simira

Kursjunkie heter det. Jeg er heller ikke noe flink til å strukturere trening. Men har ikke Bodø en klubb som driver aktivt med rally nå? Mener å huske jeg har fått invitasjon dit?

Jeg tenker det uansett er viktig å jobbe med kjente ting også, ikke bare nye/vanskelige ting, da er det leett å miste motivasjonen.

Finn 24 ulike skilt og jobb med ett hver dag i advent?

Dette vil nok ha stor individuell variasjon. Men hvis du har en voksen hund som er lydig og har trygg innkalling i utgangspunktet så vil det neppe forsvinne, i verste fall bli litt dårligere, ihvertfall i en periode. Med en så førerorientert rase som sheltie og aldersforskjell på hundene kan jeg ikke se for meg at det blir et problem. En viktig ting er å trene med dem, både separat og sammen, båndtrening, innkalling, alenetrening osv. Men mange jeg kjenner har sine to-tre hunder løse sammen uten problemer altså. Det største problemet er vanligvis hvis en eller flere av dem har dårlig innkalling i utgangspunktet.

Jeg ville tatt en sjekk hos veterinær. Når en frisk, voksen hund får plutselige adferdsendringer så er det noe de reagerer på. De kan også ha smerter som ikke vises så godt i det daglige, men som kanskje dukker opp når han ubevisst beveger seg i søvne, for eksempel. Har det vært noen endringer i livet hans i det siste? Bor dere i leilighet, fått nye naboer, pusset opp, eller noe annet kanskje?

Et annet tips, flere hundeskoler og instruktører har hatt lignende julekalendere tidligere, så det kan være en idé å titte litt rundt på nettet etter det.

Først og fremst kan jeg si at den bjeffingen vil du aldri helt bli kvitt. Det er nok ganske typisk for begge, men særlig den ene rasen i blandingen. Det går an å jobbe med det, men det vil kreve ganske mye. Jeg ville ha kontaktet en instruktør som jobber med positive metoder og fått de til å se hvilke tiltak som kan funke for din hund. Ha på radio for å dempe lyder utenfra er en ting du kan gjøre om natten, hvis han ikke sover i samme rom som dere (og hvis han gjør det vil jeg anbefale å venne ham av med det så snart som mulig hvis han lett blir vekket av lyder, når det kommer en baby i hus). Jeg ville jobbet med en sterk kommando på å gå å legge seg på plassen sin, og brukt den. Det er da viktig at verdien i å ligge der, og bli liggende og slappe av en stund, er veldig høy. Det høres ut som han får godt med aktivitet, men jeg ville også jobbet litt med rotrening, og begrenset lek som girer ham opp. Du skriver at du må "ta" ham med en gang, jeg håper det betyr at du må avlede/avbryte ham, og at det ikke er snakk om å straffe ham. Det vil neppe hjelpe, og godt mulig gjøre problemet verre.

Først og fremst, ikke skaff en hund til fordi du tror din vil trives med det. Selv om de gjerne har selskap i hverandre så er det viktigste at du vil ha en hund til, ikke at hunden din "vil" det. Det betyr kapasitet til å følge opp, trene, og ikke minst ha økonomi til en hund til. Særlig i valpetiden vil det kreve ekstra tilrettelegging når hundene ikke nødvendigvis kan være med på det samme, og minsten må ha mye grunntrening og miljøtrening. Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på. Det er også normalt at eldstemann plukker opp litt valpefakter og får litt uvaner tilbake igjen (men som forhåpentligvis forsvinner igjen etterhvert). Jeg ville ventet til første hund var ferdig voksen både mentalt og fysisk. Det er så utrolig deilig å ha en voksen hund man vet hva man kan forvente av, og det vil ofte gjøre oppdragelsen av nestemann enklere. Vi har fire år mellom våre to hanhunder, og det har sjelden vært noe problem. En av hver - aldri i verden! Så lenge det er nok aldersforskjell mellom to av samme kjønn så går det som oftest bra. Dette er nok litt raseavhengig også, men jeg tror ikke sheltie er noe problematisk der. Hormontroll kan du få både med hanner og tisper, og jeg vil tro at det er mye lettere å ha en hormontroll-hann sammen med en annen hann, enn hormontroll-tispe.

Hvorfor trenger dere å vite alder og kjønn? Kjør en stavekontroll. Når det gjelder type halsbånd jeg kjøper så har jeg en av hver, og det varierer. Altså ingen/alle riktige svar. Det finnes også stoffhalsbånd som ikke er syntetiske. Hva betyr halsbånd "med tilgang til ekstra utstyr"? Og jeg må vite veldig mye mer om dette halsbåndet (hva som gjør det bærekraftig, utforming og kvalitet) før jeg kan si noe om hva jeg vil betale for det.

Du kan få 30 min gratis juridisk rådgivning fra advokat her: https://www.advokatenhjelperdeg.no/advokatvakten/

Haha, nei da ville jeg ikke vært bekymret om det ikke er noe problemer mellom dem i utgangspunktet. Hadde unghunden vært en pubertetslus eller såvidt over så hadde det vært noe annet. Det går nok fint!

Jeg mener med å ikke operere, som i å avlive valpen. Men dersom oppdretter har solgt valpen med veterinærattest som sier at han vil vokse av seg haltingen så har de ingen grunn til å ikke betale tilbake hele beløpet nei. Forbrukertilsynet kan hjelpe deg med å svare mer på dette mtp lovverk. Kjøp og salg av hunder er litt spesielt fordi det ikke går under næringsvirksomhet, men du skal likevel ha det du har betalt for, eller kunne returnere "varen".

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder. Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint. Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Har du betalt full pris for valpen? Hvis du har fått avslag på prisen på grunn av skaden ses det som at du allerede har fått kompensasjon for "skadet" vare. Men en seriøs oppdretter ville nok ha betalt tilbake hele prisen, selv om du nok helst ikke burde kjøpt valpen i utgangspunktet (men så ville kanskje ikke en seriøs oppdretter solgt den i utgangspunktet). For å være ærlig er jeg ikke sikker på om jeg ville kostet på operasjon på en valp på denne alderen på en skade den vil slite med hele livet. Selv om du får en annen, frisk hund som kan delta på de aktivitetene du ønsker vil denne bli en begrensning, og potensielt koste mye tid og penger i oppfølging og behandling. Hva sier spesialistene om prognoser og livskvalitet for hunden?

Jeg ville nok uansett investert i et ok belte, heller enn å måtte ha sekk til enhver tid på tur med hunden.