Jump to content
Hundesonen.no

Tyttebæra

Medlemmer
  • Content Count

    464
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    10

Everything posted by Tyttebæra

  1. Tyttebæra

    Akkurat nå februar

    Ugh 🤢 Heldigvis ingen av mine som spiser det, men de får jo verken luktet eller gjort fra seg når de ikke kan gå ut i veikanten. Langs en vei jeg gikk i dag var det minst en ruke per meter. Greit nok at man kan glemme pose en dag, men da går man i det minste tilbake ved første anledning og plukker opp. Og det at noen lar hundene drite midt i innkjørsler, ved inngangspartier eller under postkasser, - og ikke plukker det opp, - har jeg opplevd selv. Lurer på hva som feiler folk egentlig.
  2. Tyttebæra

    Akkurat nå februar

    AN er jeg forbannet på alle som ikke klarer å plukke opp etter hundene sine. Håper bikkjene deres tråkker godt i sin egen dritt og drar det inn i hele huset før eierne oppdager det. 🤬
  3. Tyttebæra

    Milo & Atlas (blanding og engelsk springer spaniel)

    Leit å høre om Milo, håper dette ender godt.
  4. Tyttebæra

    Dotrening for 4 måneder gammel hannhund

    Dette går over av seg selv når han blir eldre. Valper foretrekker ofte å gjøre fra seg der de er kjente og har gjort fra seg tidligere.
  5. Tyttebæra

    Tygg/snacks 🦴

    Det varierer veldig, har ikke noe fast system på det. Til voksne hunder gir jeg kanskje to-tre tyggeting i uka i perioder, og så er det andre perioder der de kanskje får to-tre på en måned. Til valper og unghunder gir jeg tykke hudruller som de har tilgang på hele tiden. Som voksne er de ofte ikke like glad i disse, så da får de diverse ører, haler, oksemuskel og annet jeg finner i butikk. I tillegg får de bein etter slakt og tørrfisk innimellom.
  6. Tyttebæra

    Staffie Bullweiler

    Begge disse rasene er veldig fine raser når de er godt skrudd sammen i hodet og friske. Å avle på en kombinasjon av disse to rasene uten å ha oversikt over status på HD, AD, allergier osv. hos foreldre, foreldres søsken og foreldres tidligere avkom hadde jeg aldri tur. På rotweiler tenker jeg også at det er en svært dårlig idé å avle på hunder som ikke har blitt MH-testet i generasjoner eller på linjer der man har dårlig oversikt over mentalitet. At noe problemadferd kan skyldes eier er jeg enig i, men jeg ser også at mange oppdrettere skylder på uerfarne eller "dårlige" eiere i stede for å ta sitt ansvar som oppdretter og innrømme at man har avlet frem hunder som er skrap mentalt. Dessverre er det enda den dag i dag alt for lite fokus på hvor arvelig mentalitet er, og det er ikke nok at bare foreldrene er flotte hunder. En annen ting å tenke på er hvem du sannsynligvis kommer til å få som valpekjøpere. Det er stort sett ikke de aller mest oppegående og erfarne hundefolkene som finner ut at de skal kjøpe seg en staffie bullweiler. Har du tid, råd og mulighet til å ta deg av flere valper i lengre tid om du ikke finner egnede valpekjøpere innen de er 8 uker? Du skriver selv at ditt hundekjøp kanskje ble gjort på litt feil grunnlag og kunne gått galt, du vil nok møte mange med den samme tanken og som kanskje ikke har like gode forutsetninger som deg til å klare med en slik hund. Jeg håper du forstår at det er dårlig planlagt avl i seg selv som mange av oss er i mot, det handler ikke blandingshunder eller rasehunder. Blandingsavl foregår ofte uten at man vet særlig mye om foreldrene eller foreldrenes linjer, dette gjør at man kan si svært lite om hvordan avkommet sannsynligvis blir. Mye raseavl gjøres egentlig på samme måte, man parer to hunder bare fordi de er samme rase, fine eller gir avkom med en spesifikk farge, pels eller whatever. Dette er like ille i mine øyne. På mange måter kan raseavl være verre fordi mange bevisst avler på genetiske defekter. Uansett, om man ønsker å avle fram friske hunder må man sette seg inn i avl og genetikk og man må vite mye om linjene man bruker i avl. Avl er til en viss grad uforutsigbart, men sjansen for å få fram friske og mentalt stødige hunder vil være mye større når man baserer valg av avlsdyr basert på kunnskap. En slik kunnskap kan til og med utelukke at valpene får enkelte genetiske sykdommer, for eksempel via DNA-tester for recessiv sykdom. Det er dette mange av oss her inne kaller seriøs avl, det vil si at man gjør alt i sin makt for at de individene man avler fram skal bli friske og stødige individer som kan leve innholdsrike og lange liv. Og jo, mange rasers eksteriør, helse og gemytt har blitt diskutert side opp og side ned her på forumet. Det er diskutert å la enkelte raser dø ut eller å gjøre prosjekter med kryssavl på tvers av raser. Dersom du har et annet inntrykk vil jeg tro det er fordi det er lenge siden det har vært særlig debatt rundt akkurat det, ikke fordi at meningene ikke er tilstede. Mops, bulldog, shar pei og andre raser med deformerte eksteriøre trekk og dårlig helse er i aller høyeste grad svært kontroversielle, og bla. cavalier og staff har vært mye kritisert for sine helseproblemer. Hvordan dagens utstillinger fungerer og blind avl på utstillingstitler (eller titler generelt) er vi også mange som er svært kritiske til. Du bruker en rase som er svært kjent for bla. allergi som mål på hvor friske rasehunder generelt er. Det er beklagelig at du fikk det problemet med din westie, men det kommer ikke som noen overraskelse for alle som har litt kjennskap til rasen. Det virker som du enten ikke vet, eller vil se, at vi har ganske mange raser som ikke er i nærheten av å være så belastet av sykdom. Selv om jeg har rasehunder er det svært mange raser som for meg er helt uaktuelle å kjøpe bare pga. rasenes helsesituasjon, deriblant westie, staff og cavalier. Jeg ville ikke hatt en blandingshund av disse rasene heller, særlig ikke krysset med en rase som også er kjent for å ha mange eller lignende helseproblemer. Når noen studier viser til at blandingshunder er friskere enn rasehunder, riktig, men det er første generasjon det i hovedsak er snakk om. Første generasjon bærer foreldrenes sykdomsgener, men de kommer ofte ikke til uttrykk fordi forskjellige raser har forskjellige sykdommer. Når man avler på disse førstegenerasjons blandingshundene med andre blandingshunder, får man derimot en cocktail av ganske mange flere sykdomsgener som kan komme til uttrykk dersom den andre forelderen bærer på de samme sykdommene. Det er ikke noe magisk som skjer når man parrer to hunder av ulike raser, en staff som bærer på gener for allergi vil kunne gi disse videre til avkommet og dersom avkommet parres med en blanding eller rasehund med samme anlegg, kan man få valper med allergi. Det samme gjelder alle andre sykdommer med polygen arv.
  7. Tyttebæra

    Akkurat nå, januar

    Rør for hånd da vel? Går fint an å lage kjøttpudding uten kjøkkenmaskin. Du kan også bruke hvilken som helst ildfast form, bare husk å juster steketid etter tykkelsen på kaken. Jeg hamstrer kjøttdeig som er nedsatt pga. dato når jeg kommer over det. Lurt å følge med i diskene der butikkene legger varer som går ut samme dag eller dagen etter. Mye penger å spare og godbitene holder seg fint i fryser.
  8. Tyttebæra

    Ønsker meg en miniatyr Schæfer

    Hvis man syns det er mye lyd på sheltie, så er det da ikke noe mindre lyd i papillon? Ønsker du å trene litt med hunden ville jeg definitivt heller lett etter en sheltie etter stødige linjer som har blitt brukt litt, mer å velge i der enn på papillon.
  9. Tyttebæra

    Forslag til godbiter

    Jeg lager godbiter etter en oppskrift som en tidligere bruker delte her inne. Det blir som en slags kjøttpudding. Alle hundene mine har elsket disse godbitene, slev den yngste hunden her som er svært kresen. 800g kjøttdeig (jeg foretrekker kylling, gir de fasteste og minst klissete kakene) 1-2 egg 3-5 ss potetmel 2 ss leverpostei 1 dl vann Blander ingrediensene sammen med en miksmaster eller lignende. Steker i to brødformer med bakepapir på 175 grader i ca. 30 min. Oppbevares i luftett boks kjøleskap eller fryser. Jo lengre de ligger i kjøleskapet, jo tørrere blir de.
  10. Tyttebæra

    Bruke utstilling som miljøtrening?

    Du kan selvsagt bruke utstillinger til miljøtrening, bare se til at dere ikke forstyrrer eller går i veien for deltakerne. Ringtrening er ikke noe hunden må kunne så mye for å være med på som HeleneFS skriver, så det kan du også fint delta på allerede nå om du ønsker og har muligheten der du bor. Det du kan være oppmerksom på er at det på utstillinger som regel er så mange inntrykk at hundene ofte ikke reagerer slik de pleier å gjøre i andre settinger. En hund som bjeffer mye på kurs og langs veien kan være helt tyst på en utstilling.
  11. Tenker det første du bør gjøre er å ta på henne en krage slik at hun ikke får klødd seg mer. Dersom ørene ikke ser bedre ut ganske raskt eller hun ikke slutter å klø, vil jeg anbefale å ringe veterinæren som har behandlet henne. Det virker som hun har et litt alvorlig problem med ørene i utgangspunktet, så er du usikker på noe bør du heller ringe en gang for mye enn en gang for lite.
  12. Tyttebæra

    Fra bølle til bestevenn

    Jeg tviler ikke på at utelukkende positiv trening fungerer for mange hunder. Jeg tror derimot også at det finnes tilfeller der men trenger litt hardere skyts. Det er denne holdningen til at det kun finnes en måte å trene hund på, 100% positivt, som provoserer meg litt. Mange positive trenere er så fanatiske at positiv trening oppfattes litt som en tvangstrøye de forsøker å tre over huet på alle, alt som ikke er positivt klassifiseres konsekvent som vold og mishandling. Det er en svart-hvit argumentasjon uten noen form for nyanser. Å si "nei", klappe eller trampe i bakken er ikke positiv trening, men å kalle det vold er å dra det litt vel langt. Jeg tenker det verste som skjer pga. dette programmet er at folk fortsetter å si "nei" og lærer seg å trampe i bakken. Altså, hvor farlig er egentlig det? Vi ser ikke et bifall av kjefting, rykking i båndet, nakkeskinnsrøsk eller å gripe truende tak i hunden som jeg tror er de vanligste, instinktive måtene å håndtere utagering på. Måten matmor til Nicko reagerer på i episode 4 er et godt eksempel på hva jeg ser på tur, og her veileder Maren matmor og viser til en bedre måte å håndtere dette på. Jeg ser i alle fall at Maren bruker mange fine metoder i programmet og synes det er synd at det kun fokuseres på de få metodene hun bruker som ikke er helt i tråd med positive treneres verdier.
  13. Tyttebæra

    Fra bølle til bestevenn

    Uansett hvor mange kurs man har vært på, hvor mange "utdannelser" man har i språk og adferd eller hvor mange problemhunder man har trent, så er noen få videoklipp av en hund et veldig dårlig grunnlag for gjøre seg bastante meninger om hvilke treningsmetoder som ville fungert for denne hunden.
  14. Jeg vil gjette at det kun er estetiske årsaker til at man taper eller limer ører på sheltie. Dersom bikkja ikke skal stilles ut og du ikke synes det er stygt, kan du fint la ørene bli som de blir. Sheltie har små og lette ører, jeg kan ikke forestille meg at det blir dårlig luftsirkulasjon med V-ører så lenge man sørger for vanlig ørestell. Er vel mer spaniels og lignende raser med veldig tunge ører som er utsatt for problemer i forbindelse med dette. Og når det gjelder rusk og skitt, opplever jeg ikke at hunder med stående ører har noen større forekomst av øreplager enn hunder med (ikke overdrevent tunge) hengende ører.
  15. Tyttebæra

    Fra bølle til bestevenn

    Veldig fascinerende å lese alle de forskjellige meningene folk har om dette programmet. Lurer av og til på om det er det samme programmet jeg har sett når jeg leser enkelte kommentarer. Tror det er viktig å ha i bakhodet at vi bare ser noen få minutter av treningen og kun de klippene som produsenten har valgt å vise oss. Det er veldig mye av treningen som vi ikke ser, vi vet veldig lite om hva som er forsøkt eller hvilke omstendigheter som har ført til de valgene som ble tatt. Det finnes dessverre ikke en metode som fungerer for absolutt alle tilfeller, hadde det vært sånn hadde hundetrening vært mye enklere enn det er. Så langt liker jeg programmet. Morsomt å se framgangen hos eiere og hunder, bare synd at noen hunder forsvinner litt blant de andre siden de får liten plass i episodene. Ser rundt omkring at mange finner Anton så sjarmerende, det klarer jeg bare ikke å se. Han er overvektig, bortskjemt og måten han går på er ikke helt bra.
  16. Tyttebæra

    Australian cobberdog

    @Kehlar At labradoodle og cobberdog forveksles kan nok mye skyldes Drøbak. De produserte ulike doodler i stor skala før de plutselig begynte å kalle det cobberdogs. Jeg har ikke et problem med krysningen cobberdog i seg selv. Om man ønsker å avle fram en ny rase eller blanding må man for all del bare gjøre det for min del, så lenge det foregår i seriøse former og med genuin interesse for hund. Mitt problem med cobberdog er omstendighetene rundt mye av oppdrettet. Mange oppdrettere er uærlige i sin markedsføring og mange ser også ut til å være hovedsaklig motivert av profitt. Det store antallet kull mange har i året og den villedende beskrivelsen av hundene er vanskelig å forsvare om man vil kalle seg seriøs oppdretter. Jeg lurer også på hvilken oppfølging oppdretterne har av hunder de har avlet fram, hva vet de om avlsdyrenes besteforeldre, foreldre og søsken av disse? Blir hundene de selger også helsetestet som voksne og hva vet de om mentaliteten for eksempel? Med så mange kull i året må det være vanskelig å følge opp og å holde oversikt. Cobberdog markedsføres som sosiale, lettlærte, med enkel pelstype, røytefrie, friske og perfekte familiehunder. Den ideelle hunden på alle måter, og dette står i alle annonsene jeg har lest. Realiteten er derimot at en så ny krysning ikke kan være homogen nok til at man konsekvent kan garantere et sett med egenskaper. Og helt ærlig, ingen blandinger, raser eller linjer kan generelt være så perfekte som cobberdog framstilles i annonser. Alle raser og blandinger har sine lyter og utfordringer, men dette nevnes ikke med et eneste ord. Det finnes heller ingen uavhengig, åpen database der man kan sjekke helseresultater og andre egenskaper hos foreldre, besteforeldre og søsken av disse. Det finnes altså ingen måte å verifisere oppdretters påstander, det er en svakhet ved oppdrett som foregår utenfor anerkjente kennelklubber som NKK. For å si at man avler hunder som egner seg til et spesielt formål må linjene ha dokumentert at de kan gjøre denne jobben, det har de aller færreste cobberdogs så vidt jeg har sett. Et seriøst oppdrett skriver ikke at valpene egner seg til et spesielt formål med mindre linjene har bevist at de faktisk fungerer til dette. Jeg tenker dermed at påstanden om at de egner seg til terapi- eller servicearbeid er mer et salgstriks enn noe annet. At de fleste er sosiale, intelligente og lærevillig holder liksom ikke, det er en grunn til at de som driver med service-hunder har egne avlsprogram og at alle hunder gjennomgår en grundig utvelgelsesprosess.
  17. Tyttebæra

    Selektiv kontakt?

    Håper noen av tipsene kommer til nytte, føler de fungerer bra for mine hunder. Å tre på et halsbånd er sikkert en veldig fin markering. Jeg gjør i bunn og grunn som Simira beskriver. Fyller neven med godbiter slik at jeg kan gi hunden flere på rad når den kommer. Første steg er egentlig bare å bygge en forventning om at det er flere godbiter å hente helt til jeg gir frisignal. Dersom hunden rekker å begynne å gå, pleier jeg å gjenta kommandoen for å få hunden til meg igjen og prøve på nytt med kortere tidsintervall mellom godbitene. Når jeg ser at hunden ikke automatisk tenker på å stikke etter å ha fått første godbiten, øker jeg tidsrommet mellom hver godbit. Til slutt kan man fase bort godbitene i hånden som påvirkning.
  18. Tyttebæra

    Informasjon om avlsgodkjenning

    Det finnes ikke egentlig noen form for avlsgodkjenning på hunder. For å registrere valper i NKK har noen raser krav om at foreldrene har kjent status på for eksmepel HD, AD, øyelysning ol. Du kan sjekke slike registreringsrestriksjoner på NKK sine sider. Raseklubbene har ofte flere krav enn NKK, og disse er gjerne det man bør oppfatte som absolutte minimumskrav avlshundene bør oppfylle. Disse kravene har ingenting å si for registrering i NKK. Siden det er tispe-eiere som oppsøker hannhundene de vil bruke, kan det være lurt å oppfylle de kravene som er nødvendige slik at hannhunden kan settes opp på raseklubbens hannhundliste. Raseklubbene har som regel krav om en viss premiering på utstilling. Utstilling er gjerne en arena der man får vist fram og "markedsført" hannhunden sin, så det er absolutt noe du bør gjøre flere ganger om du ønsker at noen skal bruke ham i avl. Hva hannhundeieren tar som betaling varierer veldig mellom raser og kull. Hva som er vanlige priser for din rase bør du undersøke. Som regel tar man betaling for spranget og/eller per levende valp, eller i form av en valp. Det er kun i forbindelse med parring at hannhundeier har forpliktelser.
  19. Tyttebæra

    Selektiv kontakt?

    Tror det handler mye om hvilke vaner og forventninger hundene har til de ulike aktivitetene. På tur får de snuse og gjøre tur-ting, de forbinder det med en friere aktivitet og det gjør det vanskeligere å veksle mellom det og trening (særlig om man ikke trener på den samme strekken/stedet). På trening derimot, som gjerne foregår i en bestemt setting med sine rutiner rundt, har hundene en forventing til at de skal trene og går inn i det moduset. Jeg tenker at det kanskje blir lettere for ham å gå inn i treningsmodus hvis du lager en rutine på hva du gjør når dere slår over fra "tur" til "trening". Kanskje ha et spesifikt ord du markerer starten på tur-treningen med og et annet når de er ferdige? Skap et rituale rundt det - ta av deg hanskene, stille deg opp eller gjør noe lignende som du gjør på trening. Et annet tips kan være å bruk de samme områdene og/eller områder med få forstyrrelser til å trene i nå i starten. Velg heller et litt avsides sted på turen med lite lukter og andre forstyrrelser. Å kunne trene i ulike miljø må trenes på. Jeg ville starter med helt enkle øvelser som er lett å mestre, og veksle mellom kjedelige og morsomme øvelser. At hunden ser på godbiten som en utløser betyr at man må bryte den koblingen. Belønn hunden for å holde posisjonen etter godbitene blir gitt.
  20. Tyttebæra

    Hjelp!! Påbegynnede separasjonsangst?

    Siden dere har mulighet til å ta ting litt rolig, ville jeg heller tenkt på det som en fordel. Jeg har erfart at jo eldre valpene blir og jo mer tid de får til å modne, jo bedre takler de å være alene. Det kan godt hende at denne hylingen løser seg av seg selv når hun får noen måneder til på seg. Siden hun kan være alene i bil så har dere jo det som evt. nødløsning dersom hun plutselig må være alene. Det virker som dere har gjort mye i forhold til dette og at dere er på god vei. Hovedproblemet er egentlig bare ytterdøra og det kan dere jo sette inn litt mer intensiv trening på i en periode. Gå inn og ut flere ganger gjennom dagen, bare helt kort i starten til hun mestrer det. Kanskje strø noen godbiter på gulvet før dere går ut, og kom inn igjen før hun rekker å begynne å hyle? Og som sagt, bare gå ut og inn uten å gi hunden noe ekstra oppmerksomhet. Dersom en av dere skal være borte lenge, kan dere prøve å lufte hunden i forkant om du føler det hjelper. Å avlede henne med trening (med eller uten klikker) kan selvfølgelig hjelpe når en av dere går, men jeg tenker svakheten kanskje er at hun ikke lærer seg en måte å håndtere dette på selv når ingen kan avlede henne?
  21. Tyttebæra

    Hjelp!! Påbegynnede separasjonsangst?

    Hva har dere gjort av målrettet trening rundt det å gå ut av leiligheten en-og-en eller å la henne være helt alene? Det kan være at hunden bare er i en periode nå der det at noen går er litt ekstra grusomt, behøver ikke å være et mer dyptgående problem med separasjonsangst. Unghunden min var også sutrete og hylte i en periode når noen gikk ut døra. Med henne gjaldt det egentlig bare å normalisere dette med at folk går uten henne. Startet med å gå ut og lukke døra for så å komme tilbake innen noen sekunder eller minutter. Hun fikk ikke særlig oppmerksomhet av dem som var inne når hun hylte og når noen kom inn igjen overså de henne litt til hun var rolig. Dette har nå løst seg helt for henne. En annen metode er å gi hunden noe godt den kan holde seg opptatt med når man går, for eksempel en bit av et griseøre eller fylt kong. Ikke alle hunder lar seg avlede av dette da. Forøvrig hjalp ikke noe av dette med en av mine tidligere hunder som hadde sterk separasjonsangst.
  22. Tyttebæra

    Tips til rase som kan passe oss

    Med det dere skisserer vil jeg anbefale en samarbeidsvillig rase av helt vanlige linjer. Man trenger absolutt ikke en jakt- eller bruksvariant for å teste forskjellig hundesport og konkurrere på lavt nivå. De rasene jeg umiddelbart tenker passer godt som allrounder innen hundesport er tervueren/groenendael, labrador retriever, golden retriever, flat coated retriever, engelsk springer spaniel og shetland sheepdog. En australian shepherd som er godt sammenskrudd i hodet kan kanskje også være et alternativ. Toller er jeg skeptisk til å anbefale, har inntrykk av at det er veldig mye ymse når det gjelder helse og mentalitet.
  23. Tyttebæra

    Favoritt-kjøttfor på nett/veterinær-butikk.

    VOM, uansett variant.
  24. Tyttebæra

    Akkurat nå, januar

    Har også sett første epsiode av Fra bølle til bestevenn, synes det er et fint program og Maren gjør en god profil. De har fått med seg et bredt utvalg av problemstillinger og det gjør programmet mer aktuelt for flere vil jeg tro. Liker også at det setter fokus på belastningen det er for eierne å ha hunder med problemer, kan kjenne meg igjen i et par av disse eierne når jeg tenker tilbake på en tidligere hund.
  25. Tyttebæra

    Svart elghund

    Jeg har aldri hørt lyd i de jeg kjenner til, men har aldri sett dem i hjemmemiljø så kan ikke si hvor pratsomme de er innomhus (edit: kan legge til at en av disse lager lyd i hundegård, de andre vet jeg ikke hvordan er). Det er en bandhund og til det bruket vil man ha hunder som ikke lager lyd, så jeg ser for meg at de er trenbare på dette punktet og/eller at oppdretterne har selektert på stillere individer.
×