Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Hunden min skjelver i bena!

8 innlegg i emnet

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun gjør dette, og begynner å bli litt redd for at det kan være noe galt.. Bena hennes skjelver når hun slapper av i de.. For eksempel når hun ligger, så rister alltid i ett eller flere av bena hennes. Hvis jeg tar tak i det og retter det ut/bøyer det så stopper det. Men når jeg slipper så begynner det å riste igjen. Jeg trodde kanskje først at det var fordi hun vokste, er ikke sikker på om det kan være en relevant forklaring på det? Ristingen skjer alltid, ikke bare når hun har løpt eller er stresset. Hun kan ligge og slappe av, og så skjer det. Hun er en 9 måneder gammel blanding av rottweiler og dalmatiner.. Håper noen av dere har noen gode svar eller råd, før jeg evt tar henne med til vet. og hører.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Høres ut som om hun har en eller annen form for spasme, hadde vel sjekket dette opp ja. Men er det bare i en muskel, eller varierer det hvor det er?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vet jo ikke om det er i en muskel, det kan jo være i skjelettet. Eller leddet da. Men det er som regel i frembena.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det en spasme så er det i musklene, skjelettet kan ikke bevege seg sånn, ben er ikke bevegelig, det er ledd og muskler som er det :P

Men tror det er greit å få sjekket ut, lykke til :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kramper kanskje? Vi mennesker får slikt om muskelen blir "overbelastet"/i klem/en spesiell stilling, selv om vi er i ro.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Høres ut som om det kan være noe som ligger i klem, nerver e.l.

Kan det være hun har noen muskelknuter i ryggen f.eks?

Blir hun utsatt for mye fyskiske belastninger? Husk at en 9 mnd gammel valp ikke skal ha for mye hardkjør. De er jo ikke "ferdig" utvokste før de er 12-18 mnd. Kunne iallefall vært en idé å få tatt en utredning på rygg og muskler, slik at hun ikke feilbelaster kroppen over lengre tid. Lykke til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tulla skjelver i frambeina noen ganger. Det skjer bare når hun sitter, og kun med en fot om gangen. Etter litt tankearbeid, fant jeg ut at hun rett og slett ikke alltid låste leddet når hun satt, noe som resulterer i en slags "nervøs risting". Noen har trodd hun har vært syk, andre har trodd hun har vært redd, men hvis jeg bare dytter på håndleddet hennes, presser det litt inn mot magen liksom, så slutter hun å skjelve. Kan det være noe så enkelt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville fått det utredet av en veterinær..

Og jeg vet at det finnes en del skjelvinger i rasen dalmis, har det selv, og noen ganger kan det være alvorlig. Jeg har ikke hatt hund med det selv, men har hørt om dette. Er en muskelsykdom...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Arak, Ouzo, Punch, Raki, Rom, Schnapps, Jäger, Bar, Martini.
    • Disse to ELSKER hverandre, det er så tydelig å se. Hver dag.
    • Både - og.
      Den eldste har ikke hatt så mye interesse av hund. Dvs han har turet dem (uten at jeg har spurt) og løpt med dem. og ser ikke verdien i å løpe turer/jogge UTEN hund. Da han var 12 - 13 år gammel ble han sendt på diverse kurs med hund, noe han hadde morro av (klikke-trening) og lærte hundene masse tullete triks uten praktisk nytte... De hadde det morro da. Han greidde en gang ved uhell (løp ned en trapp, tok sats og hoppa ned fem siste trinn - i skyggen under siste trinnet lå en hund....) å skade en hund som nekta å tilgi han. Så han fikk litt nok tror jeg av å hver dag bli møtt i døra etter skolen av en hund som flekka tenner til han (hun kom ALDRI til å bite - det var veldig tydelig, så derfor ble hun værende selv om hun knurra til en av ungene).
      Den nest eldste knyttet seg veldig til EN hund gjennom oppveksten. Dessverre en hund vi måtte omplassere. Etter dette mista han helt interessen av hund, men har passa dem når vi har bedt om det, og jobba en sommer som assistent på hunde-pensjonat. Og var flink der. Yngste pode koser med dem. Thats it. Jentungen er like hundegal som sin mor, noe hun alltid har vært. Og siden hun ikke vet om en tilværelse uten hund så handler hun dem helt uten frykt og begrensninger, størrelse betyr ikke noe. Inkudert skrulle-hunden som vi hadde til pass her i juleferien. Resten av familien nekta å forholde seg til han - hun visste intuitivt hvordan håndtere han uten at han greidde å skade henne. Hun har planlagt et liv med hund, med hundesport og oppdrett og med en planlagt utdannelse som også involverer hund...
        Hundene vi har hatt (eidd selv), har alle med ETT unntak -levd i sameksistens og fred og fordragelighet med ungene, og bortsett fra denne ene har jeg adrig vært redd for at hundene skulle skade noen av ungene. Denne ene ble omplassert til familie uten små barn. Han likte store barn, men av en eller annen grunn greidde han ikke like små barn. Og den tiden hadde var yngste såpass liten at hun ikke hadde hatt noe å stille opp med om han hadde gjort alvor av truslene sine. I praktisk hverdag har det gått ihop fordi vi ha involvert hundene i hverdagen, med på de samme aktivitetene som ungene har vært med på. Så våre hunder har alle blitt vant til fotballbaner og idrettshaller, så vel som fjellturer og barneselskap i hagen.
    • Fiken spiser alt jeg gir henne, som hun tåler (prøvd å gi henne løk bare for å se og det ville hun ikke ha), men i litt varierende grad. Agurk, paprika og gullerot er klare favoritter! Bær plukker hun selv, spesielt blåbær (og noen røde bær som faller av et tre/busk her - jeg greier ikke få henne til å slutte ) Også liker hun wasabi  
  • Nylig opprettede emner