Gå til innhold
Hundesonen.no

Høyt elskede gjenstander


Symra&Pippin

Recommended Posts

Pippin elsker hetta til arbeidskjeledressen til far. Den er av glatt stoff utenpå og teddyfor inni. Den bruker å ligge sammen luer og skjerf, men Pippin benytter alle anledninger til å ta den. Nå har han stort sett fått den, far får visst bruke lue isteden... Pippin elsker å legge seg på den. Gjerne midt på kjøkkengulvet eller noe sånt.

Bissevovver er så søte når de gjør sånne rare ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tror santoz tror han enten er en bever eller en sagemaskin for store trær skal tygges ned uansett.

Ka se her: http://home.no/santoz/Bilder/27_01_06_pics/Santoz_1.jpg ;)

tøft bilde :):D

Rex er vel bare fæl til å dra ut hårstrikken min om jeg bøyer meg ned. Også er pappesker til å spises opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, nå er jo ikke ask så mye rundt u huset at det gjør noe, men de gangene han er med på rommet, er kosebamsene mine noe som aldri får ligge i ro. :(

fikk med meg en donaldbamse fra budalen etter at han hadde vært på kennelbesøk, og rappet bamsen fra bosset. Han og greyhounden chanta lekte med den i flere timer i strekk, og da det var tid forr ask og inn i pensjonatet igjenn, tok han bamsen med seg, så Når vi hentet han, fikk vi den med oss :P

nå mangler stakkard sonald både hender, en fot og en god del av "innmaten" er borte :P

om han ikke får leke med donald, så tar han andre kosebameser. hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

plastboller som man lager deig i og sånn er toya helt på trynet etter.. og kosebamsene mine ( som hu IKKE får lov til å leke med), og hadde hu fått lov hadde hu lekt med fuglene og fugleburet... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vega...STEIN tullete etter stein :( u kan ligge i timevis å prøve ¨å få opp en megasvær stein å hyle å bære seg.. hu går ikke før hu får steinen med sei så jeg må bære dem hjem. vi har litt av en stein samling i hagen :P

Mira- Store pinner! bussruter og andre ting hu kan gi til meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla er glad i Actionman som lillebroren min har, men som hun ikke får lov til å tygge på fordi hun kan svelge smådeler. Hun elsker et digert kosedyr(Ole Brum) som moren min vant på tivoli en gang, som er to-tre ganger større enn henne, som hun leker med og sover på.

Lisa elsker trær og store kjepper. På hytta kan hun komme opp fra skogen med svære stokker. Hun har også et lager med pinner i "kroken" hennes i stua som blir regelmessig tømt.

Edit:

Glemte favoritt "leken" til Vesla. Hun elsker tomme 1 1/2 liters flasker. Hun lkan øpe rundt, lage lyder og leke med dem kjempe lenge. Hun lager noen helt merkelige lyder når hun løper rundt etter flaskene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aslan har en ting for nøkler.. :( Merlin har en stor kjærlighet for håndkler.. Om han får tak i et og vi ikke tørker han med det, så løper han rundt i huset og "krangler" med håndkle.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar har dilla på tøfler og kjettinghalseband. Tøfler skal bæres og leveres, om ikke ligger han og tygger på de (biter ikke i stykker). Og slike strupehalseband i kjetting (små ledd) er supre å leke med. Da slenger han på den så den slår ham rundt nesa.

Både han og Nirm apporterer dorullkjerner så fort de får muligheten.

Nirm har en gammel sparegris i plast som han styrer mye med. Dessverre må den passes litt på nå som Vida er i hus, for hu "opererer" alle lekene til Nirm i småbiter. Så favorittlekene er reddet...

Han er "litt" apporteringsfreak, og synes det eks er stor stas å hjelpe til i hagen med å bære og hente ting for meg. Selv kanttrimmeren bærer han...

Vida har ikke noe annen dille, enn å herpe ting hu finner hjemme. Utrulig nok rører hu ingenting i bilen, selv da hu ble liggende en hel natt der. Men hjemme må alt reddes fra hu...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har Ipsa og, kan lete og lete og bære rundt på lenge

Ira har en ting med kjettingstrup, skal vaskes og vaskes og bæres på

Luna, pjuskete ting, hårstrikk og små ikeadyr feks

Håhå.. så det er der han har det fra! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håhå.. så det er der han har det fra! :(

Litt OT, jeg gjemte en gang nøklene mine når vi gikk i en svær park så hun kunne få søke dem opp, kul oppgave det tenkte jeg, hun er jo så glad i dem, snø og greier Den som brukte 20 min på å få fatt i dem igjen der overhappy terv sprang rundt med nøkler klirrende i kjeften, lettere hysterisk for at hanken med hus-nøkler, bilnøkler, båtnøkler, leilighetsnøkler osv skulle bli borte i snøen, var meg :P Gjorde ikke det flere ganger, men det virket som en god ide der og da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dilla ja......det har Odin...desverre på dokoster...har ikke tall på hvor mange jeg har kjøpt etter at den hunden kom i hus!

Og så skal han SUSSE etterpå....! *kvalm* hihihi

hehe... ser det for meg... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...