært noe annerledes. :rolleyes2: Noen hunder ER bare enklere/vanskeligere enn andre, og noen raser bør man ha god kjennskap til fra før av, eller i det minste vite hva det innebærer å ha en krevende hund. Oppdretter vil vel bare at hundeholdet skal bli mest mulig vellykket (tviler på det sitter oppdrettere rundt omkring og håper alt går helt på trynet for både hund og ny hundeeier), og det er vel derfor de setter begrensninger på den måten, ikke for å være kjipe.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna
Litt OT, men må bare spørre i denne tråden siden det handler om våre preferanser, oppdrettere og hunder.

Ser mange oppdrettere sier at kjøper skal ha noe kunnskap om hunderasen eller være godt vant med hunder. Er ikke dette ganske ekskluderende? Jeg mener, hvis man er førstegangskjøper, har lest en del på nettet, sjekket ut hunder av den rasen man ønsker, men ikke har hatt hund før? Hvordan skal man bli godt kjent med hunder hvis man ikke får muligheten fordi oppdretter ikke vil selge til noen som ikke er godt vant med hunder??

Just wondering??

Mvh Linda

Som Huldra skriver. Du må se på rasen.

Jeg kommer ikke til å selge noen uten erfaring med hund min rase. Da hadde jeg vært en forferdelig useriøs selger da det er en rase som krevet litt erfaring.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det kommer vel veldig an på rasen da? Jeg ville ikke solgt en briardhann til en førstegangseier, liksom. Men er det snakk om en bichon frisè, så ville jo saken vært noe annerledes. :) Noen hunder ER bare enklere/vanskeligere enn andre, og noen raser bør man ha god kjennskap til fra før av, eller i det minste vite hva det innebærer å ha en krevende hund. Oppdretter vil vel bare at hundeholdet skal bli mest mulig vellykket (tviler på det sitter oppdrettere rundt omkring og håper alt går helt på trynet for både hund og ny hundeeier), og det er vel derfor de setter begrensninger på den måten, ikke for å være kjipe.

Er med deg i det du sier, men lurer da på hvordan man skal kunne skaffe seg viten om hvordan holde en krevende hund hvis man ikke får kjøpt en??

Hvis jeg kjøpte en Pappilon og seinere en amstaff så er det jo stor forskjell på de to rasene :D

Selv hadde vi hund når jeg var liten, men når jeg nå skulle kjøpe meg hund ville jeg ha en JRT. Jeg leste mye om rasen og var forberedt på mye mosjon og at sambo kunne ha han med ut på jakt var en stor pluss. Men, jeg har da ikke hatt hund før som er krevende i form av mye mosjon og som bør ha litt ekstra for å få utløp.

Hvis jeg da isteden hadde kjøpt en mindre krevende hund som min første så kunne det jo hende jeg ikke ble fornøyd. Hadde jo ikke vært den hunden jeg ønsket meg.

Sier ikke dette for å slå ned på oppdrettere, men det er kanskje noen som blir skremt bort fra sin hundedrøm av slke annonser og det syntes jeg er litt trist. :rolleyes2:

Share this post


Link to post
Share on other sites
En annen grunn til at jeg foretrekker hannhunder er utseende, fysikken osv.

Jeg er enig i - for min rase - at en veldig pen hannhund har en helt annen utstråling enn en veldig pen tispe.

Men, jeg synes også det er vanskeligere å finne en veldig pen hannhund, enn en veldig pen tispe... <_<

Litt OT, men må bare spørre i denne tråden siden det handler om våre preferanser, oppdrettere og hunder.

Ser mange oppdrettere sier at kjøper skal ha noe kunnskap om hunderasen eller være godt vant med hunder. Er ikke dette ganske ekskluderende? Jeg mener, hvis man er førstegangskjøper, har lest en del på nettet, sjekket ut hunder av den rasen man ønsker, men ikke har hatt hund før? Hvordan skal man bli godt kjent med hunder hvis man ikke får muligheten fordi oppdretter ikke vil selge til noen som ikke er godt vant med hunder??

Just wondering??

Mvh Linda

Vel, jeg forventer at en som skal kjøpe valp av meg har satt seg inn i rasen ved å lese om den, snakke med folk om rasen, treffe andre bernere i ulike aldre (så de skjønner at nuffeligste valpen blir stor veldig fort), sette seg inn i valpesosialisering, sette seg ned med øvrig familie og bli enig om noen kjøreregler på forhånd (skal valpen i sofaen? Skal den ha tilgang til hele huset? Osv) og forberede seg mentalt så langt det lar seg gjøre på de endringene som kommer til å bli med en hund i huset (tissedammer, hjemme alene-trening, dårlig nattesøvn, valpesikring, faste grenser og konsekvent oppførsel, blablabla). Jeg synes ikke det er urimelig, da har kjøper satt seg inn i rase og hundehold til en viss grad på det teoretiske planet, og står trolig sterkere rustet enn en som impulshandler første og beste nusselige valpen.

Jeg anser min rase som en rase som kan selges til ulike mennesketyper deriblant førstegangseiere - i motsetning til for eksempel JeanetteHs kelpier. Dermed kan jeg sette lavere krav sånn sett - nei, lavere blir feil, jeg vil kalle det andre krav.

Gjennom samtaler og treff håper jeg også å kunne "identifisere" hva slags forestillinger om rasen og hundeholdet som finnes hos kjøper, så jeg kan justere de mer jordnært. Og eventuelt la være å selge valp, om jeg ikke liker det jeg hører og de ikke skjønner hva jeg mener (type at de mener valpen skal være hjemme alene en hel arbeidsdag fra første stund, at en berner ikke trenger mosjon, at de ikke gidder HD- og AD-røntge, at de bare vil ha den valpen som kan bli utstillingschampion, at de skal ha en ny Bonzo, osv)

Skjønner du hva jeg vil fram til? Jeg kan selge til førstegangskjøpere og til folk som ikke har hatt berner - men jeg vil at de skal ha satt seg inn i ting på et mentalt og teoretisk plan, så det praktiske blir lettere. Og jeg ønsker at de skal være åpne og mottagelige for mine innspill. Besserwissere som aldri har hatt hund før, men kan alt, vil jeg ikke selge til. Ikke at jeg kan alt heller, men jeg kan forhåpentligvis mer enn en førstegangskjøper - og jeg har venner og annet nettverk i ryggen jeg kan søke hjelp hos om ikke jeg strekker til.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Skjønner veldig godt hva du mener nå Emma og er glad du deler dette med andre. Ikke fordi alle andre skal følge dine krav, men fordi sånne som meg kan slappe litt mer av. Selv er jeg egentlig ikke den mest sjenerte personen, men når det kommer til det å skaffe seg drømmehunden så må jeg ærlig innrømme at jeg glatt hoppet over flere valper hvor oppdretter skrev at man burde ha kjennskap og være vant til hund. Som førstegangskjøper følte jeg meg ikke særlig høy i hatten, men dette går mye på formuleringen og at jeg da følte meg utilstrekkelig som kjøper selvom jeg har gitt min JRT et flott hjem, om jeg må si det selv, med all den mosjon, kjærlighet og mulghet til å utvikle seg han kunne tenke seg.

Tror nok at hvis man tør å ringe eller ta en tur til oppdretter, til tross for slike annonser, kan man komme langt. Og finne ut om dette er rasen man kunne tenke seg å ha i huset de neste 15 årene.

Takk for flott svar Emma :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skjønner veldig godt hva du mener nå Emma og er glad du deler dette med andre. Ikke fordi alle andre skal følge dine krav, men fordi sånne som meg kan slappe litt mer av. Selv er jeg egentlig ikke den mest sjenerte personen, men når det kommer til det å skaffe seg drømmehunden så må jeg ærlig innrømme at jeg glatt hoppet over flere valper hvor oppdretter skrev at man burde ha kjennskap og være vant til hund. Som førstegangskjøper følte jeg meg ikke særlig høy i hatten, men dette går mye på formuleringen og at jeg da følte meg utilstrekkelig som kjøper selvom jeg har gitt min JRT et flott hjem, om jeg må si det selv, med all den mosjon, kjærlighet og mulghet til å utvikle seg han kunne tenke seg.

Tror nok at hvis man tør å ringe eller ta en tur til oppdretter, til tross for slike annonser, kan man komme langt. Og finne ut om dette er rasen man kunne tenke seg å ha i huset de neste 15 årene.

Takk for flott svar Emma :)

Bare hyggelig!

Det er ikke alltid så lett å vite hva som ligger bak en formulering, og mine tanker kan jo være helt annerledes enn det en annen oppdretter tenker. Men derfor er det alltid lurt å ta kontakt for å høre hva oppdretter forventer og forlanger.

Vi vurderte å bruke en hannhund på et kull, men turte ikke å spørre eier da vi trodde de kun ville la de største og mest kjente oppdretterne få bruke ham på topptispene - vår tispe hadde bare en håndfull småcert. Men vi fant etter hvert ut at han ble i grunnen brukt på veldig mye forskjellig - så hadde vi turt, hadde vi kanskje fått brukt ham. Men, vi ble fornøyd med den hannhunden vi brukte også, og jeg har lært at jeg aldri skal være for beskjeden om det er noe jeg virkelig vil. Vil jeg ha valp fra den jeg anser som Europas beste oppdretter på rasen, da tar jeg kontakt når den tid blir aktuell - hva er det verste som kan skje? (Hehe, for jeg føler meg jo ganske liten og uerfaren sammenlignet med denne - kanskje litt som du føler deg når du leser at oppdretter forventer erfaring?)

Og, hvis det er noen trøst, jeg vet om folk som har hatt berner i tretti år som aldri vil få valp av meg, fordi jeg ikke har noen respekt for eller forståelse for hvordan de har hundene sine. Lang erfaring er ikke det samme som automatisk valpekjøp hos meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
..nå skal det sies at da jeg skulle ha whippet for over 5 år siden, at jeg skulle ha en brindel tispe... Her var jeg sikker både med farge og kjønn trodd jeg.

Men da jeg satte meg i valpekassen så var det en hvit hannhund som jeg falt helt for..

Så noen ganger går det aliakvel ikke slik man har trodd :rolleyes: og jeg har jo ikke angret heller :)

Jeg skulle helst ha ei tispe, og hunden skulle hvertfall IKKE ha noe hvit på seg -siden mine to andre(rip) var helsvarte.

Diesel har bare fire hvite labber og flekk på brystet :)

Jeg tok den valpen som skilte seg ut.. "velg deg en!" :rolleyes:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Selvfølgelig - men så er det også forskjell på å foretrekke en "kjønnet mentalitet" og det å tro at en får et problemfritt hundehold om en slipper løpetiden. OK, klønete formulert, men jeg håper du ser forskjellen.

Valpeinteressert må gjerne ha preferanser, men om preferansene er vage og uvesentlige kanskje de kan overbevises til motsatt kjønn, om det er det det kommer flest av i det kullet.

Skjønner hva du mener, og ser helt klart forskjellen. :)

Som Huldra skriver. Du må se på rasen.

Jeg kommer ikke til å selge noen uten erfaring med hund min rase. Da hadde jeg vært en forferdelig useriøs selger da det er en rase som krevet litt erfaring.

Da er jeg jammen glad min oppdretter ikke tenkte som deg. Hun solgte meg en hannhund fra delvis ringsportlinjer til tross for at jeg hadde omtrent null erfaring med hund fra før. Resten av kullet gikk til folk som ikke bare hadde hatt hund før, men de hadde hatt belger før.

Jeg skjønner veldig godt oppdretterne her, men samtidig er det jo kjempedumt dersom jeg skulle hatt en annen hund i 10-15 år hvis det egentlig var kelpie jeg ville ha. Synes jo kanskje man må se an folk litt. Cane er min første helt egne hund, og jeg synes vi klarer oss bra tross alt. Hadde klare planer for ham når han ble kjøpt, men visste knapt nok hva bruks var og er kjempeglad for at oppdretteren ikke bare lot meg få en hannhund, men jeg fikk faktisk førstevalget også.

Noen brukshundoppdrettere må jo på et eller annet tidspunkt ta en sjanse, for en gang må være den første for valpekjøperen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna
Skjønner hva du mener, og ser helt klart forskjellen. :)

Da er jeg jammen glad min oppdretter ikke tenkte som deg. Hun solgte meg en hannhund fra delvis ringsportlinjer til tross for at jeg hadde omtrent null erfaring med hund fra før. Resten av kullet gikk til folk som ikke bare hadde hatt hund før, men de hadde hatt belger før.

Jeg skjønner veldig godt oppdretterne her, men samtidig er det jo kjempedumt dersom jeg skulle hatt en annen hund i 10-15 år hvis det egentlig var kelpie jeg ville ha. Synes jo kanskje man må se an folk litt. Cane er min første helt egne hund, og jeg synes vi klarer oss bra tross alt. Hadde klare planer for ham når han ble kjøpt, men visste knapt nok hva bruks var og er kjempeglad for at oppdretteren ikke bare lot meg få en hannhund, men jeg fikk faktisk førstevalget også.

Noen brukshundoppdrettere må jo på et eller annet tidspunkt ta en sjanse, for en gang må være den første for valpekjøperen.

Når jeg skriver:

Jeg kommer ikke til å selge noen uten erfaring med hund, min rase.

Da tenker jeg helt ferske hundefolk, uten noen form for innsyn i hva som kreves for å ha en slik aktiv hund. Du har vel erfaring med Fugliser om jeg ikke tar helt feil? Og interessen.

Det er litt forsjell på det og ikke ha hatt noen form for hund overhode. Eller en liten tanke for hva som kreves resten av hunden sitt liv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Når jeg skriver:

Jeg kommer ikke til å selge noen uten erfaring med hund, min rase.

Da tenker jeg helt ferske hundefolk, uten noen form for innsyn i hva som kreves for å ha en slik aktiv hund. Du har vel erfaring med Fugliser om jeg ikke tar helt feil? Og interessen.

Det er litt forsjell på det og ikke ha hatt noen form for hund overhode. Eller en liten tanke for hva som kreves resten av hunden sitt liv.

Joda, men at jeg hadde en halv fuglis et år før jeg fikk Cane hadde nok ikke så enormt mye å si for min kunnskap. Cane kunne like raskt vært den første hunden jeg hadde erfaring med, og han er som sagt min første helt egne hund. :) Det var veldig mange oppdrettere som svarte i denne tråden og jeg ville legge til en valpekjøpers synspunkt. Ofte føles det litt som når man i dårlige tider skal søke jobb, man bør være 25 år gammel og ha 20 års erfaring liksom. Dersom ingen tør 'satse' på deg vil man jo aldri få erfaring heller. :) Derfor er jeg glad min oppdretter så litt forbi min tidligere erfaring med hunder og heller på meg som person. :D

Men skrev vel også i en setning at jeg forstår oppdretterne også. Det siste de vil er jo at hunden skal få det annet enn godt. :P

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna
Men skrev vel også i en setning at jeg forstår oppdretterne også. Det siste de vil er jo at hunden skal få det annet enn godt. :)

Som med det meste innen er hund så er ikke det med erfaring og interesse helt svart-hvitt heller. :)

Men dem fleste med brukshund, vil nå la folk som vet at dem skal bruke hunden gå forann andre kjøpere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Joda, men at jeg hadde en halv fuglis et år før jeg fikk Cane hadde nok ikke så enormt mye å si for min kunnskap. Cane kunne like raskt vært den første hunden jeg hadde erfaring med, og han er som sagt min første helt egne hund. :) Det var veldig mange oppdrettere som svarte i denne tråden og jeg ville legge til en valpekjøpers synspunkt. Ofte føles det litt som når man i dårlige tider skal søke jobb, man bør være 25 år gammel og ha 20 års erfaring liksom. Dersom ingen tør 'satse' på deg vil man jo aldri få erfaring heller. :P Derfor er jeg glad min oppdretter så litt forbi min tidligere erfaring med hunder og heller på meg som person. :D

Men skrev vel også i en setning at jeg forstår oppdretterne også. Det siste de vil er jo at hunden skal få det annet enn godt. :P

Helt enig! Sånn følte jeg det når jeg tok kontakt med mange av oppdretterne når jeg letet etter min valp også.

Det hjalp jo ikke noe særlig på at jeg hadde èn hund fra førav som veide (hold dere fast) 2,5kg og hadde masse barter i ansiktet og lignet på en yorkshire terrier. Tror ikke folk tenkte at en aussie hadde så mye å gjøre hos meg. Men heldigvis fant jeg jo det jeg føler er verdens beste oppdretter for min del, og verdens beste valp til slutt. :) At jeg måtte ut av landet og inn i Sverige for å finne henne, er igrunnen ikke så viktig for min del. For å si det sånn, jeg tror jeg kan telle oppdretterne på aussie i Norge som JEG kunne tenkt meg valp hos idag på èn hånd. Det er ikke så mange lengre, helt klart... Nå vet jeg MYE mer om hva jeg ønsker meg i en hund, og hva jeg ønsker å støtte ved å kjøpe en hund. Ikke minst føler jeg ikke noe "krav" eller press fra oppdretter heller, vi har ganske likt syn på mange ting liksom, og alt føles liksom... Riktig.

Jeg tror de med alt for høye krav til valpekjøperne osv, (man skal ikke være førstegangsbrukshund-eier, man skal ha resultater å vise til osv) ikke er slike oppdrettere som "vi" ville trivdes med. Jeg ser for meg jeg ville følt et enormt press på nakken om jeg hadde fått lov til å kjøpe valp hos en slik oppdretter.. Og press er noe herk.. Man må få ta ting i sitt eget tempo. Jeg jobber ikke godt under press ihvertfall..

Jeg tror at om interessen er der, og man vet hvilken rase det er man holder på å skaffe seg og hva det innebærer, så kan en førstegangshundeeier være en like god eier som en gammel LP-freak som har trent opp 12 lydighetshunder.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ettersom jeg er født og oppvokst med begge kjønn så har jeg sett og lært litt opp gjennom tidene. Begge mine hunder er tisper rett og slett fordi jeg syns de passer meg bedre enn hannene.

Jeg har vurdert og skaffe meg en hannhund neste gang pga av at jeg liker også utseende, og at de blir større og kraftigere enn tispene i enkelte raser. Alltid likt store kraftige hunder. Men mest sannsynlig blir det en tispe ettersom jeg har det fra før.

Ang løpetid som mange ser som et problem da man har to kjønn så må faktisk tispene her holdes unna hverandre da den ene eller andre har tia si. Ellers så braker de i sammen. Så sånn sett så hadde jeg også klart og ha en hann i hus sammen meg ei tispe ettersom jeg er vant med og holde de fra hverandre.

For og nevne farger, former osv så kommer jeg til og ha en liten formening ang det ettersom den rasen jeg har sett på kommer i mange forskjellige farger og former. Er jo naturlig og se på hvordan rasen kan bli.

Du må jo ha en hvis formening når du skal finne deg drømmehunden. Nå har jeg to fra før og den ene kommer jo bare i en farge, og den andre kommer i MANGE forskjellige farger og former, men er en brukshund det og, så det var jo ikke det viktigste som vi tenkte på. Så det er vel kanskje også det som gjør at jeg kommer til og stille et lite krav til min neste hund!?

Så hvis man har erfaringer fra før så ser jeg ikke noen uting med og være helt sikker på hva man skal ha da man skaffer seg en hund.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Absolutt interessant diskusjon - og jeg kan godt se "problemet" fra begge sider.

JEG uttaler meg i innlegget der som oppdretter (selger av valpene) og da er det et vesentlig aber når folk tar kontakt å MÅÅÅ ha en tispe fordi den forrige hunden deres var en hannhund og sloss med nabohunden hele tiden..

Dels fordi jeg er overbevist om at en bearded hannhund slett ikke er så hannhundkranglete som deres tidligere hund tydeligvis var, og dels fordi at de tydeligvis ikke har store kontrollen med hundene sine og jeg ønsker slett ikke at noen tispe fra meg skal "tjuvparre" seg med denne nabohunden.

Om jeg ikke haddet ville selge disse menneskene en tispe pga. at jeg var redd for at kjøperene ikke hadde kontroll nok og at det ville ende med tjuvparring så hadde de ikke fått kjøpe noen valp av meg.

Susanne

Share this post


Link to post
Share on other sites

jeg hadde satt meg å valpeliste, med hannhund som midt valg.... desverre blei det bare to hanner av 8 stk :) var 4 som vill ville ha hannhund, så blei tispe på meg :) men det gjorde egentlig ikke meg nå, når jeg fikk tenkt litt på saken :)

får heller kjøpe hann etterhvert :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mamma hadde en hannhund fra før. Jeg måtte ha tispe, fordi jeg skulle få en Vorstehhund som jeg kunne gå med samtidig som mamma kunne jakte med den. Det er veldig stor forskjell på kjønnene på Vorstehhunder. Våre er helsøsken fra gjenparringer, og fullt utvokst. Hannen er 35 kg og ca. 64 cm høy. Tispa er 25 kg og ca. 60 cm høy. Jeg klarer fint å gå med Embla, men ikke Jølle. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville ha hannhund rett og slett fordi jeg alltid har hatt hannhunder og foretrekker hannhunder. Jeg syns de er enklere å forholde seg til. Valpen vi venter nå skal også være hannhund ellers vil jeg faktisk ikke ha. Dette er igjen personlig preferanse i tillegg til at jeg har en overhormonell bc i hus fra før som står og piper når nabohunden har løpetid så kan ikke tenke meg å ha ei tispe i hus som løper to ganger i året sammen med han... Jeg har ikke lyst til å ha hund som får løpetid selv heller :)

Jeg hadde førstevalget i kullet når jeg valgte han jeg har nå, da var det helt åpent, men valgte hannhund. Så var det "bare" å plukke ut en og de var ganske like alle sammen, veldig jevne, så da ble det han som skilte seg ut med tegninger :)

Jeg har nok en gang førstevalget blandt hannhundene når jeg nå skal ha valp igjen, nå vet jeg mer hva jeg skal bruke hunden til og har endel ting som skal stemme og passe. Denne hunden blir valgt også med hjelp av oppdretter og også tispeeier for å få den hunden som kommer til å passe best til mitt bruk. Men at jeg skal ha hannhund er helt klart og det har heller aldri vært noen sak, oppdretter spurte meg faktisk hvilket kjønn jeg ønsket. Sorte er de alle sammen :)

Jeg kjenner tisper og veldig mange av mine venner har tisper... men nei... ikke noe for meg :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

oho, lest igjennom hele tråden nå, og det tok sin tid :)

Vi har hannhund nå, og jeg trives forsåvidt med det. alt er pluss bortsett fra "løpertid hele året"

Har hørt mye positvt om tipsene, og sett at tispene er mye mer oppmerksom og sosial er hannhunden jeg har nå!

Men løpertid har jeg 0 erfaring med, og det er det som jeg er litt usikker på.

Tisper er noe jeg har lyst til å prøve på men er åpen for hannhunder :)

Så neste gang jeg skal kjøpe valp er jeg usikker på kjønn ..

Vill vel mest sannsynlig kjøpe den valpen som skiller seg ut i mine øyne.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg visste at jeg skulle ha tispe, både pga evt hannhundagressivitet og pga jobben jeg har nå. Mye lettere med en tispe du kan sette sammen med (nesten) alt av hannhunder, og som faktisk kan gå løs på tunet på dagen uten fare for å bli overfalt av/overfalle evt hannhundaggressive hannhunder som kommer hit.

Nå er hun jo blitt relativt skarp likevel, og vi setter henne ikke sammen med hva som helst, også pga størrelse, og hun går ikke så mye løs på tunet på dagen, så eegentlig kunne jeg jo hatt hannhund, men, jeg trives med tispe, jeg. :) Løpetid bare 2 ganger i året, jo! :)

Og nå skal jeg jo ha en tispe til, og dette da pga at fordi jeg alt har tispe, vil jeg ha en til, så jeg slipper en hannhund som gnager seg gjennom dører/klatrer på vegger og er rabiat under løpetiden(jeg vet at ikke alle hannhunder er sånn, men man vet aldri hva man får!)

I tillegg også igjen, pga jobben. Mye lettere med en hund som kan slippes ut døra og faktisk gå ut på tunet alene, uten å være redd for at det skal si pang. I tillegg har også sjefene tisper, så da slipper jeg påpasseligheten når hundene deres har løpetid.

Også blir det jo jentene ens, da! Jeg hadde sikkert vært like glad i en hannhund om jeg hadde hatt en, men jeg kan ikke forestille meg det nå, altså. Nå er det bare jenta mi nå. Men så har jeg jo to hannkatter da, det skal sies. Så guttaboys er jo representert de også! :) (om enn litt redusert manndom, iallefall på han eldste..)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Dratini
*klippe*

Og et annet spørsmål som ikke er helt OT: Har det egentlig noe å si hvordan valpene oppfører seg i kullet når de er 5-8 uker gamle, for hvordan de blir som voksne...

Jeg har ikke lest postene i denne tråden, så jeg svarer hvordan det er for oss og våre valpekjøpere.

Det har vel mer om hvilke ønsker valpekjøperen har. Man selger ikke en sjenert (og kanskje sky) valp til noen som er interessert i å virkelig jobbe med hunden (bruks/lydighet/redningshund osv), eller en hund som virkelig er frempå og allerede i valpekassa er mye mer krevende enn resten til en familie som kun skal ha en turkamerat?

Slikt prøver iallefall jeg (og sambo) å finne riktig valp til riktig familie/kjøper.

En gang har vi anbefalt en tispe istedet for hannhund til en familie. Dette fordi det ikke kom noen hannhunder i kullet og fordi familien, var den familien som var bedre kvalifiserte (huff hørtes egentlig litt rart ut) enn de andre.

Da vi selv skulle kjøpe vår eldste tispe fortalte vi oppdretteren at vi var interessert i ei tispe, farge spillte ingen rolle (selv om vi hadde en farge som vi syntes var "penere"), det var hvilke egenskaper hos hunden som var avgjørende for oss. Vi endte opp med å kjøre 86 mil (en vei) kun for å se på valpene, samt treffe begge foreldredyrene innen vi bestemte oss. Oppdretter var også veldig fornøyd med oss (da vi hadde 2 av samme rase med oss ned til de, en vi eide selv samt en som vi er deleier på). 2 uker etter besøket dro vi nedover for å kjøpe valpen (som forøvrig er 6 år snart - WOW - hvor fort tiden går!).

Jeg kan skjønne at det kan være litt slitsomt med kjøpere som ikke bare skal ha en tispe eller hannhund, men som skal ha spesielle farger eller tegninger.

*klippe*

Mvh Linda

Gjett om det er mange som har "sære" tillegg utenom kjønn. I min rase er det 3 farger, sort/blond/sort med tegninger (smt). Og alt for ofte ønsker "alle" seg ei smt tispe. Ikke bare skal den være smt men også gjerne fulltegnet som valp (noe kun få % er, mens de fleste faktisk ikke får alle tegningene før de har passert ett år). De blonde skal være "slik eller sånn blond" og de sorte, vel de er jo sorte (med kanskje noen hvite hårstrå på brystet).

Forstår ikke helt hva som er så galt med å være bestemt på kjønn jeg :) Heller ikke farge og tegninger.. Ønsker du deg "drømmehunden" så blir det heller ikke riktig å ta en annen tilnærmet en fordi det ikke dukket opp noe i akkurat dette kullet.. Man skal forhåpentligvis leve med hunden i ca 15 år, så hva er da så feil med å velge seg ut "den perfekte"?

Jeg tenker på din forrige rase (mulig du har hatt noen mellom, uten at jeg vet det). For enkelte er den perfekte valpen noe annet enn den som har riktige tegninger. Tenker med grøss og gru på alle de stygge mld som enkelte eiere av rasen har fått fordi hunden(e) har hatt for mye tegninger (ifølge standarden). Mens de samme kritikerne faktisk ikke ser at fargene er korrekte, men at hunden er overtegnet. Overtegnet er faktisk like feil som hunder (av den rasen) som MANGLER tegningene. Men de eierne får slettes ikke like stygge tilbakemeldinger. Det er snakk om hvilke alleler som styrer tegningene og en overtegnet hund av den rasen er like mye/lite "FEILFARGET" som en som er undertegnet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her kan jeg skjønne oppdretterenes "verste mareritt"

Selv så er ikke kjønn noe jeg "tenker over" Jeg skal ha det med mest potensiale til det jeg driver med :)

(avl, utstilling, hobby spor)

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Dratini

Da har jeg såvidt skummet gjennom denne tråden...

Litt OT, men må bare spørre i denne tråden siden det handler om våre preferanser, oppdrettere og hunder.

Ser mange oppdrettere sier at kjøper skal ha noe kunnskap om hunderasen eller være godt vant med hunder. Er ikke dette ganske ekskluderende? Jeg mener, hvis man er førstegangskjøper, har lest en del på nettet, sjekket ut hunder av den rasen man ønsker, men ikke har hatt hund før? Hvordan skal man bli godt kjent med hunder hvis man ikke får muligheten fordi oppdretter ikke vil selge til noen som ikke er godt vant med hunder??

Just wondering??

Mvh Linda

Vi ser at våre valpekjøpere har erfaring med rasen, men ikke dermed sakt at vi ikke selger til noen som ikke har erfaring.

På vår første kull var det en familie som tok kontakt. Mannen i huset hadde vokst opp med hund, men hverken mor eller barn har hatt hund. Siden rasemiljøet ikke er så veldig stort så kjente vi noen som ikke bodde alt for langt unna denne familien. Der fikk de mulighet til å komme og hilse på hannhunden.

Her hadde vi 2 hanner som ikke var solgt, men ville kun tilby den ene hunden, "hvorfor kan vi ikke få velge" var ett av spørsmålene da de kom hit. Jeg forklarte enkelt at den ene hunden var roligere enn de andre, mens den andre hunden trenger en erfaren eier. De ville ha den roligste hunden og den dag i dag har de det kjempefint sammen. Er det noe de lurer på så ringer de, noe som vi som oppdrettere er veldig glade for. Hunden har også bestått FA med gode plasseringer av kryssene.

Den andre valpen ble boende her til han var over 5 mnd gammel, dette fordi han var veldig krevende og "tøff i trynet". Hadde de fått kjøpe den valpen, hadde sjansene vært store for at valpen hadde kommet tilbake til oss innen den var 18 mnd. Valpen flyttet til ett ektepar i Danmark som nettopp hadde mistet sin hoffe-hannhund (blodkreft), de har hatt 3 hunder av samme rase opp gjennom årene. Og vi følte at disse visste nok om fordelene og bakdelene med en slik krevende hannhund (trener til PH nå :) ).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mamma hadde en hannhund fra før. Jeg måtte ha tispe, fordi jeg skulle få en Vorstehhund som jeg kunne gå med samtidig som mamma kunne jakte med den. Det er veldig stor forskjell på kjønnene på Vorstehhunder. Våre er helsøsken fra gjenparringer, og fullt utvokst. Hannen er 35 kg og ca. 64 cm høy. Tispa er 25 kg og ca. 60 cm høy. Jeg klarer fint å gå med Embla, men ikke Jølle. :)

For meg holder ikke det argumentet. I min rase er det i hvert fall stor spredning i størrelse, så en kan lett finne en hannhund som er mindre enn en gjennomsnittlig tispe, og finne tisper som er større enn snitthannene. Og en ser ikke alltid i valpekassa hvem som blir hva. X'ens bror var relativt liten i valpekassa, men veier i dag cirka 15 kilo mer enn henne. Mens hannhunden vår Even, som var ordinær stor i valpekassa, er mindre og lettere enn X'en igjen.

Og det å ha kontroll over hunden handler faktisk ikke primært om muskelkraft, det handler mer om for eksempel kontakt, autoritet, bevissthet og et våkent blikk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Vi har nettopp hentet valp i Sverige, og oppdretter var veldig klar på gjeldene regler ved grensepassering, både om ormekur, og at hunden må ha eget pass. Dette bestilte oppdretter time til i forveien, som vi betalte(1000kr) for da vi hentet. Veldig ryddig og greit. Hvis ikke oppdretter selv nevner noe om det når det nærmer seg så ville jeg spurt oppdretter om hvordan de pleier å gjøre det i forhold til dette, sånn at temaet kommer opp, uten at det virker masete. Og ja nå fikk vi også karantene etter retur til Norge, men kanskje disse reglene endres etterhvert. Tollklareringsreglene kan også være greit å sette seg inn i på forhånd. Masse lykke til😊👌🏻
    • Foretrekker egentlig hannhund og har hatt det de siste 12 årene. Men denne gangen blir det tispe grunnet størrelse og fordi jeg er litt lei at hannhunden marker på alt utendørs når han er løs. Gruer meg imidlertid til løpetid, innbilt svangerskap og alt slik jeg husker fra tidligere tisper.
    • Jeg tror eurasier kan være et godt valg for deg, dersom du ikke ser på det som et (stort) problem at rasen enten gjerne er overlegen til fremmede mennesker og enkelte også skeptiske, varierer nok på linjer også hvor mye, så er nok noe du kan vektlegge i vurdering av valg av oppdretter/foreldredyr. Min erfaring er begrenset til å kjenne to individer av rasen godt, men møtt en del og inntrykket mitt er at det ikke er noen høyaktiv rase akkurat generelt (men er nok med på det meste, så lenge det ikke er for varmt), og selvsagt må man jo like spisshundgemyttet.
    • Heisann. Vi skal hente valp i Sverige i Juli, og lurer på dette med bendelormskur. Ser Mattilsynet skriver at valpen skal være vaksinert 24-120 timer før innførsel til Norge. Må vi spesifikt be oppdretter sørge for at dette blir gjort, eller gjøres dette som en «standard» hos seriøse oppdrettere? Noen med erfaringer her? Kan selvfølgelig spørre oppdretter direkte, men føler vi har spurt om så mye mtp corona-situasjon osv, så vil helst ikke mase mer 😅 
    • Høy pøbelfaktor om dagen!
  • Nylig opprettede emner

×