Nytt innhold

Showing all content.

This stream auto-updates   

  1. Forrige Time
  2. Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter. Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der. Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå? Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn. De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså! Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv.
  3. I dag
  4. Det er der jeg ser klarest at gubben ikke kunne hatt Uno alene. Han tror at Uno får nok aktivitet og stimuli ved å gå to turer på ca 45 min pluss tisseturer morgen og kveld... vanlige båndturer på fortau og gatelangs i boligområde, i gangfart. Og gubben går såpass sakte at jeg blir utålmodig, det er ikke bare hunden som har lyst å trekke litt i båndet da. Stimuli på sånne turer er sniffing av flekker, fiksering/utagering om vi møter andre hunder, og å gire seg opp pga katter. Han ser ikke poenget i å delta på miljøtrening, lydighetstrening, hundesporter eller fellesturer, han gidder ikke gå i skogen så Uno får løpe løs. Inne vil han helst ha en hund man ikke merker noe til bortsett fra kos, han kan være med på litt lek om han kan se på tv/pc samtidig. Som aktiv unghund ville det fort blitt en hund med overskuddsenergi og unoter av ham om det var alt han fikk.
  5. Yesterday
  6. I dag blir denne fantastiske frøkna 4 år gammel! Noe som også betyr at hun om få dager har bodd sammen med oss i ett år Valpe-Lyn og mamma-Lotte, bilder lånt fra oppdretter. Siste to av Papillon, såklart
  7. Takk. Skjønte d til slutt😊
  8. Har du tenkt på fottrener? http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=23186 Da kan du sitte på stol du har balanse og kontroll i, og likevel få trent bena. Uten å måtte bruke armer og dermed belaste muskler knyttet til nakke og rygg.
  9. Blitt noen seine kveldsrunder i det siste, men det er egentlig deilig. Eller, onsdag morgen var jeg grytidlig ute for å rekke før jobb. Det var litt hardt på jobb den dagen Bedre å ta det på kvelden når jeg ikke har mulighet til littegrann hvile før jobb, tydeligvis. Ihvertfall, fikk til en runde på nesten 11 km nå i kveld. Appen stoppa rett før 6 km, så jeg måtte starte ny økt midt i runden. Jevn fart og grei tid, 55 min på runden, og jeg tok det ganske pent og rolig i dag. Hundene styrte stort sett tempoet. Snittfart på rundt 11,7 km/t.
  10. Bikkja her ble utrolig fort husrein, han sa ifra når han måtte på do ved 3måneders alder og holdt seg så godt han kunne frem til vi slapp han ut. De gangene han hadde uhell var min egen feil da jeg var for sen til å åpne døra for han. Nå skal jeg hente min hund nr2 om 9dager så blir spennende å se hvor fort han lærer å bli husrein
  11. Det er mange hunder som går gjennom en tenåringsfase, men vi hundeeiere er flinke til å fortrenge det, slik at vi orker å gå på en ny hund - på samme måte som at vi glemmer hvor mye arbeid og ubehag det kan være med valp, men vi fortrenger det. Hvis ikke, hadde vi ikke nødvendigvis orket en ny hund noensinne Jeg hadde ei tispe som hadde en helt grusom tenåringstid, hvor hun bare skulle teste grenser, opponere og være drittal. Det var mye tårer og frustrasjon, men vi kom oss gjennom det. Det er sikkert ulike framgangsmåter for dette, men jeg ville på en slik hund forsøkt å begrense friheten, bli overtydelig på regler, gi mindre spillerom, men også gi så lave forventninger som mulig. Han er i en alder hvor hormoner skal på plass, han er i en brytningsfase fra valp til voksen, han begynner å oppdage nye verdener, det skjer mye i både kropp og hode. Det er helt normalt at de kan reagere med å bli distré, uinteresserte, ufokuserte, få av og på-konsentrasjon, vise usikkerhet, og tilsynelatende gi blaffen i eier. Da tispa jeg nevner over gikk gjennom dette, la jeg alt av lydighetstrening på hylla for en stund. Det var ikke vits i å forvente at hun skulle ha lyst til å trene konkurranselydighet med meg, når hun ikke respekterte enkle beskjeder i hverdagen. Så jeg fjernet for en periode situasjoner hvor jeg ville sette krav og forventinger til henne som hun ikke nødvendigvis ville eller kunne innfri, for å minimere konfliktpotensialet. Lydighetstrening var ikke viktig for å få hverdagen til å fungere. Jeg fokuserte derfor kun på det som var viktig - komme på innkalling på turer, hoppe inn i bilen, gå pent i bånd, osv. Men disse få tingene vi hadde igjen forsøkte jeg derimot også å være absolutt på. Så tok vi opp igjen lydighetstreningen når hun hadde hodet mer på plass igjen. Kom hun ikke på innkalling på tur, så gikk jeg og hentet henne, jeg fotfulgte og løp etter henne for å vise at det var ikke et forslag om å stikke innom meg om det passet henne, men det var faktisk en ordre. Det er ikke alltid det letteste å ta igjen en leken unghund full av F, men jeg måtte vinne de konfliktene. Merket jeg at hun hadde en "sånn" dag, så fikk hun ikke gå løs, da fikk hun gå i bånd så jeg ikke måtte tape i altfor mange innkallings-situasjoner. Nå var ikke innkalling på tur en stor utfordring for oss, for hun elsket mat, og jeg hadde gjennom valpetiden jobbet mye med å bygge positive assosiasjoner til det å komme til meg på tur - det ga jo godbit! Denne treningen økte jeg igjen da hun ble tenåring, for å bygge opp igjen forventingene om mat. Vi hadde andre situasjoner hvor hun var et lite troll, og jeg la inn noen "kontrollposter" i hverdagen - situasjoner hvor jeg tydelig tok kontroll over henne, hvor det ikke hadde vært viktig eller nødvendig så langt, men nå gjorde jeg det for å vekke henne litt, og få noen "enkle seire" i håp om at hun skulle lære seg å lytte. For eksempel fikk hun ikke spise maten sin før jeg hadde sagt vær så god, hun måtte sitte før vi gikk ut døra, hun måtte gå bak meg i trapper, slike småting som ikke hadde vært relevant fram til da. Men det gjorde at jeg fikk mer selvtillit som hundeeier når jeg gikk inn og "eide" situasjonen og fikk mestringfølelse i en blytung hundehverdag, og hun fikk mer respekt for meg fordi hun ikke fikk lov til å ture fram som hun ville lenger. Jeg husker ikke lenger hvor lenge dette varte, men vi kom oss gjennom det, vi kom oss til klasse 2 i lydighet, vi fikk et fint forhold, og jeg var veldig fornøyd med henne. Hun var hele livet litt sta og utspekulert, men jeg fikk bort det som var problematiske tenåringsnykker, og lærte meg å kontrollere henne, og å skjønne hvordan hun tenker så jeg kunne styre henne på hennes egne premisser. Altså, hvis hun trodde hun hadde valgt noe selv så var hun mye flinkere til å gjøre det, så jeg tilrettela så hun valgte det jeg ville. Dette var viktigst i lydighetstreningen for å holde det lystbetont, selvfølgelig. Det er forskjell på hverdagsdressur og konkurranseambisjoner. Jeg har en hannhund på 21 måneder nå, og han hadde en liten fase med "jeg skal bare"-leken hver eneste gang jeg skulle ha ham og tispa mi inn i bilen. Han måtte bare snuse på noe, han måtte bare tisse litt, han måtte bare tisse litt til, han måtte bare sjekke noe, han måtte bare løpe en omvei fra husdøra til bilen. Han måtte bare så fordømrade mye, mens han ga meg finger'n. Så det førte til at jeg i en periode på et par uker (kanskje mer, husker ikke lenger) konsekvent brukte leiebånd hver eneste gang vi skulle ut av døra (jeg bor langt på landet, så jeg slipper alltid hundene ut døra når vi skal noe, bruker sjelden bånd ut av huset), for da fikk ikke han leke "jeg skal bare"-leken. Jeg ga ham mulighet til å tisse maks to ganger før han ble satt i bilen, og jeg fikk dratt hjemmefra til ønsket tid uten å legge inn ekstra tid på å leke katt og mus med ham. Den forrige tispa mi skjønte at hun måtte komme når jeg ropte ved at jeg latet som om jeg kjørte fra henne et par ganger - jeg fikk ikke rygget mer enn et par meter før hun kom løpende. Etter det kom hun alltid når jeg ropte fra bilen. Men han her er så selvstendig at han trenger ikke å være med, jeg må bare reise bort for hans del, det er jo så mye rart å lukte på og finne på på egen hånd. Poenget mitt er at hvis du har en konflikt, er det noen ganger enklere å unngå konflikten enn å forhandle. Hvis han ignorerer deg på tur, så mister han retten til å gå løs inntil ørene åpnes igjen. Jeg ville brukt vanlig line eller langline, jeg ville belønnet ham for å ta kontakt og for å komme til meg for å forsterke innkallingen - men jeg ville ikke brukt klikker i en slik situasjon. Om han ikke vil komme eller høre eller adlyde, så ville jeg blitt streng og satt ned foten så langt det lar seg gjøre. Jeg ville vært mindre diplomatisk og tålmodig enn jeg er i lydighetstreningen. For eksempel unghunden min i eksempelet over - når jeg roper for tredje gang at han må komme, og jeg står med burdøra åpen og klar for at han skal hoppe inn, da klikker jeg ikke i klikkeren når han endelig kommer. Da går jeg og henter ham og geleider ham rimelig tydelig til bilen, så han skjønner at jeg ikke tilbød et valg og at jeg skal bestemme. Men når han reiser seg i lydighetstreningen fra dekken fordi jeg la på for mye forstyrrelse så korrigerer og tilrettelegger jeg på en helt annen måte. Det er alltid noe som kan være mer interessant når en er på tur med en matglad og sosial hund - og i denne alderen ville jeg fjernet noen av valgmulighetene hans, kombinert med masse innkallingstrening. Og om han ignorerer deg til fordel for hva nå enn som er mer spennende, så må du hente ham, hanke ham inn, fjerne ham fra det han valgte. Du må tenke raskere enn ham, og minimere konfliktpotensialet. Hvis det er et sted han alltid skal sjekke ut for fersk kattebæsj, så får han gå i kort lenke forbi det stedet. Eksempel, jeg vet jo ikke om det er noen konkrete situasjoner du kan sortere ut, eller om han velger helt vilkårlig. Når han blir for voldsom i hilsingen, så må du også der lage tydelige rammer og strukturer for ham. Hvordan foregår hilsingen? Må han ligge rolig, og på din kommando får han hilse på besøket? Slik at han kanskje egentlig bare har ligget og bygd opp iver og frustrasjon, som eksploderer når han endelig får lov? Kan det være enklere at han får hilse mens du holder ham i halsbånd, så han ikke får hoppet og beveget seg fritt? Kanskje han ikke skal få lov til å hilse hver gang det kommer besøk, for ikke å bygge et mønster og forsterke hans forventninger? Lag tydelige regler for ham, og ha tydelige konsekvenser. Hva er lov, hva er ikke lov? Hjelp ham å lykkes. Hvis det for eksempel ikke er lov til å hoppe opp på mennesker, så må han trolig holdes så kontrollert at det ikke lar seg gjennomføre til han får erfart at han kan hilse fra bakkenivå også. Angående bjeffingen, så høres det ut som typisk spøkelsesalder. Jeg ville enten ignorert det, eller distrahert ham med noe annet, avhengig av hvor mye det er. Ikke trøst ham, og vær konsekvent på en metode. Bjeffer han på konkrete ting han kan se, så ville jeg fått ham til å undersøke det for å komme fram til at det ikke er så skummelt som først antatt. Men er det mest lyder han bjeffer på, så ville jeg nok primært avledet i denne alderen.
  12. Gratulerer så mye @Annik og masse lykke til med gutten til @Krilo
  13. Da er vi i full gang igjen med trening.
  14. Min lille gjorde det samme. Jeg er egentlig såpass lite begeistret for sånn adferd at min løsning på det er å si strengt nei, holde båndet stramt og løpe videre... Minien min har sluttet helt med det - det er rett og slett bare en "barnslig" greie. Siden hunden ikke er så stor kan du holde ham stramt unna, løpe og så vil han antakelig bli lei.
  15. Kjempesøt
  16. Blir offisiell cup i Trøndelag i mai.
  17. Denne gangen synes jeg voff-voff skriver mye fornuftig http://woofwoof.blogg.no/1484903053_kjent_miniatyroppdret.html
  18. Tusen takk for gratulasjon! Skal holde hunden relativt kort året rundt, så føner tror jeg ikke er nødvendig, men selvsagt skal jeg innvistere i en god barbermaskin.. Det må man nesten når man skal barbere hunden hele tiden! Klosaks har jeg fra før av, men shampoo er det lite av. Får høre med oppdretter. Tusen takk for tips!
  19. Jeg også er litt avstandsforelsket i Løwchen
  20. Samma her, nesten I sele så gidder jeg ikke bry meg, og går kjapt forbi med brøleapene. I halsbånd er det hitler-opplegg -men da har jeg også med godbiter og klikker. Og går kun med halsbånd når jeg selv er motivert til å trene på dette. De er da, typisk nok, umulige i sele, og sånn passe flinke i halsbånd. Yoshi er værst, han utagerer ikke, men lager mye lyd. Høres ut som han får juling med den pipestemmen han har. Flaut. Jeg prøvde også på den, å la han hilse bare når han var rolig og under avtalte forhold. Resultatet av det er en dustehund som skriiiker og skviiker av forventing fordi han tror han får hilse. - han tok ikke den ..
  21. Så vanvittig desperat redd stakkaren var.. klorer seg fast til mannens arm når han forsøker å hive den uti.. og bare for en filminnspilling.. Kan hende det ikke var noe farlig etc men hunden synes åpenbart å være aldeles vettskremt. Nope, den filmen skal ikke sees.
  22. Valper i tannfelling får gjerne den lukten fra munnen
  23. En treningsvenn som i "alle år" har hatt Flat til jakt og bruks har hentet de to siste fra Kennel Sort Guld. At hun kjøper derifra er ett kvalitetsstempel i seg selv syns jeg, ellers aner jeg ikke stort om Flat
  24. Hun er ferdig for en liten stund siden. Jeg tenkte også at det kunne være det, men siden det ikke har bedret seg så ble jeg usikker. Jeg tror kanskje vi har skjemt henne litt bort jeg?? Siden hun veeldig gjerne spiser av vår mat, og alt annet som ikke heter tørrfor (hun bruker bare å få smake litt men hun har kommet seg opp på bordet flere ganger når jeg ikke fulgte med...)
  25. Måten Jarl forsvarer valg lærte vi jo forrige gang at bare er bullshit. Så selv om han sier på klippet "jeg velger en som er ekstremt sterk mentalt" eller noe, så kan det være hvem som helst av dem. Håper uansett at den han velger ikke blir like provosert som Lars, og velger en smart gren for seg selv.
  26. Jeg hadde jo groenendael først, og jeg overtok henne når hun var 6 måneder, det tok tid å få henne husrein - måtte hun på do, så gikk hun på do der hun stod - hun ble helt renslig når hun var over året, og da etter et krasjkurs etter at hun satte seg ned og bæsja rett foran dodøra med meg ikke så langt unna. Men ja, groenendaelene jeg har kjent har generelt sett vært mer grisete enn de røde. Tervueren valpene vi har levert har så og si vært renslige ved levering, når de har fått mulighet har de valgt å gå på do ute fra tidlig tidlig alder, de sorte valpene har gått utenfra og inn på do. Nå har jeg alltid vært av den oppfatning av at de sorte har vært mer hjernedøde enn de røde - så jeg skriver det på den kontoen. For det har faktisk vært konsekvent. Har levert 3 kull med groenendael, og det var ekstremt grisete valper. Terv-valpene har knapt tisset på teppene i valpekassa, og når de fikk mulighet til å gå ut så rushet de UT og gikk på do så fort de kunne. Veldig rart. Men ingen har rapportert om at de har vært urenslige som voksne.
  27. Siste uke
  28. Koda trives bedre i bur i bilen enn løs hjemme. Men det handler nok mer om separasjonsangst. Tok lang tid før han syntes det var greit å være alene hjemme, mens i bilen har det nesten alltid vært ok. Skal han være over litt lengre tid i bilen nå, er han riktignok løs, for han er over fasen der han gnafset bilinteriør. Jeg har stor bil med seng baki og åpent gulv mellom framsetene, så han har det helt gull der. [emoji4] I din situasjon vil jeg vel tro at den eldste har det best hjemme, siden den kan gå løs. Men hvis den yngste sitter i bur likevel, er det kanskje hyggeligere å bli med i bilen for å få den lufteturen. Kommer kanskje an på om de trives best sammen, eller hver for seg også?
  29. Jeg er dommer, men ja, det gjelder alle som er, eller holder på å utdanne seg til dommere. Kan kun stille eget oppdrett og hunder jeg eier eller er medeier i.
  1. Load more activity