simira

Evt. munnkurv, om du har.

Må han være der? Om dere ikke har mulighet til å hente ham hjem før, be de sørge for at barnet lar hunden være i fred! Jo mer han blir utsatt for ubehagelige erfaringer med barn, jo mer øker risikoen for at han forsvarer seg og før eller senere biter. Og da er det ikke barnet som får skylda... Hvordan de behandler ham er ikke så veldig viktig, så lenge han har det bra der. Hunder skjønner forskjell på regler ulike steder. Hos oss har hundene for eksempel lov å være i sofaen, men ikke hos mine foreldre. Men det ER viktig at de også forstår hvilke grenser han har og at han må få føle seg trygg. Litt avhengig av barnets alder kan rom deles av med kompostgrinder mellom hund og barn, eller at barnet rett og slett får beskjed om at hunden er off limits. Når han og dere har blitt tryggere på hverandre kan dere jobbe med tilvenning til barn, men jeg ville jobbet med utryggheten hans og tilliten mellom dere først og fremst. I det store og hele bør dere unngå de situasjonene der han knurrer. Han bør ikke koses/hilses på når han holdes fast, hilsing skjer på gulvet (evt. sofa/benk om han har lov til det). Unngå å ta ham fysisk bort fra steder han ikke skal være, lær inn en ned-kommando eller god innkalling, og bruk det. I de situasjonene du ikke forventer at han skal knurre men han gjør det, så må du prøve å se hva han opplever som ubehagelig. Etterhvert vil du lære deg å unngå situasjonene før det går så langt at han knurrer - da har han sannsynligvis vært ukomfortabel en stund allerede. Det at han blander kommandoer kan ha flere årsaker. For det første er ordene sitt, ligg og rygg ganske like. Prøv å lære inn øvelsene på nytt, med kommandoene sitt, dekk og bakover? Legg gjerne på håndtegn også, så han skjønner konteksten litt bedre, ihvertfall en stund.

Jeg vil anbefale et kurs i hundespråk, rett og slett. Når dere greier å lese hunden og se når han er utrygg kan dere gjøre noe med det, og slik vokser tilliten. Det er deres jobb å gjøre at han føler seg trygg og glad. Hvis det har vært mye kjefting, masing og timeout så kan det påvirke forholdet. Et tillitsforhold mellom dere må bygges opp gjennom samarbeid, og at dere tilrettelegger for at han skal føle seg trygg. Det betyr ikke å bære ham til enhver tid, men å gi ham plass, og avstand til barn og andre ting han er ukomfortabel med. Og så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad - eller enda bedre om dere bor i Rogaland, gå et kurs med Siddis hundeskole.

Stor hund kan definitivt være upraktisk. Vår kostet 100 000 kr, da vi måtte kjøpe bil, og en stor en med nok plass... Alt koster mer, utstyr mat osv. Så tenk over det, men i forhold til inneplass så er ikke det noe stort problem. Collie som nevnes over her er jo litt mindre, og springer også, så det er gode alternativer synes jeg.

Haha. Eurasier og springer spaniel er to veldig forskjellige raser. Og eurasier ser ikke ut som rasen for dere ihvertfall. De kan vokte noe, er ikke nødvendigvis interesserte i å jogge, og er ganske sære. Kjedelige vil jeg ikke si, tvert i mot, men det er en hund som gjør litt sin egne greier og ikke nødvendigvis er så opptatt av hva eier vil. Springer spaniel er veldig mye enklere, mer opptatt av fører (i andre enden av skalaen så og si). De fleste oppegående og stødige hunder tåler å være alene en arbeidsdag med gradvis tilvenning, men da bør man også ha i bakhodet at de bør ha tilstrekkelig med aktivitet og ikke være mye alene ellers. Det vil si at man må prioritere hunden heller enn egentid eller venner og andre ting når man kommer hjem fra jobb. De fleste tåler også en rolig dag eller to så lenge de får regelmessig aktivitet. Fordelen og ulempen med hunder som er mer opptatt av eieren er at de gjerne trives med å få litt mental stimuli også, enten det er hundesport, søk, triksetrening o.l. Størrelse ville jeg ikke tenkt på i det hele tatt så lenge hunden passer til det dere kan tilby av aktivitet og livsstil. Voksne hunder er stort sett rolige inne, og de store tar ikke nødvendigvis så mye mer plass enn de små. Det eneste er at utstyr, mat og alle utgifter gjerne blir høyere, om det spiller noen rolle. Men å unngå raser som er avlet for jakt eller annen bruk kan være lurt. Staff kan jo vokte litt, men om det ikke er viktig for dere at den går godt overens med andre hunder så kan det være et fint valg for dere. Den bør også ha litt hodetrim i tillegg til tur. Det er mange raser som kan være aktuelle for dere, og jeg tenker at du godt kan si litt mer om hva dere liker av størrelse og pelstype for eksempel? Er det greit med pelsstell, eller vil dere helst ha minst mulig?

Ok, så de tror igrunn ikke på JA, bare NEI...

Hva skjer om man kommer med alternative, positive løsninger på problemer/innlæring, og begrunner det med adferds- og læringsteoretiske argumenter? Jeg tenker, ikke krangle mot dem, bare komme med bedre og godt begrunnede eksempler?

Det er vel pakket med turister nå, ellers kunne kanskje campinghytte være en løsning? Så utrolig kjipt!

Nå snakker jeg om Doglife, ikke Siddis, det var kanskje uklart av meg. Noen av instruktørene selv bruker korreksjon når det er ting som hunden kan. Ikke den der "kan sitt hjemme men ikke i parken", men elitehunder som ikke responderer på sittkommando på en treningsbane f.eks. Eller hunder i jakt. Jeg er usikker på om de bruker noe som helst korreksjon på kursene, jeg kjenner de bare fra trening og konkurranser.

Nå har vi jo ikke en rase som er laget for hjernetrim, men heller fysisk aktivitet (bare at min glemte å lese instruksjonsboka). Så jeg tenker at de fort blir mye mer sliten av litt kurs, men trenger mer fysisk aktivitet likevel. Kovu har jo ofte vært med meg på treninger og kommet ut i pausene til Odin, type 2-3x 5-10 min i løpet av en kveld, og det har vært nok. Det er selvfølgelig individuelt, men jeg tenker i utgangspunktet at et par-tre ordentlige turer i uka hadde Mio hatt godt av, ganske uavhengig av mengde hjernetrim. Så kan man såklart bruke hjernetrim som løsning i en periode om man er syk e.l.

De er ikke 100% positive, men tror ikke de lærer bort eller bruker noe korreksjon på valpekurs. Bra og flinke folk generelt.

Når får hun mat for siste gang om dagen? Prøv å flytte det litt senere?

Det du beskriver her er etter min mening et minimum for de fleste hunder, uansett rase og størrelse. Jeg synes alle hunder i utgangspunktet bør få minimum en times tur/aktivisering hver dag. Du må også være obs på at en hund som skal vær med på joggetur/langtur må trenes opp til det, de kan ikke få korte turer til daglig og så plutselig løpe en mil. Se på finsk/svensk lapphund, collie korthår/langhår, springer spaniel for eksempel.

Flatcoated retriever kanskje? Når du sier lett å trene, hva mener du da? Tenker du å trene lydighet eller annen hundesport, eller tenker du en hund som er lett å få "hverdagslydig"? Husky er jo ikke så lette å trene i lydighet, men er ofte enkle og greie hunder, og de er ihvertfall med på alt av tur. Men kan som oftest ikke gå løse når det ikke er båndtvang, pga. jaktinstinkt. Det samme med whippet og andre mynder.

Nå er ikke jeg på facebook, men hva skjer der inne om man stiller spørsmålene om hvordan hunden opplever dette i forhold til deres naturlige adferd og signaler, om de som sier at "ulvemor gjør det" kan vise til bilde/film, og om det finnes noe forskning på dette?