Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Hunden min skjelver i bena!

8 innlegg i emnet

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun gjør dette, og begynner å bli litt redd for at det kan være noe galt.. Bena hennes skjelver når hun slapper av i de.. For eksempel når hun ligger, så rister alltid i ett eller flere av bena hennes. Hvis jeg tar tak i det og retter det ut/bøyer det så stopper det. Men når jeg slipper så begynner det å riste igjen. Jeg trodde kanskje først at det var fordi hun vokste, er ikke sikker på om det kan være en relevant forklaring på det? Ristingen skjer alltid, ikke bare når hun har løpt eller er stresset. Hun kan ligge og slappe av, og så skjer det. Hun er en 9 måneder gammel blanding av rottweiler og dalmatiner.. Håper noen av dere har noen gode svar eller råd, før jeg evt tar henne med til vet. og hører.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Høres ut som om hun har en eller annen form for spasme, hadde vel sjekket dette opp ja. Men er det bare i en muskel, eller varierer det hvor det er?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vet jo ikke om det er i en muskel, det kan jo være i skjelettet. Eller leddet da. Men det er som regel i frembena.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det en spasme så er det i musklene, skjelettet kan ikke bevege seg sånn, ben er ikke bevegelig, det er ledd og muskler som er det :P

Men tror det er greit å få sjekket ut, lykke til :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kramper kanskje? Vi mennesker får slikt om muskelen blir "overbelastet"/i klem/en spesiell stilling, selv om vi er i ro.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Høres ut som om det kan være noe som ligger i klem, nerver e.l.

Kan det være hun har noen muskelknuter i ryggen f.eks?

Blir hun utsatt for mye fyskiske belastninger? Husk at en 9 mnd gammel valp ikke skal ha for mye hardkjør. De er jo ikke "ferdig" utvokste før de er 12-18 mnd. Kunne iallefall vært en idé å få tatt en utredning på rygg og muskler, slik at hun ikke feilbelaster kroppen over lengre tid. Lykke til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tulla skjelver i frambeina noen ganger. Det skjer bare når hun sitter, og kun med en fot om gangen. Etter litt tankearbeid, fant jeg ut at hun rett og slett ikke alltid låste leddet når hun satt, noe som resulterer i en slags "nervøs risting". Noen har trodd hun har vært syk, andre har trodd hun har vært redd, men hvis jeg bare dytter på håndleddet hennes, presser det litt inn mot magen liksom, så slutter hun å skjelve. Kan det være noe så enkelt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville fått det utredet av en veterinær..

Og jeg vet at det finnes en del skjelvinger i rasen dalmis, har det selv, og noen ganger kan det være alvorlig. Jeg har ikke hatt hund med det selv, men har hørt om dette. Er en muskelsykdom...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Navn er så artig
      Jeg navngir også mine helt uten take for hva slags kvaliteter de eventuelt har i showringen, men skal innrømme at jeg noen ganger har klare favorittnavn på den som blir beholdt, selv om jeg ikke vet hvem av valpene det blir enda. 
      Derfor het f.eks. tispene i Alaskakullet Flekken og Streken (markeringene på nakken) til dagen de skulle få chip. Da MÅTTE jeg jo bestemme meg for hvem som skulle være hvem. Flekken endte opp som Unike Beringia og hennes veldig like søster er Ville Aniakchak.    Jeg har aldri brukt forhundsrens, har hatt hannhund i snart 24 år  
      ikke har jeg hanner som er sinker på turen fordi de skal pisse hele tiden heller, for sånt gidder ikke jeg. 
      Men nå har jeg en rase som er ganske enkel hva kommer til kjønnsdrifter og slikt. 
    • Jeg ville ha tispe, men sambo nekta. Jeg ville heller hatt blod en til to ganger i året enn snoppevask og slafsing! Det var mange ting jeg ikke helt hadde sett for meg var en del av å ha hund, å skylle snopp var definitivt et av dem 
    • De har jo "bare" avlet dem store og pløsete, med ekstra mye skinn, sånn ca som bl.a napolitansk mastiff hos hund... Disse hunderasene er jo lovlige, og folk har dem som kjæledyr uten skrupler, så hvorfor er det så ille med revene?

      (nei, jeg er absolutt ikke for pelsdyroppdrett, jeg er sterkt imot faktisk, men her går saken på mengde hud, stor størrelse på skinn, og da må man kunne dra paralleller til hundeverdenen..)
    • En av grunnene til at jeg ikke vil ha hannhund og når jeg hører om folk som må bruke forhudsrens å sånn... får helt makk av det. da foretrekker jeg heller litt blod et par ganger i året men sånn innerst inne så vil jeg ha hannhund en gang også. Så har man hatt begge og finner ut hva man foretrekker. I kveld gikk vi tur med ei venninne og hennes hund. Vi har bringebærbusker rett borti gata her, og bikkja har herved lært seg å plukke... nå kan vi vel ikke gå forbi der uten at hun MÅÅÅ bort til busken
    • På den valpen jeg har nå, har jeg selv følt jeg har vært nødt til å bruke tvangsroing. Når jeg visste hun burde være sliten, men bare beit og fant på faenskap, så tok jeg henne på fanget, strøk på henne og holdt henne fast til hun begynt å roe seg nok til å gå og legge seg. Jeg synes det er et bedre alternativ enn å la valpen løpe overtrøttraptus-villmann på gulvet til den segner om av utmattelse. DET tror ikke jeg er sunt. Valper som finner roen på egenhånd etter passelig aktivisering, trenger ikke tvangsroing. Ved å være streng på aktivitet/hvile(og da også "krevd" hvile) så har hvert fall mine voksne vært flinke til å slappe av når vi er hjemme og ikke gjør noe spesielt. Etter hvert som valpen blir eldre vil jo ikke tvangsroing eller å "bestemme" når de skal sove være nødvendig lenger, da finner de roen selv og tar selv initiativ til de vanene du har lært de som valp. Jeg synes ikke det er slemt å holde en overtrøtt valp på fanget til den sovner, når den faktisk er trøtt.  Å stappe valpen i bur, binde den fast eller sette den i et annet rom når den er slitsomt derimot, synes jeg ikke er spesielt snilt. Ikke når de er bittesmå valper. Da trenger de nærhet for å være trygge. Valp er valp liksom. Dette med tur og valp synes jeg er sterkt overdrevet. Jeg har truffet folk som bærer sin 5 mnd. gamle valp halve turen, når turen i seg selv ikke er på mer enn en time/halvannen, samme turen som min valp gikk fra hun var 3,5 mnd. gammel(jevngamle valper) uten å bli bært, bare lot henne ta det i eget tempo. Det blir jeg litt matt av. Valpen jeg har nå har jeg vel båret èn gang på tur. Da var vi ute lenge og hun løp og herja og ble skikkelig sliten. For det meste tilpasser jeg turene med lengde og tempo til dem, de har de voksne tålt helt fint den perioden det er aktuelt. Nå er minsten 7,5 mnd. og jeg setter ingen begrensninger på hverdagsturer for henne. Hun er i bedre form enn min voksne, fordi hun løper ca. hele tiden.   
  • Nylig opprettede emner