Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir bare verre og verre her hjemme...


tm100021

Recommended Posts

Jeg har jo som sagt kyssesyken, og det skal mamma utnytte på fult.. Hun vekte meg klokken seks på morgen idag for å fortelle meg at jeg glemte bladet mitt på stua igår, jeg er jo kjempe dårlig og bare gikk opp og gikk ned igjen for å legge meg, orket ikke å krangle, en halv time etterpå begynte Serchaj å pipe, jeg kom meg opp igjen og slapp han ut døra(Jeg har rom i kjelleren alene) Og slapp han inn igjen, han begynte da å tygge på pipeleka hans, noe som ikke bryr meg siden jeg har bestandig på radio og klarer å "koble" ut lyden av pipedyret, døre mi er lukket og døre til trappen er lukket så det er ikke mye de hører, mamma kommer da ned og tar med seg Serchaj og sier at nå er det nok og at det var siste gang han var inne, og at han kan begynne å sove ute igjen(Noe som det er jo alt for kaldt til... det er jo 9 minus nå bare) Og jeg har ikke krefter til å krangle med henne nå... Hun sier masse stygt til meg som gjør at jeg føler meg bare verre.. Og jeg klarer ikke å si noe tilbake eller.. Jeg klarer ikke å gå tur med han og klarer så vidt å mental trene han litt inne korte stunder... Nå får ikke han lov til å være inne, mamma nekter pappa å gå tur med han nå, og jeg besvimer bare ved tanken av å måtte gå ut på tur med han nå.. Han er mildt sagt allerede veldig understimulert... Heldigvis kommer Camilla (Camilla-Joy) til meg på tirsdag så jeg skal utnytte henne så hun kan gå en tur med han for meg :( Hehe... Noen som har forslag hva jeg kan gjøre? Jeg er desperat nå, vurderer til og med muligheten for å sette han bort på kennel, men vet at han kommer til å takle det VELDIG dårlig... Det er bare ca 2 uker til jeg flytter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre deg hvorfor mora di nekter faren din å gå tur?

Jeg vil bare si at jeg syns skikkelig synd på deg, og når du attpåtil har kyssesyken.

Men ingen god venninne som du kan sette bort hunden til da? Sånn til du får flytta?

Håper virkelig det ordner seg til slutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da dette er ikke bra, når du har kyssesyka så skal du faktisk være masse i ro, kanskje du får dra med deg foreldra dine til legen din slik at han/ hun kan fortelle de åssen det funker å ha kyssesyka osv..Ellers så bør de forstå at du er sjikkelig dårlig da å burde se dette på formen din. Har alldrig hatt det selv men hvet en del som har hatt det og de var kjempe dårlig da :( Har du ikke noen venninder da som kan komme å lufte han litt eller kan ha han hos seg noen dager eller bare stimulere han litt? Jeg syntest kjempe synd på deg nå, å tanke på at han skal på kennel osv å du sier han ikke takler det. Jeg skjønner dette veldig godt da min hund hadde nok heller ikke takla kennel så lenge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen venner/bekjente i nærheten som kan enten ha ham eller avlaste deg med ham? Det er fryktelig viktig at du får ro nå, så ikke kyssesyken setter seg, om din mor har trøbbel med det så ta henne med til legen eller be legen ringe/skrive et skriv. Been there done that.

Ellers kan jeg vel bare si jeg skulle ønske jeg var nærmere deg akkurat nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff, stakkars deg. jeg har fulgt med på alle innleggene dine, og syns det er synd at du skal ha det slik hjemme :(

hadde jeg bodd i nærheten så skulle jeg ha tilbudt meg at han kunne få turer og eventuelt at han kunne ha bodd hos oss.

jeg er veldig klar over hvordan kyssesyken er, den forrige samboeren min hadde det. og han ble sykemeldt i 1 1/2 mnd, og han var skikkelig syk altså!!! :P jeg var syk jeg og, men to ganger testet jeg meg uten utslag. men jeg syns å ha hørt at det er 50/50 sjanse om det vises på testen (?) så jeg tror kanskje jeg hadde det.

jeg syns du skal kanskje lete opp noen artikler om kyssesyken slik at moren (og faren) din kan lese, for dette er ikke noe å spøke med!! eventuelt kanskje få henne med deg til legen neste gang du skal.

for har man kyssesyken så er man seriøst syk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kyssesyken kan være veldig alvorlig å tulle med. Det er en veldig kraftig sykdom så hvis man ikke får nok vile så kan det nok bli nesten direkte farlig!

Hadde jeg bodd nærmere så skulle jeg gjerne ha hjulpet deg! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg at foreldrene dine drar dette en smule altfor langt!!! Blir rasende over å høre hvor dårlig det går an å oppføre seg. En ting er hva de mener om hunden, men fy fa------ du er alvorlig syk jente, og det burde de i det minste ha forstand til å forstå!

Pokker heller, hadde jeg hatt penger så ville jeg kommet meg avgårde og hjulpet deg samt gitt foreldrene dine en verbal leksjon.

Sertifikat for å ha hund, men fy pokker-sertifikat for å få lov til å få barn også.

Min mening, KNURR!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen for forslagene, legen forklarte til mamma første dagen jeg var der hva det gikk ut på men virker som om hun ikke helt.. Ja veit ikke hvordan jeg skal forklare det, vel uansett så har onkelen min sagt at han kan ha han hos seg om dagen når han ikke skal noe( Han bor på gård, kan ikke så veldig mye om hunder, men Serchaj får gått løs og lekt med en flat hele dag så han får i hvertfall gjort noe om dagene:)

Camilla, det gjør ingen ting;) Hvis du vil kan jeg være med deg så kan vi ta bussen videre til meg etter det`? Vi kan snakkes på msn;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen for forslagene, legen forklarte til mamma første dagen jeg var der hva det gikk ut på men virker som om hun ikke helt.. Ja veit ikke hvordan jeg skal forklare det, vel uansett så har onkelen min sagt at han kan ha han hos seg om dagen når han ikke skal noe( Han bor på gård, kan ikke så veldig mye om hunder, men Serchaj får gått løs og lekt med en flat hele dag så han får i hvertfall gjort noe om dagene:)

Camilla, det gjør ingen ting;) Hvis du vil kan jeg være med deg så kan vi ta bussen videre til meg etter det`? Vi kan snakkes på msn;)

DET kan du! :P

Pappa henter meg vel etter skolen, også kan han sikkert kjøre oss hjem til deg!

Jeg har skogbruk med Morten på tirsdag da, så jeg er vel ikke ferdig før tre...

Men vi kan snakkes! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...