Jump to content
Hundesonen.no

Orca

Medlemmer
  • Content Count

    958
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    9

Orca last won the day on April 22

Orca had the most liked content!

Community Reputation

1341 Excellent

About Orca

  • Rank
    Husvarm
  • Birthday 07/15/1990

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Oslo
  • Interesser
    Lydighet, jakttrening osv
  • Hunderase
    Field spaniel x2
  • Mine dyr
    Min første hund var cockerblandingen Dixie, som ble 15 år og 2 mnd. Hun gikk bort desember 2018, savnet er stort. Nå har jeg 2 field spanieljenter.

Recent Profile Visitors

7069 profile views
  1. Synes spaniel høres ut som midt i blinken for dere. Jeg har hørt at welsh kan slite med separasjonsangst, så jeg ville passet på litt der. Men ellers har du jo engelsk springer spaniel som er et ganske trygt valg vil jeg si. Ellers har du field spaniel, de er ganske sjeldne da, og man må være nøye på mentalitet der, er en del rusk der og, men jeg er storfornøyd med mine. Ang pelsstell så børster jeg, og klipper poter og ører ca en gang i måneden, børster ganske sjelden ellers.
  2. Orca

    «Seksuelle overgrep på hunder»

    Hvem er det?? Kan du sende på PM? Det er jo helt vanvittig.
  3. Orca

    Mengde tur i tillegg til annen stimuli

    Enig når det gjelder generelt i hundens liv, men innimellom går det helt fint for de med en dag med mindre fysisk aktivitet. De lider ingen nød av det, for dem kan det være vel så interessant å få være på besøk hos familie og venner og få masse kos og oppmerksomhet der, eller sitte og observere livet fra en utekafé innimellom. En gang iblant går det helt fint. Det går an å balansere livet og samtidig inkludere hundene uten at det MÅ bety at de skal ha lang tur Dette varierer sikkert mellom raser, og det er en grunn til at jeg har valgt rase som ikke krever flere timer hver eneste dag for å ikke gå på veggene. De får tur generelt hver dag, men nå og da er det andre aktiviteter de er med på som ikke nødvendigvis er fysisk lang tur. Jeg tror variasjonen gir dem mye stimuli jeg.
  4. Orca

    Mengde tur i tillegg til annen stimuli

    Mine får som regel ikke noe mer enn små tisseturer de dagene vi er på kurs/trening, besøk eller kafé/byturer. Tenker de får stimuli av å være med, så om det skjer et par ganger i uka at de ikke får ordentlig fysisk tur, synes jeg ikke gjør noe. Jeg tenker det gir dem litt variasjon i hverdagen å få være med på det som skjer Nå er ikke mine verdens mest krevende heller da. De klarer seg godt sånn. kan bli litt herjing inne, men det får de lov til littegrann Ellers får de rase fra seg i hagen om de har energi som bobler og må ut.
  5. Orca

    Ulike hunderaser som passer sammen?

    Enig i at det er raser som går bedre overens enn andre, og noe å ta med i beregningen når man velger raser. Min eldste field spaniel liker ikke andre raser som leker røft og voldsomt, og går dermed veldig dårlig sammen med terriere, spesielt staff, og store hunder. Dette kan såklart være individavhengig, men jeg ser at med hennes "egne", er det sjelden noe problem. Andre spaniels går det helt supert med. Vi deltar iblant på field spanieltreff, og til tross for at min eldste er ganske forsiktig av seg, er det aldri noe problem blant andre fielder. Jeg kjøpte men en til av samme rase, og det er en fryd å se hvor godt de leker sammen. De har samme lekemåten, ca samme størrelse og fart, så det blir aldri urettferdig eller for voldsomt for noen av de. Jeg har lagt veldig godt merke til det at de leker best med andre spaniels.
  6. Orca

    Avlivning💔

    Var i samme situasjon som det for 1,5 år siden, med min bestevenn som jeg hadde fra jeg var barn (13) til jeg var voksen (28). Visste i flere måneder at dagen ville komme, og det var helt forferdelig. Men jeg vil si det var tyngst tiden før. Man vet man må igjen den fæle dagen, og at hver minutt sammen betyr alt i hele verden. Men som andre har påpekt, her har du ikke noe alternativ. Og du kommer til å være takknemlig over å ha fått så mange år med hunden din. Den har hatt et langt og godt liv, og å bli så gammel er ikke en selvfølge. Det blir trist, og selve dagen er ubeskrivelig vond. Men jeg kjente noe lettelse i etterkant. For jeg visste det var det riktige, og det var godt å bli fri fra den tyngende følelsen. Jeg visste det var riktig, og det gikk fint og fredfullt for seg. Jeg vil også anbefale å få veterinær hjem til dere. Min hund var livredd veterinæren, og jeg var helt helt sikker på at hennes siste minutter ikke skulle være frykt og panikk. Så en fantastisk veterinær kom hjem til oss og gjorde alt så skånsomt som det gikk an. Hun sovnet helt stille inn. Før veterinæren dro av gårde med kroppen hennes, sa han "det er mye kjærlighet i dette rommet", og det vil jeg aldri glemme, det gjorde veldig godt. Lykke til. Det blir bedre etterhvert. Prøv å hold deg opptatt med andre ting. Når det har gått litt tid vil du sitte igjen og klare å glede deg over de gode minnene. Man glemmer de aldri. I familien vår snakker vi innimellom Dixie, og så ler vi litt, fordi hun var så sær og rar. Og jeg kjenner så ofte på den takknemligheten over den tiden vi fikk sammen.
  7. Orca

    Field spaniel

    Hei! Så hyggelig at du liker fielden! For meg høres det ut som field kan passe for deg. Fielden har definitivt mye enklere pelsstell enn cocker, og kanskje noe enklere enn springer også. Jeg klipper mine kanskje 1 gang i måneden, og da er det hovedsaklig rundt ører og under og rundt potene jeg klipper. Holder man det kort der, blir det lite floking. Børster ganske sjelden ellers. Eldste har ganske kraftige faner på frambena som kan floke litt av og til, men det er ikke mye, nok til at det holder å gå gjennom med børsten kanskje annenhver uke. Holder du ørene kortklipt rundt hele toppen ved øreinngangen blir det lite floker her også. Eneste ulempen med pelsen sånn jeg ser det, er på vinteren i snø. Spanielpels kladder noe helt vanvittig, så på turer i snø er man nødt til å bruke potesokker. Dette gjelder alle spaniels. Det hjelper noe å passe på at pelsen er helt kort under og mellom tredepoter og tær, men min erfaring er at det danner seg isklumper uansett, så sokker er et must. Denne vinteren i Oslo var veldig fin, da vi slapp det Potesokker er litt styrete. Skal du gå i dypsnø er det kondomdress som er det eneste som virkelig hjelper. Men de hjelper godt da, selv om de ser megateite ut. Ellers vil jeg si de er supre friluftshunder! En venninne av meg og typen er ute på tur så og si hele tida, i telt og hengekøye og kano, og de er storfornøyd med sin field. I telt på vinteren sover han med ulldekken i telt på underlag av reinskinn. Funker helt supert. Jeg bor også i leilighet - de bjeffer IKKE mye Faktisk de minst bjeffete hundene jeg har møtt. De kan bjeffe om de er veldig giret opp for å leke og herje, men ellers er det aldri en lyd. Ingen varsling, null vaktinstinkt på mine to i allefall. Er sikkert individuelle forskjeller her. Jeg har ikke inntrykk av at de generelt har problemer med å være alene, det er i allefall ikke noe som er utpreget på rasen. Mange sier at spaniels generelt blir veldig knyttet til familien sin og kan trenge noe lenger tid på alenetrening - hva som legges i det vet jeg ikke, da jeg ikke har hatt andre raser. Men 3 uker ferie og så rett på jobb vil jeg ikke tro er en god idé. Min eldste var en drøm å alenetrene, men jeg veldig god tid siden jeg fikk henne mens jeg skrev masteroppgave, og kunne være hjemme mye. hun var vel ferdig alenetrening ved 5 måneders alder. Yngste har jeg slitt litt med, men etter litt filming av henne alene tror jeg mest det er hun som har snurret meg rundt lillefingeren. Jeg trente henne opp til å være alene i rundt 4 timer helt uten problemer da hun var 4-5 mnd gammel, til hun plutselig fant ut at hun skulle begynne å bråke, så jeg tok en pause med det og har hatt henne med på jobb og overalt siden da. Det jeg har sett på video av henne alene hjemme nylig derimot viser mest en liten diva som blir frustrert, ikke redd, når jeg går fra hjemme, så jeg tror det vil gå seg til så snart hun skjønner at uling ikke hjelper. Jeg tror egentlig at om jeg hadde hatt litt mer is i magen og ventet henne ut den dagen hun begynte tulle alene hjemme, så hadde det gått seg til fortere. Men jeg ser forbedring nå som jeg har begynt å gå fra henne litt lengre perioder på 1-2 timer. Men jeg er egentlig ikke den rette å snakke med når det kommer til alene hjemme-trening, min første hund hadde alvorlig separasjonsangst (dette var en cockerblanding), og det har preget meg mye i og med at jeg sikkert styrer mer med denne delen enn folk flest, og kanskje dermed lager problemer for meg selv. De fleste takler godt å være alene med trening. Så lenge valpen blir godt sosialisert med barn, skal det ikke være noe problem å ha den med til nevøer og nieser. Men jeg tror det er viktig at valpen ofte for treffe barn og bli kjent med dem. Lotta, min eldste, ble ikke veldig godt sosialisert med barn, og det har ført til at hun er usikker på dem. Hun viser ingen aggresjon, men trekker seg unna om de blir for brå. Hun fikk kun sporadiske møter med barn ute på tur da hun var valp og unghund (jeg kjente ingen som hadde barn), og det var ikke nok. Jeg tror det beste er å tilbringe litt mer tid med barn. Her kan det hende fielden skiller seg litt fra feks en retriever, som ofte omtrent automatisk elsker både barn og voksne uten at man legger så voldsomt mye jobb ned i det, mens fielden trenger litt grundigere sosialisering. Nora har regelmessig vært sammen med noen barn i nabolaget, og hun har blitt veldig glad i barn vil anbefale deg å melde deg inn i Facebookgruppa Field Spaniels in Norway
  8. Orca

    Milo & Atlas (blanding og engelsk springer spaniel)

    Kjenner meg så igjen!! Jeg sliter med at begge mine driver og bytter side HELE tiden og omtrent konsekvent BAK meg, blir helt gal av å bytte hånd på hvilken som holder båndene bak ryggen min heeele tiden... Hver gang de stopper for å snuse på meg , kommer de over i en bue på andre siden bak meg når de kommer fram igjen... Holder på å klikke! Så sykt fin Atlas har blitt
  9. Orca

    Trix

    Herregud så søt, og så fint at hun fikk komme til deg ❤️
  10. En annen ting er at nå er det ikke doodle lenger, men australian cobberdog. Og INGEN, seriøst INGEN, av disse folka vil fortelle meg noe so helsdt om hva slags raser disse består av. Labradoodle var jo bare labrador og puddel, mens med cobberdogs har de blandet inn masse annet rart, spesielt for å få de i ulike størrelser, men hva de har brukt, går det overhodet ikke an å finne informasjon om. Ikke noen nettsider, og ikke når man spør dem direkte. DET er shady! Hva er greia? Hvorfor så hemmelighetsfulle?
  11. Har ikke lest hele tråden ,men en av grunnene til at DHH dras fram, er at alle andre som driver kennel med cobberdog, samarbeider med DHH, og dermed blir hele greia ganske shady spør du meg. DHH har på en måte monopol på all cobberdog oppdrett i Norge. For det er mye med DHH som ikke er bra. Som nevnt tidligere, en tid tilbake skrev de på hjemmesidene sine at man ikke trengte ha fri når man får valp, det var liksom en myte... bare å putte den i bur og gå på jobb, fordi valper skal jo ha så mye søvn... Det er hårreisende å si til ferske hundeeiere! De framstiller hundehold og rasen som easy peasy, uansett. og kontraktene dems er en helt annen historie
  12. Orca

    Dixie

    Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det. Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte komme. Oktober den høsten begynte hun å tisse inne, ofte, og tisset på seg i sengen sin uten at hun merket det. Blodprøver viste at hun hadde begynnende nyresvikt. Hun begynte også å bli ustødig i bakparten. Svaiet litt om hun sto i ro, og hendte hun kollapset i bakparten. Hun var ikke plaget av det, reiste seg bare igjen og så ikke ut til å ha smerter. Men med familien ble det besluttet at det var på tide å la henne slippe, før hun ble sykere. Nyresvikten ville bare gå en vei, og vi ville heller la henne reise mens hun var smertefri og livsglad. Separasjonsangsten begynte også å tære veldig på oss som familie, spesielt da innetissingen gjorde det umulig å plassere henne bort til passere. Men Dixie ble en veldig gammel dame, hun ble 15 år og 3 måneder. Jeg er ufattelig glad for at vi fikk ha henne så lenge, og at vi sto i med separasjonsangsten og tilrettela så lenge vi kunne. Det var forferdelig å gå rudnt og vente på den datoen vi hadde bestemt. Men det var det rette. Dyrlegen kom hjem til oss, så hun slapp å oppleve noe redsel hos dyrlegen som hun var så redd for. Det gikk fort og hun sovnet uten ene neste rykning eller noe, veldig fredfullt. Etterpå opplevde jeg overraskende lite sorg, selv om jeg selvfølgelig savnet henne ufattelig mye, og ikke klarte se på filmer og bilder på lenge lenge. Livet mitt etter den julen endret seg veldig, jeg fikk min første faste relevante jobb etter studier, jeg flyttet fra kollektiv til en leilighet alene, og fikk en helt ny frihet. Det er klart at det for meg personlig var en lettelse å ikke lenger være tynget av separasjonsangsten, det hadde vært noe som hang over meg i mange år, og gjorde meg veldig sliten. Men jeg tror også det har veldig mye å gjøre med at jeg gjennom de siste årene hennes faktisk var veldig flink til å sette pris på de vakre øyeblikkene vi hadde. Jeg har aldri tenkt "ååh, om jeg bare hadde satt mer pris på ", for det gjorde jeg, hver eneste gang vi hadde sånne fine stunder. Jeg husker jeg ofte tenkte for meg selv, "dette er kvalitetstid, dette øyeblikket skal jeg huske", hver gang hun løp av gårde og var så sprek tross alderen, kastet seg i gresset for å rulle seg, ulte av glede, tøyset med de teite små pipelekene hun var så glad i, den rare måten hun lekte på, hvor sassy hun var når hun ville ha viljen sin, hvor fin hun var når vi trente sammen, hvordan hun var noe som knyttet søsteren min og meg sammen, alltid kunne vi le av henne selvom vi akkurat hadde kranglet, vi samarbeidet alltid om Dixie. Jeg fikk også tatt veldig mange vakre bilder av henne de siste årene siden jeg skaffet meg kamera i 2013, og også tatt mange fine små videosnutter. Så jeg sitter igjen med ufattelig mange gode minner, lærdom, og takknemlighet over å ha vært så heldig å ha hatt en hund som fikk bli så gammel. ❤️ Dette bildet fikk jeg trykket i stort format, og var julegave til søsteren min julen som var nettopp. Hun ble veldig glad, og det trillet noen tårer hos hele familien da hun pakket opp bildet. Jeg skal få trykket et bilde til meg selv også. Takk for alt, fineste Dixieline. ❤️
  13. Orca

    Vår første hund sammen: Eurasier eller Golden?

    Hadde slått et slag for golden jeg. Synes ikke det høres ut som lite aktivitet hos dere. Enig med Tyttebæra, er man vant til førerorienterte og trenbare raser, tror jeg eurasier kan oppleves som veldig sære og kjedelige. Fordelen med mer førerorienterte raser er jo at de er lettere å få hverdagslydige, og det er mye rom for å utvikle hundeinteressen om dere skulle det. Mange oppdager hvor gøy enkel trening er, ikke nødvendigvis mot konkurranse, men som lek og aktivisering i hverdagen. Noe så enkelt som å leke med ball, eller lære inn små morsomme triks. Det er veldig kjedelig og demotiverende med en hund som heller vil stå og glo eller gå rundt og snuse, og ikke lar seg motivere med hverken leke eller godbiter, synes nå jeg, men det er jo en smakssak Har hatt en sånn hund, som var sær og vanskelig å trene, og jeg synes det er en helt annen verden med en hund som er mer "hund". Uten at det nødvendigvis betyr at de krever så voldsomt mye. De fleste hunder lærer seg rutiner, som at det feks er rolig på dagtid, og at tur og mer akvititet kommer senere på dagen.
  14. Orca

    Field spaniel

    Ja da vet jeg hvem du mener Men jaktspringer blir jo noe annet igjen da. Når det kommer til vanlig springer er de vel ganske så jevne i gemytt trodde jeg. I allefall ikke vanskelig å finne en bra en.
  15. Orca

    Storpuddel Hera

    😍❤️ På dette bidlet hadde hun den aller fineste sveisen synes jeg 😍😍😍
×