Jump to content
Hundesonen.no

Orca

Medlemmer
  • Content Count

    991
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    9

Orca last won the day on April 22 2020

Orca had the most liked content!

Community Reputation

1365 Excellent

About Orca

  • Rank
    Husvarm
  • Birthday 07/15/1990

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Oslo
  • Interesser
    Lydighet, jakttrening osv
  • Hunderase
    Field spaniel x2
  • Mine dyr
    Min første hund var cockerblandingen Dixie, som ble 15 år og 2 mnd. Hun gikk bort desember 2018, savnet er stort. Nå har jeg 2 field spanieljenter.

Recent Profile Visitors

7538 profile views
  1. Orca

    Valp og eldre hund

    Jeg fikk valp mens min første hund var 13 år gammel. Hun var en sær dame som ikke var glad i valper, og hadde mye ressursforsvar rundt andre hunder, og det var få andre hunder hun likte. Det var et ******* de 3-4 første månedene, men etter det var det full tillit mellom de to, og det gikk helt supert. Minsten visste å ha respekt for gamlemor. Dersom du/dere er to, vil det gå bra tror jeg. Jeg satte bort gamlemor til søsteren min en periode fordi det var så slitsomt å skjerme henne mot den gale valpen, valpen ville bare plage og leke med henne, og jeg visste gamlemor ville fly på henne om valpen kom for nært. Men jeg vil jo si at det var verd det. Da minste bikket 4-5 mnd var hun blitt veldig grei, og de hadde funnet ut av det med hverandre. Det var aldri noe som helst problem mellom de to siden det. Utfordringen min var at gamlehunden hadde separasjonsangst, og som enslig var det vanskelig å fylle behovene til begge to. Yngste måtte ha tur, men det ble ikke så lange turer med mindre jeg fikk pass til den gamle. Sånnsett var det vanskelig, men om den gamle er grei med å være alene, eller dere er to, går det fint an å bytte ltit på slik at begge for oppfylt behovene sine. Dette er kanskje rasebetinget, gamle var en cockerblanding, nye var en field spaniel. Yngste har alltid vært veldig ydmyk og forsiktig type, yppet aldri mot den gamle som tenåring.
  2. Orca

    Valpeskolen

    Veldig enig!
  3. Orca

    Jobb og hund

    Jeg er alene og jobber fullt. Jeg sørger for at jeg er sammen med dem resten av tiden i hverdagene. En gang iblant kan jeg lufte dem og gjøre noe på kvelden i hverdagene etter jobb, men det holder jeg til et minimum, maks 1-2 dager i uken, sjelden så ofte heller. Da går jeg en god tur og er sammen med dem til 19-20tiden. Som regel er de med meg om jeg skal på besøk til venner eller familie, så det er sjelden de trenger være alene i ukedagene etter jobb. Jeg har to hunder, og jeg synes det er fint at de kan ha hverandre når de er alene hjemme. På sikt når jeg har bedre råd, håper jeg på å kunne få dem luftet i løpet av dagen 2 ganger i uka, eller benytte meg av hundebarnehage eller lignende 1 gang i uka. Eller at jeg kanskje en dag har en samboer som overlapper litt sånn at det ikke blir så mye alenetid. Det går greit å ha jobb og hund, men man må være forberedt på å prioritere hunden når man ikke er på jobb.
  4. Orca

    Forsikring - bytte?

    Shit, dette visste jeg ikke! Jeg har Gjensidige... Fy søren så dustete. Skal jammen meg sette meg inn i dette selv, og se om jeg får byttet forsikringene mine på de jeg aldri har trengt å bruke den på i allefal..
  5. Hva synes du om vanlig cocker da? Som nevnt i tråden her så er working-variantene ganske hypre og krevende, om du finner ut at hundesport ikke var så gøy allikevel, eller bare i perioder, kan disse bli litt mye, tror jeg. Men vanlig engelsk cocker spaniel har jo mye av de samme egenskapene bare ikke like turbo. Vet om noen som konkurrerer på høyt nivå i agility med vanlig cocker. Ulempen her er jo åpenbart pelsen da - cockere flest har enormt mye pels. Det finnes dog linjer med litt mindre pels, og jeg lurer på om ikke røde cockere har en enklere pels. Men de må uansett klippes jevnlig på spesielt poter og ører, og om du vil ha sportsklipp blir det en runde på kroppen også. På tur om vinteren må man belage seg på kondomdress om det er kram snø. Ellers vil jeg si spanieler er fantastiske små hunder.
  6. Orca

    Mellomstor turkompis/familiehund, førstegangs

    Sånn i forhold til shiba tenkte jeg, så tror jeg i allefall buhund er et bedre valg med tanke på trenbarhet Siden de vurderte shiba liksom. Men ja, de har en del lyd, og røyter.
  7. Orca

    Mellomstor turkompis/familiehund, førstegangs

    Jeg vil igjen foreslå buhund Eller eventuelt lundehund? Eller kanskje en prosjekthund fra lundehundprosjektet? Det er krysninger mellom lundehunder og enten buhund, islandsk fårehund eller norbottenspets. Shibaer er veeldig sære... Ville ikke valgt de som en typisk familiehund. De er vakre, men virkelig for spesielt interesserte. Og jeg har ikke inntrykk av at de går godt sammen med andre hunder.
  8. Orca

    Curlycoated/puddel/collie/spaniel

    De er helt vidunderlige å leve med synes jeg! Min eldste er nå 4 år, og hun er virkelig blitt engelen selv. Sååå rolig og grei å ha med å gjøre, men likevel aktiv og full av futt når det kommer til tur og trening. Hun er virkelig definisjonen av søthet, verdens deiligste kosejente. Yngste er bare 1 år, og det er mye energi og tøys og tull Men hun og er helt herlig. Hun er den tøffeste og mest sosiale. Eldste er litt pyse og skvetten av seg, men liker de fleste mennesker. Fieldene er veldig snille og myke hunder. Sjelden konflikter med andre hunder. Mine bjeffer bare når de herjer og er gira. Veldig greie allroundhunder. Jeg trener litt lydighet med de, er kjempefine til det. Kanskje ikke på høyt nivå, det vet jeg ikke. For mer info og bilder har jeg laget en tråd her: Ellers er det en Facebookgruppe som heter Field Spaniels in Norway
  9. Orca

    Curlycoated/puddel/collie/spaniel

    "Faren" med raser som blir beskrevet som reserverte, er at det ofte gir rom for å lettere "akseptere" usikkerhet, mange ser på usikkerhet som det samme som reservert, eller så ser de ikke forskjellen. Eller så er det at det skal mindre til for at raser med reservert som egenskap blir usikre, da det er kortere vei fra "bryr seg ikke" til usikkerhet, enn fra "overhappy/oversosial" til usikkerhet. Så på veldig mange raser som regnes som reserverte, vil du ofte finne at usikkerhet, spesielt mot nye mennesker, er utbredt, selv om det ikke er det reservert egentlig betyr. Så det gjør at man må være ekstra nøye når det kommer til gemytt hos disse rasene, og når de i tillegg er fåtallige, blir det få oppdrettere og individer å velge mellom, og der det dukker opp usikre individer, vil de dermed ende opp med å være en stor andel av de få individene som finnes. Men om du har sett deg ut en rase du virkelig ønsker, ville jeg bare passet på å gjøre ordentlig research, møt mange, og gjør deg opp et inntrykk om individer og hvordan oppdrettere forholder seg til det. Jeg har en sånn rase, field spaniel, en av de sjeldneste spanielrasene, de er ikke delt i show/workingvarianter. Jeg falt pladask for de og MÅTTE ha en, og nå har jeg to. Men jeg har sett det jeg skrev om over, i standarden til field står det "kan være reservert", og på denne rasen finner du hele spekteret fra oversosial til usikker. Så det er noe å ha i bakhodet Men jeg har to sosiale jenter, den ene mer enn den andre, men jeg r kjempefornøyd med dem og nå kan jeg ikke tenke meg en annen rase. Jeg har vært i miljøet i flere år nå, og fått en viss oversikt. Som tidligere eier av hund med separasjonsangst, er jeg veldig skeptisk til welsh, som nevnt av andre, det er visst utbredt på rasen. Det gjør at jeg for alltid kommer til å styre unna dem, for separasjonsangst er ufattelig vanskelig å trene på og leve med.
  10. Orca

    Er dette et godt nok liv?

    Jeg kjenner meg igjen i dette. Jeg hadde en hund med separasjonsangst. Det var veldig få som kunne passe henne, bare folk som var hjemmeværende eller kunne ha hunden med seg på jobb. Det var ikke mange, så det var et stort problem. Vår kunne heller ikke ligge i bil en gang. Hun ble gammel, vi klarte på sett og vis å tilrettelegge nok i mange år. På et vis klarte hun å være alene hjemme i huset til foreldrene mine som hun vokste opp i, men det var stadig tilbakefall hvor hun fikk panikk. Jeg klarte å trene henne opp flere ganger da jeg tok henne med på flytting hjemmefra, men jeg flyttet litt rundt og måtte begynne på ny hver gang. Men selv om jeg klarte trene henne opp, kom det alltid tilbakefall før eller siden. På denne tiden var hun blitt såpass gammel at jeg visste omplassering ikke var et alternativ. Men jeg tenkte mye, hadde hun vært en yngre hund, hadde det definitivt vært noe vi ville prøve. Jeg klarte i løp av de siste årene som student å sjonglere det med å studere mye hjemme, og kjøre henne hit og dit til pass når jeg skulle noe, men jeg visste at så snart jeg fikk en jobb etter studiet, så ville det ikke lenger gå. Så jeg tenkte mye på det. Og jeg var alltid sikker på at om hun hadde vært ung ville vi omplassert til noen som er hjemmeværende eller har en jobb der hunden alltid kan være med. For ellers så går det rett og slett ikke, man kan ikke forlate en hund som er livredd å være alene. Og jeg kjenner igjen bekymringen ang å ligge i bil og, man får ikke ro når man ikke vet om temperaturen er bra nok. Dessuten blir det jo for varmt om sommeren. Enkelte her inne vil helt sikkert tipse om krok til å låse bakdøren åpen, silvershade osv, men for min del hadde ikke det lettet min bekymring. Tenk om slemme mennesker hadde lukket døren likevel, tatt bort silvershaden, plaget hunden osv. Ikke alle har en jobb som ligger slik til at man kan la en hund ligge ubevoktet i en åpen bil. Jeg synes det høres ut som dere har gjort det dere kan. Separasjonsangst er virkelig vanskelig. Dixie ble aldri bra, selvom vi prøvde all slags treningsformer. Det var alltid tilbakefall før eller siden. Jeg tror jeg ville prøvd omplassering om jeg var dere dersom det ikke løser seg med jobb. Og en annen ting å tenke på er jo at cockere kan bli veldig gamle. Ønsker dere å leve med slik tilrettelegging i 7-8 år til? Det krever så mye og det tærer virkelig på en. Jeg var veldig sliten den siste tiden med Dixie. Om dere synes det er ok med tilrettelegging, finnes det jo stadig flere hundebarnehager, kanskje det kan være et alternativ. Dixie kunne ikke være i det, fordi hun var gammel og ikke forsikret, dessuten ville det stresset henne med mange andre hunder. "Heldigvis" slapp jeg ta valget om å avlive henne kun pga sep.angsten, da hun som 15 år fikk begynnende nyresvikt. Hun kunne kanskje levd lenger, men angsten var delvis grunnen til at vi valgte å la henne slippe på det tidspunktet. Jeg hadde akkurat fått meg fast jobb, og nyresvikten gjorde at det i allefall var umulig å sette henne bort til andre, fordi hun mistet kontroll på blæren. Så hun fikk slippe mens hun var i god form. Men som sagt, hadde hun vært en unghund ville jeg prøvd omplassering først. Jeg prøvde å henge opp lapper overalt hvor jeg søke hjemmeværende eller pensjonister, men fikk ikke noen napp. Pratet med 3 stykker som trakk seg. Så det var ikke så lett som jeg trodde å skulle finne dagpasser. Jeg så for meg at for pensjonister ville Dixie være den perfekte venn, men vi fant ingen. Prøvde både lapper i butikker og delte innlegg på Facebook. Lykke til, hva enn dere velger. Jeg forstår hvor tungt det er, og det er ikke en skam å omplassere eller avlive. Hunden har det ikke godt om den blir nødt til å være alene. ❤️
  11. Orca

    Hund på for-avtale.

    Fordelene KAN jo være noen. For det første får man gjerne mye oppfølging og guiding av oppdretter når man er forvert, i de ideelle tilfellene i allefall, at man har tett kontakt. Det kan være en støtte for ferske eiere feks, å vite at man alltid har noen å spørre, selv om dette burde være like selvsagt om man kjøper til full pris og. Kanskje føles det betryggende å vite at om alt virkelig skulle skjære seg, kaan de levere den tilbake til oppdretter. Så kan det jo hende at man lærer mye av å være med i prosessen med utstillinger, avl og oppdrett, at man får delta i prosessen uten å sitte med ansvaret selv. Og så er det jo det med at valpen blir billigere. Om dette er fordeler som veier opp for ulempene må man selv vurdere. Selv ville jeg helst kjøpt hunden til full pris framfor å være forvert, i frykt for potensielle konflikter om man ikke eier hunden på papiret. Det må være forferdelig om oppdretter gjør seg vanskelig og mener man ikke gjør som den synes en burde, og at man blir fratatt hunden, eller at man ikke får lov til ditten og datten,
  12. Orca

    Ny rase

    Jeg har 2 fieldjenter ja ❤️ Rasen har truffet meg midt i blinken. Fantastiske hunder synes nå jeg. Det som skiller field fra springer mest er kanskje at fielden kan være reservert. Men dette er veldig variabelt. Jeg føler at det ikke er noe homogenitet i rasen når det kommer til dette. Du har alt fra de som elsker alle mennesker, til de som absolutt ikke bryr seg, til de som er sky og usikre. Så det kan være litt sjansespill når det kommer til det, men om du er nøye på at du liker væremåten til foreldrene, hvor sosiale de er, tror jeg man er på god vei. Jeg har to som er veldig forskjellige. Den ene er en svært forsiktig type. Hun liker de aller fleste folk, spesielt menn, men hun kan reagere med å være tilbakeholden eller unnvikende om det er noen som oppfører seg veldig voldsomt/høylytt eller rart. Hun er også usikker på barn, og trekker seg unna dem. Dette skyldes nok manglende sosialisering, men jeg tror ikke en retriever feks hadde blitt så påvirket av manglende sosialisering som henne. Dog viser hun aldri noen form for aggresjon eller noe som helst den veien, er hun usikker går hun enten bort /skvetter unna (brå bevegelser som hos barn) eller lar være å ta kontakt. Den andre jeg har er derimot helt annerledes, hun elsker alle og hilser med hele seg på alle, og hopper gjerne i båndet mot alle hun får øyekontakt med. Hun er bare 1 år, så hun kan også bli roligere med dette med alderen, men usikker tror jeg ikke hun vil bli. Moren hennes er helt lik, svært sosial. Ellers vil jeg tro de er ganske like springer. Jeg har hørt fra de mer erfarne fieldfolka at det er mer motor og jaktegenskaper i fielden enn vanlig springer og cocker, og når jeg har sett de jobbe i terrenget vil jeg si meg enig der. Springerne og cockerne (utenom jaktvariantene) virker litt trege i forhold til mine når de jobber i felt En del fielder har også mindre pels enn springer. Du kan lese mer og se flere bilder av fielder i tråden min er om rasen. Ellers lagde jeg akkurat en instagramkonto hvor jeg poster bilder av fielder i Norge. Den heter @fieldspaniel_norge
  13. Orca

    Ireland - Sverige - Norge?

    Såvidt jeg har hørt, har de greid ganske greit å avle seg bort fra dette, så jeg tror ikke det er et like stort problem som før. Hva sier oppdretter? Er det noen spesiell grunn til at dere vil ha fra akkurat Irland og ingen i Norge/Sverige?
  14. Orca

    Stell av hår til hund

    Det er fullt mulig så lenge du sørger for å gre ut de floker som måtte oppstå jevnlig så det ikke utvikler seg til vanskelige tover som lugger Jeg går tur med en dame som har to cockere i full utstillingspels, og det plager ikke hundene, de går skogsturer, bader i søle og konkurrerer i spor, så det går helt fint. Det blir bare mer jobb for eier å stelle pelsen etter slike aktiviteter Her kommer det jo også inn at det er viktig å vende valpen til stell, slik at det ikke blir en kamp, for det er jo utrivelig for både hund og eier. At den skal være rolig og la seg håndtere. Da blir stell kanskje mer en kosestund enn en kamp Så hvor mye pels du orker ha på din vil du nesten måtte se an selv tror jeg. Men jeg har inntrykk av at de fleste som ikke stiller ut velger en kortere klipp. Selv hun jeg kjenner klipper de kortere i perioder hun ikke stiller ut så mye. Jeg synes det høres bra ut med morgen og etter tur, gjør du det så jevnlig vil det holdes ganske ok tror jeg, spør gjerne andre cockereiere Igjen, vil anbefale deg å melde deg inn i Norsk Spaniel Klub og enten ta et klippekurs, eller få noen erfarne til å vise deg Jeg er ikke veldig erfaren innen pelsstell, så jeg har bare noen enkle produkter, en vanlig børste, en karde og en metallkam. Saksene har jeg lagt litt penger i da, siden det er håpløst med dårlige sakser. Jeg har et sett med en spissaks og en effileringssaks fra Roseline. Og en maskin fra Andis til ører og hals.
  15. Orca

    Ireland - Sverige - Norge?

    Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra
×