jma

Synne; Vet ikke hvor du bor, men om du vil hilse på og lære mer om presaen, så er det bare å komme på besøk her i Larvik. Jeg har bare en nå, men oppdretter bor også her i Larvik Han har fire tisper og et kull på 5 uker nå. hannen min er skeptisk til fremmede og har en del vokt i seg, men om man går frem på rette måten med litt godbiter så er han ganske lett å bli kamerat med Jeg har møtt mye fordommer :/ mest på hundeklubber på kurs og treninger faktisk.. Sist gang spurte en åssen rase jeg hadde, og når jeg sa presa svarte ham " hva ska du med det da??" Akkurat som om det er ubrukelige, aggressive drittbikkjer... Ganske provoserende egentlig..

Det er virkelig synd for rasen at så mange oppdrettere ikke tar mentaliteten og helsa mer seriøst

Jeg var veldig aktiv i dogo-miljøet for 5-6 år siden, men etter det har jeg igrunn ikke så mye peil på hvordan rasen har utviklet seg videre i Norge (har gått over til presa, som er "originalen", selv om mange ikke er helt enig i det). Men jeg hadde selv en dogo som førstegangshund. Det gikk ikke akkurat kjempebra det første året, men skal sies at hun var veldig veldig aktiv, sta som et esel, og en smule hundeaggressiv når hun var i bånd, og jeg var helt grønn. (hun var mer aktiv enn hva som er vanlig for dogo). Rasen er jo ikke så homogen som andre raser, fordi den ble først godkjent som egen rase i 2001. Så derfor er det ganske store variasjoner både i utseende og gemytt. Men de har som regel greit vaktinstinkt, og hannhunder går sjeldent med andre hannhunder. Tisper kan gå med andre tisper, men ikke alltid. Det er en dominant rase, jeg tror de tilpasser seg mye den mosjonen de får, men det er forskjell på linjene på hvor aktive dem er. De skal være gode familiehunder. Er man interessert i valp bør man sjekke at foreldrene er HD og AA røngta, og at foreldrene er bra mentalt, og ikke usikre o.l. Kombinasjonen vakthund/usikker/dårlige nerver er ikke en god kombinasjon, så det hadde jeg ansett som veldig veldig viktig. Vet om alt for mange dogoer som er blitt avlivd pga dårlig mentalitet

Så utrolig søte og fine

Har blitt litt forelska i han goingen her...

Da har vovva blitt grandonkel igjen Moren til disse valpene er da søster til faren til de forrige valpene jeg la ut bilder av. Annen oppdretter og. Snart 5 uker på bildene. Ganske forskjellige fra de forrige valpene, men her er det helt andre linjer på fars siden, og 14 i kullet kontra seks, så det er nok derfor. Her er de iallefall En sovna med hodet i vannskåla --dele opp--

TS har presisert at hun ønsker DOTB med lengere snute, som denne

Hvis du går for Dorset så sørg for at oppdretter helsesjekker avelsdyra sine, og at du får med stamtavle

Jøsses, spesiell annonse..

Det er jo typsik for alderen at dem prøver seg. Høres ut som om du kanskje burde bli flinkere med grensesetting og det å være konsekvent ol. generelt sett i dagliglivet. Men kurs er nok lurt ja Lykke til

Jeg tror de aller fleste uansett har noen fjoner her og der som bør fjernes før utstilling o.l.

De driver ikke med oppdrett av chinese lengere. :/

6-7 timer holder for meg

Jeg og eksen min hadde to presahanner samtidig da vi bodde sammen. Vi var forberedt på at vi måtte holde de adskilt når de var voksene. Da vi fikk nr. to så var han andre litt over ett år. De gikk veldig bra sammen (overraskende bra), helt frem til han minste ble kjønnsmoden. Da så vi på han eldste at han fikk en helt annen holdning når den yngste var i nærheten. Så da valgte vi å skille dem, og alltid ha dem separat. (vi gikk turer sammen da, men hold en viss avstand så de ikke fikk komme bort til den andre.) Litt senere, noen mnd., pga missforståelse så slapp jeg yngstemann ut når eldstemann allerede var ute, og da barka de sammen med en gang. Noen mnd etter det igjen, så hadde esken den yngste på gårdsplassen mens eldste var inngjerda i hagen. Da brøyt eldtemann seg ut av hagen for å fly på den andre Så... her gikk det som forventa igrunn. Men jeg tror det er lettere å få tisper til å gå sammen enn hannhunder.

Takk for det

Provit tror jeg det het. (bedre seint enn aldri ) Jeg bestemte meg for å prøve å skifte fôr for å se om det hjalp. Så litt etter at jeg skreiv her så skifta jeg over til Royal Canine, og fortsatte med å gi vom ved siden av, og idag så jeg at det begynner å komme tilbake hår på tre av fire av flekkene. Yeeeey!! Litt letta over at det ikke var noe mer alvorlig...

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men...

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis

Da jeg bodde med eksen, og vi hadde to presahanner i hus, så barka de sammen et par ganger (pga uhell med å holde de fra hverandre). Vi tok tak i halsbåndet på hver vår hund, og løftet/kvelte de med halsbåndet til de slapp, og da dro de fra hverandre. Funka veldig greit. Har ikke vært borti å skille hunder som sloss utenom disse to gangene, men ville egentlig tro at det er den beste måten å gjøre det på. MEN hvis jeg hadde vært aleine med to hunder som sloss, da aner jeg ikke hva jeg hadde gjort

Min første hund hadde spondylose i ryggen som var ganske alvorlig. Dyrlegen sa at hun måtte gå på smertestillende resten av livet og kun kunne gå rolige turer. Fordi hun var en veldig aktiv hud, hun ble stressa/understimulert av å være så mye i ro, og fordi det virket som om hun hadde vondt selv om hun gikk på smertestillende, så lot jeg henne sovne inn. Hun var da 3,5 år gammel. Jeg ventet allerede på hund nr. 2. Så han fikk jeg bare en måned eller noe sånt etterpå. Det passet meg egentlig veldig greit.

Haha, ja jeg tenker det blir morro når de blir sånn 6-8 uker Og pappaen er fra linjer med ganske mye fart og driv, så detta kan bli gøy for oppdretter

Takk for det Hehe, det skjedde senest igår kveld Kan jo også nevne at Frozt, tispa jeg passa et par uker i sommer, har blitt mamma til 15 valper! Så Dami har blitt grandonkel igjen Gleder meg til å hilse på de søte små. Stakkars Frozt så ikke ut før fødselen, og det er jo ikke så rart når man har 15 bebiser på ca 600 g i magen.

Noen bilder fra søndagens tur, på Ølbergholmen her i Larvik. Utrolig fint sted.. Dami sammen med ammmaen min

Min første hund var ikke alltid like morsom å ha med å gjøre under unghund perioden. (Det skyltes nok til dels min mangel på erfaring.) Hun spise på fjernkontroller, bøker, klær, stoler, senga hun sov i, gulvtepper. Hvis jeg prøvde å sette henne i bur så skreik/hylte hun konstant. Og hver eneste gang jeg gikk tur med henne så skulle hun bite meg i hendene, vantene, eller i kobbelet, og hun beit ikke forsiktig akkurat... Og hun likte å grave opp hagen... Det beste var da jeg lånte en bok på biblioteket om hunder, som hun spiste på. Jeg måtte jo dra på biblioteket og erstatte den. Han som jobba på biblioteket synes det var forferdelig morsomt Eller da jeg kjøpte to nye topper, og la de på en benk, og når jeg kom hjem var begge spist på.

aaawwww... så skjønn! Koselig med flere molosser her