Jump to content
Hundesonen.no

Orca

Medlemmer
  • Content Count

    985
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    9

Orca last won the day on April 22

Orca had the most liked content!

Community Reputation

1360 Excellent

About Orca

  • Rank
    Husvarm
  • Birthday 07/15/1990

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Oslo
  • Interesser
    Lydighet, jakttrening osv
  • Hunderase
    Field spaniel x2
  • Mine dyr
    Min første hund var cockerblandingen Dixie, som ble 15 år og 2 mnd. Hun gikk bort desember 2018, savnet er stort. Nå har jeg 2 field spanieljenter.

Recent Profile Visitors

7364 profile views
  1. Orca

    Mellomstor turkompis/familiehund, førstegangs

    Jeg vil igjen foreslå buhund Eller eventuelt lundehund? Eller kanskje en prosjekthund fra lundehundprosjektet? Det er krysninger mellom lundehunder og enten buhund, islandsk fårehund eller norbottenspets. Shibaer er veeldig sære... Ville ikke valgt de som en typisk familiehund. De er vakre, men virkelig for spesielt interesserte. Og jeg har ikke inntrykk av at de går godt sammen med andre hunder.
  2. Orca

    Curlycoated/puddel/collie/spaniel

    De er helt vidunderlige å leve med synes jeg! Min eldste er nå 4 år, og hun er virkelig blitt engelen selv. Sååå rolig og grei å ha med å gjøre, men likevel aktiv og full av futt når det kommer til tur og trening. Hun er virkelig definisjonen av søthet, verdens deiligste kosejente. Yngste er bare 1 år, og det er mye energi og tøys og tull Men hun og er helt herlig. Hun er den tøffeste og mest sosiale. Eldste er litt pyse og skvetten av seg, men liker de fleste mennesker. Fieldene er veldig snille og myke hunder. Sjelden konflikter med andre hunder. Mine bjeffer bare når de herjer og er gira. Veldig greie allroundhunder. Jeg trener litt lydighet med de, er kjempefine til det. Kanskje ikke på høyt nivå, det vet jeg ikke. For mer info og bilder har jeg laget en tråd her: Ellers er det en Facebookgruppe som heter Field Spaniels in Norway
  3. Orca

    Curlycoated/puddel/collie/spaniel

    "Faren" med raser som blir beskrevet som reserverte, er at det ofte gir rom for å lettere "akseptere" usikkerhet, mange ser på usikkerhet som det samme som reservert, eller så ser de ikke forskjellen. Eller så er det at det skal mindre til for at raser med reservert som egenskap blir usikre, da det er kortere vei fra "bryr seg ikke" til usikkerhet, enn fra "overhappy/oversosial" til usikkerhet. Så på veldig mange raser som regnes som reserverte, vil du ofte finne at usikkerhet, spesielt mot nye mennesker, er utbredt, selv om det ikke er det reservert egentlig betyr. Så det gjør at man må være ekstra nøye når det kommer til gemytt hos disse rasene, og når de i tillegg er fåtallige, blir det få oppdrettere og individer å velge mellom, og der det dukker opp usikre individer, vil de dermed ende opp med å være en stor andel av de få individene som finnes. Men om du har sett deg ut en rase du virkelig ønsker, ville jeg bare passet på å gjøre ordentlig research, møt mange, og gjør deg opp et inntrykk om individer og hvordan oppdrettere forholder seg til det. Jeg har en sånn rase, field spaniel, en av de sjeldneste spanielrasene, de er ikke delt i show/workingvarianter. Jeg falt pladask for de og MÅTTE ha en, og nå har jeg to. Men jeg har sett det jeg skrev om over, i standarden til field står det "kan være reservert", og på denne rasen finner du hele spekteret fra oversosial til usikker. Så det er noe å ha i bakhodet Men jeg har to sosiale jenter, den ene mer enn den andre, men jeg r kjempefornøyd med dem og nå kan jeg ikke tenke meg en annen rase. Jeg har vært i miljøet i flere år nå, og fått en viss oversikt. Som tidligere eier av hund med separasjonsangst, er jeg veldig skeptisk til welsh, som nevnt av andre, det er visst utbredt på rasen. Det gjør at jeg for alltid kommer til å styre unna dem, for separasjonsangst er ufattelig vanskelig å trene på og leve med.
  4. Orca

    Er dette et godt nok liv?

    Jeg kjenner meg igjen i dette. Jeg hadde en hund med separasjonsangst. Det var veldig få som kunne passe henne, bare folk som var hjemmeværende eller kunne ha hunden med seg på jobb. Det var ikke mange, så det var et stort problem. Vår kunne heller ikke ligge i bil en gang. Hun ble gammel, vi klarte på sett og vis å tilrettelegge nok i mange år. På et vis klarte hun å være alene hjemme i huset til foreldrene mine som hun vokste opp i, men det var stadig tilbakefall hvor hun fikk panikk. Jeg klarte å trene henne opp flere ganger da jeg tok henne med på flytting hjemmefra, men jeg flyttet litt rundt og måtte begynne på ny hver gang. Men selv om jeg klarte trene henne opp, kom det alltid tilbakefall før eller siden. På denne tiden var hun blitt såpass gammel at jeg visste omplassering ikke var et alternativ. Men jeg tenkte mye, hadde hun vært en yngre hund, hadde det definitivt vært noe vi ville prøve. Jeg klarte i løp av de siste årene som student å sjonglere det med å studere mye hjemme, og kjøre henne hit og dit til pass når jeg skulle noe, men jeg visste at så snart jeg fikk en jobb etter studiet, så ville det ikke lenger gå. Så jeg tenkte mye på det. Og jeg var alltid sikker på at om hun hadde vært ung ville vi omplassert til noen som er hjemmeværende eller har en jobb der hunden alltid kan være med. For ellers så går det rett og slett ikke, man kan ikke forlate en hund som er livredd å være alene. Og jeg kjenner igjen bekymringen ang å ligge i bil og, man får ikke ro når man ikke vet om temperaturen er bra nok. Dessuten blir det jo for varmt om sommeren. Enkelte her inne vil helt sikkert tipse om krok til å låse bakdøren åpen, silvershade osv, men for min del hadde ikke det lettet min bekymring. Tenk om slemme mennesker hadde lukket døren likevel, tatt bort silvershaden, plaget hunden osv. Ikke alle har en jobb som ligger slik til at man kan la en hund ligge ubevoktet i en åpen bil. Jeg synes det høres ut som dere har gjort det dere kan. Separasjonsangst er virkelig vanskelig. Dixie ble aldri bra, selvom vi prøvde all slags treningsformer. Det var alltid tilbakefall før eller siden. Jeg tror jeg ville prøvd omplassering om jeg var dere dersom det ikke løser seg med jobb. Og en annen ting å tenke på er jo at cockere kan bli veldig gamle. Ønsker dere å leve med slik tilrettelegging i 7-8 år til? Det krever så mye og det tærer virkelig på en. Jeg var veldig sliten den siste tiden med Dixie. Om dere synes det er ok med tilrettelegging, finnes det jo stadig flere hundebarnehager, kanskje det kan være et alternativ. Dixie kunne ikke være i det, fordi hun var gammel og ikke forsikret, dessuten ville det stresset henne med mange andre hunder. "Heldigvis" slapp jeg ta valget om å avlive henne kun pga sep.angsten, da hun som 15 år fikk begynnende nyresvikt. Hun kunne kanskje levd lenger, men angsten var delvis grunnen til at vi valgte å la henne slippe på det tidspunktet. Jeg hadde akkurat fått meg fast jobb, og nyresvikten gjorde at det i allefall var umulig å sette henne bort til andre, fordi hun mistet kontroll på blæren. Så hun fikk slippe mens hun var i god form. Men som sagt, hadde hun vært en unghund ville jeg prøvd omplassering først. Jeg prøvde å henge opp lapper overalt hvor jeg søke hjemmeværende eller pensjonister, men fikk ikke noen napp. Pratet med 3 stykker som trakk seg. Så det var ikke så lett som jeg trodde å skulle finne dagpasser. Jeg så for meg at for pensjonister ville Dixie være den perfekte venn, men vi fant ingen. Prøvde både lapper i butikker og delte innlegg på Facebook. Lykke til, hva enn dere velger. Jeg forstår hvor tungt det er, og det er ikke en skam å omplassere eller avlive. Hunden har det ikke godt om den blir nødt til å være alene. ❤️
  5. Orca

    Hund på for-avtale.

    Fordelene KAN jo være noen. For det første får man gjerne mye oppfølging og guiding av oppdretter når man er forvert, i de ideelle tilfellene i allefall, at man har tett kontakt. Det kan være en støtte for ferske eiere feks, å vite at man alltid har noen å spørre, selv om dette burde være like selvsagt om man kjøper til full pris og. Kanskje føles det betryggende å vite at om alt virkelig skulle skjære seg, kaan de levere den tilbake til oppdretter. Så kan det jo hende at man lærer mye av å være med i prosessen med utstillinger, avl og oppdrett, at man får delta i prosessen uten å sitte med ansvaret selv. Og så er det jo det med at valpen blir billigere. Om dette er fordeler som veier opp for ulempene må man selv vurdere. Selv ville jeg helst kjøpt hunden til full pris framfor å være forvert, i frykt for potensielle konflikter om man ikke eier hunden på papiret. Det må være forferdelig om oppdretter gjør seg vanskelig og mener man ikke gjør som den synes en burde, og at man blir fratatt hunden, eller at man ikke får lov til ditten og datten,
  6. Orca

    Ny rase

    Jeg har 2 fieldjenter ja ❤️ Rasen har truffet meg midt i blinken. Fantastiske hunder synes nå jeg. Det som skiller field fra springer mest er kanskje at fielden kan være reservert. Men dette er veldig variabelt. Jeg føler at det ikke er noe homogenitet i rasen når det kommer til dette. Du har alt fra de som elsker alle mennesker, til de som absolutt ikke bryr seg, til de som er sky og usikre. Så det kan være litt sjansespill når det kommer til det, men om du er nøye på at du liker væremåten til foreldrene, hvor sosiale de er, tror jeg man er på god vei. Jeg har to som er veldig forskjellige. Den ene er en svært forsiktig type. Hun liker de aller fleste folk, spesielt menn, men hun kan reagere med å være tilbakeholden eller unnvikende om det er noen som oppfører seg veldig voldsomt/høylytt eller rart. Hun er også usikker på barn, og trekker seg unna dem. Dette skyldes nok manglende sosialisering, men jeg tror ikke en retriever feks hadde blitt så påvirket av manglende sosialisering som henne. Dog viser hun aldri noen form for aggresjon eller noe som helst den veien, er hun usikker går hun enten bort /skvetter unna (brå bevegelser som hos barn) eller lar være å ta kontakt. Den andre jeg har er derimot helt annerledes, hun elsker alle og hilser med hele seg på alle, og hopper gjerne i båndet mot alle hun får øyekontakt med. Hun er bare 1 år, så hun kan også bli roligere med dette med alderen, men usikker tror jeg ikke hun vil bli. Moren hennes er helt lik, svært sosial. Ellers vil jeg tro de er ganske like springer. Jeg har hørt fra de mer erfarne fieldfolka at det er mer motor og jaktegenskaper i fielden enn vanlig springer og cocker, og når jeg har sett de jobbe i terrenget vil jeg si meg enig der. Springerne og cockerne (utenom jaktvariantene) virker litt trege i forhold til mine når de jobber i felt En del fielder har også mindre pels enn springer. Du kan lese mer og se flere bilder av fielder i tråden min er om rasen. Ellers lagde jeg akkurat en instagramkonto hvor jeg poster bilder av fielder i Norge. Den heter @fieldspaniel_norge
  7. Orca

    Ireland - Sverige - Norge?

    Såvidt jeg har hørt, har de greid ganske greit å avle seg bort fra dette, så jeg tror ikke det er et like stort problem som før. Hva sier oppdretter? Er det noen spesiell grunn til at dere vil ha fra akkurat Irland og ingen i Norge/Sverige?
  8. Orca

    Stell av hår til hund

    Det er fullt mulig så lenge du sørger for å gre ut de floker som måtte oppstå jevnlig så det ikke utvikler seg til vanskelige tover som lugger Jeg går tur med en dame som har to cockere i full utstillingspels, og det plager ikke hundene, de går skogsturer, bader i søle og konkurrerer i spor, så det går helt fint. Det blir bare mer jobb for eier å stelle pelsen etter slike aktiviteter Her kommer det jo også inn at det er viktig å vende valpen til stell, slik at det ikke blir en kamp, for det er jo utrivelig for både hund og eier. At den skal være rolig og la seg håndtere. Da blir stell kanskje mer en kosestund enn en kamp Så hvor mye pels du orker ha på din vil du nesten måtte se an selv tror jeg. Men jeg har inntrykk av at de fleste som ikke stiller ut velger en kortere klipp. Selv hun jeg kjenner klipper de kortere i perioder hun ikke stiller ut så mye. Jeg synes det høres bra ut med morgen og etter tur, gjør du det så jevnlig vil det holdes ganske ok tror jeg, spør gjerne andre cockereiere Igjen, vil anbefale deg å melde deg inn i Norsk Spaniel Klub og enten ta et klippekurs, eller få noen erfarne til å vise deg Jeg er ikke veldig erfaren innen pelsstell, så jeg har bare noen enkle produkter, en vanlig børste, en karde og en metallkam. Saksene har jeg lagt litt penger i da, siden det er håpløst med dårlige sakser. Jeg har et sett med en spissaks og en effileringssaks fra Roseline. Og en maskin fra Andis til ører og hals.
  9. Orca

    Ireland - Sverige - Norge?

    Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra
  10. Orca

    Stell av hår til hund

    Så hyggelig med cocker, det er virkelig noen herlige hunder De trenger en del pelsstell, og det er viktig å begynne med tilvenningen allerede fra den er valp, selv om det i starten ikke er så mye å børste på. Vende den til å stå på bord og dulles med, og lære seg å få ører sjekket, lyden av saks som klipper, og at dere får lov til å ta på poter og overalt. Best å begynne med korte økter mens den er valp Og masse godis! Jeg har ikke erfaring med cocker selv, men jeg vil tro de krever ganske mye børsting etterhvert som pelsen vokser. De fleste som ikke stiller ut cockeren sin klipper dem i en praktisk "sportsklipp" . Mange ender med å barbere dem helt ned, men dette anbefales ikke da det endrer litt teksturen på pelsen og de blir ganske stygge (min mening i allefall). Med litt trening derimot kan man fint klippe sin cocker selv til en praktisk sportsklipp. Norsk Spaniel Klub arrangerer titt og ofte pelsstellkurs, som jeg virkelig vil anbefale! Da lærer man å klippe en praktisk klipp, som også beholder cockerutseendet Så jeg vil anbefale dere å bli medlem. Man sparer jo litt penger på å lære seg jobben selv framfor å bruke hundefrisør. I tillegg er det mange hundefrisøer som ikke vet hvordan spanielpels skal stelles, og de ender opp med å skrelle ned hele hunden med maskin enda man ikke har bedt om det - dette har skjedd svært mange har jeg inntrykk av. Skal du få hjelp til klipp, har Spanielklubben en liste med erfarne spanielfolk som kan klippe hunden din slik en spaniel skal klippes Sånn ellers er det viktig å holde pelsen rundt øregangen og pels Mellom tær og poter helt kortklippet. Dette er vel det som er mest kritisk, ettersom gjengrodde ører fører til øreproblemer, og tjafsete poter drar med seg masse skitt, i tillegg til at det kan danne seg vonde floker og tover mellom tærne og tredeputene om man ikke holder dem stelt. Øregangene er det lettest å barbere rundt. Jeg har field spaniel, og de har kortere pels enn cocker, men jeg klipper ører og poter ca en gang i måneden, mulig det må til noe oftere med cocker. Jeg ville tatt kontakt med oppdretteren eller andre erfarne cockereiere. De får ikke så mye pels at de blir for varme om sommeren, hvor lang dere vil ha pelsen kommer an på hva dere synes er praktisk. Elsker dere dulling og pelsstell, kan dere fint ha dem i full pels så lenge de stelles så ofte som det trengs. Floker MÅ børstes ut, hvis ikke dannes det vonde tover som kan floke seg helt inn til huden og lugge. De fleste velger som sagt en litt kortere sportsklipp som er mer praktisk og ikke drar med seg så mye kvist og styr. Dekken må du nesten se an hvor kaldt det er der dere bor. Det er greit å ha et vinterdekken til de aller aller kaldeste dagene, eller om hunden skal være i ro når det er kaldt. Regndekken føler jeg selv er mest for min egen del - jeg bruker regndekken på mine om vi skal på besøk feks, eller om jeg vil holde dem renest mulig hvis jeg ikke orker styre med dusjing ot tørking. Mine bryr seg ikke om regn, så for dem spiller det ingen rolle. Skal vi på skogstur bruker aldri mine regndekken siden de ikke fryser så lenge vi er i bevegelse. Men det er veldig individuelt, noen er mer frysepinn enn andre og kan bli kalde om de blir våte.
  11. Jøss, tenk så andre tider det var! Hunder som løp rundt og parret seg i gatene, haha. Helt absurd å se for seg idag!
  12. Orca

    Hvilken rase skal du ha neste gang?

    Jo, den ser jeg. Men jeg føler dette ofte dukker opp i diskusjoner, feks om hvorvidt man skal skaffe seg hund eller ikke, at mange kanskje tror at man må velge det ene eller det andre om man skal ha hund. Synes det er dumt å skremme bort potensielle hundeeiere som kanskje tror de må gi opp hele sitt sosiale liv om de får seg hund Som regel krever det bare litt mer planlegging og litt mindre fleksibilitet, men det går om man vil.
  13. Orca

    Lydighetstrening i teori og praksis

    Jeg vurderer å selge min
  14. Orca

    Hvilken rase skal du ha neste gang?

    Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger.
  15. Om du bor i leilighet eller ei har ikke særlig mye å si så lenge hunden får nok tur og stimuli i løpet av dagen De skal jo ikke mosjonere og herje inne, så liten leilighet går helt fint. Jeg har to hunder på 38 kvm, funker helt fint Jeg har ikke særlig kjennskap til shiba eller samojed, men jeg har inntrykk av at de høres passende ut til det du beskriver. God pels, og veldig fine turhunder. Shiba har såvidt jeg har skjønt en ganske sær personlighet, så man må like den typen hund - de kan være veldig katteaktige i væremåte. Det er noe man må like. En bruker her inne har skrevet veldig fint innlegg om shiba: https://hoderynkekrem.blog/shiba-noe-for-deg/ Ellers virker samojed som trivelige hunder og. En ting å tenke på når det gjelder begge rasene er om det er viktig for deg å kunne ha hunden løs. Jeg tror ikke noen av disse to er noe man kan garantere går fint å ha løse, ikke veldig førerorienterte. Å ikke ule eller bråke inne er noe man venner de til fra valp, det å være komfortabel med å være alene. Det kan kreve litt tid den første tiden, men de aller fleste hunder lærer seg å være rolige alene.
×