Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Slougien er en jaktmynde av urgammel type, som har eksistert i Nord-Saharaområdet i minst 1000 år. DNA-tester har vist at denne rasen har vært ganske urørt i evigheter. Det var berberske stammehøvdinger som opprinnelig eide disse hundene, og de ble behandlet som familiemedlemmer. En berber ville uten å mukke pakke sin egen kamelhårskappe over sin sloughi hvis det ble for kaldt om natta.

Sloughien er en sjelden rase, og finnes kun i 7 eksemplarer i Norge idag. De er rolige innendørs, og har faktisk bare et moderat aktivitetsbehov utendørs. Får de bare 2-3 løpeturer i uka, er de som regel veldig fornøyde. Sloughien elsker familien sin, og er svært dedikert til sine eiere. De kan være ganske uinteresserte i fremmede mennesker, men skal ikke være overvettes skeptiske. Rasen har et visst vaktinstint, men ikke mer enn at det er enkelt å forholde seg til det.

En sloughi vil som regel unngå regnvær hvis den kan, og dekken er nødvendig om vinteren. Men de tåler sommervarmen veldig godt. De røyter etpar ganger i året, men er en rase som ellers er ganske allergivennlig. De "lukter ikke hund", og de er svært renslige. Jeg for min del er allergisk mot de fleste hunder, men min egen sloughi reagerer jeg ikke på.

Sloughien er en rase som har svært få helseproblemer, og de lever lenge.

  • 1 month later...
Guest Peersen
Skrevet

Hei

Jeg tror sloughien er ganske allergivennelig, ettersom første innskriver sier i sitt innlegg. Jeg har aldrig hatt allergier mot hund, så har ikke personlig erfaring med dette.

Mine sloughis røyter i perioder høst / vår. Og tisper gjerne i forbindelse med løpetider. Noe som er vanlig hos de fleste raser.

Dette er jo en rase med alle urhundens særpreg i behold.

Hilsen Merethe

  • 5 years later...
Guest Peersen
Skrevet

Hyggelig rase å bo sammen med. Mykere i gemyttet enn mine azawakher, men mer urhund enn saluki ;)

Sloughien er en kraftig bygget jaktmynde, med mye av sine jaktinstinkter i behold.

Løs er den vanligvis ikke noe problem å kalle tilbake. Lettere enn min saluki som har større radius løs.

Kan være litt destruktiv hjemme om den kjeder seg, men kan bo i bur noen timer uten problem. Mine har

mulighet for å gå ut i " walled garden " hele tiden , og da er det ingen problem.

Sloughien er snill :). Det er den beste beskrivelsen av rasen tror jeg, og liker mennesker.

Den er hyggelig,og en virkelig familiehund .

Du får også en vakthund på kjøpet ;)

  • 5 months later...
Skrevet

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

  • Like 1
Skrevet

Hilsen Madam Mim som måtte blande seg :D

Takk! Jeg orker nemlig ikke lese tråder som har mer enn to innlegg i seg. :innocent:

Jeg begynner å tenke litt på andre mynder, har jo de siste årene drømt om whippet, men er veldig betatt av saluki, og sloughi (siklet alltid på den i hundeboken da jeg var liten. Ikke fordi den var pen, men fordi babyer sikler. Neida. jeg siklet ikke. Bare sånn man sier. Så det.)

Skrevet

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Skrevet

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Ja, hun skriver jo at den er snill og liker mennesker. Så spørs om det er så stor forskjell på dem egentlig. Absolutt noe som skal vurderes når neste mynde skal i hus. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...