Gå til innhold
Hundesonen.no

What kind of animal are you?


tm100021

Recommended Posts

You're a Penguin!

You like the dapper life, replete with elegant walks, lavish fish dinners, and of course dressing up, preferably in tuxedos. But when not walking out on the town, you actually have a fun side as well, sledding down mountainsides and frolicking in ice-cold water! How do you manage to keep these dual lives going, a veritable play-hard play-hard existence? People seem to love you, and where you live, you don't have much competition. After all, living in an inhospitable neighborhood at least means cheap land. What's cooler than being cool? Ice cold!

Kunne ikke vært lengre fra sannheten. Hi hi. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

You're a Dove!

A fan of olives and the United Nations, you'd love to teach the world to sing in perfect harmony. You like stretching your legs at major events, and have done your best to ward off floods when the waters have risen. All this running around leaves you exhausted, and it often seems you can never quite get the peace you so dearly crave. You really like to take showers.

Andre gangen jeg prøvde ble jeg en struts :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You're a Tyrannosaurus Rex!

You can't stop talking about the "good old days" of the past. While you remember everything being so much better and more glorious back then, you've got to realize that times have changed! It's time to move on, time to bring in the new technology and advancements! Still, there is some charm to your olden out-dated ways. Children seem to love you, for example, as do some historians and scientists. And you should really eat something... your bones are starting to show.

tyrarex0km.th.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You're a Monkey!

Hey hey! People say you monkey around! But you know that they're only envying the way you express your humor and good-natured spirit. While more intelligent than many of your peers, you choose to express it by making fun of them and laughing more than a more academic pursuit. In grade school, you were a ruler of the playground and could out-climb anyone you knew. If your name is George, you are hopelessly curious. In fact, even if your name isn't George, you are hopelessly curious. How common is the name George, anyway?

*kremt* Vaktmesteren på skolen min måtte faktisk finne en stige, og klatre opp for å redde meg ned fra flaggstangen jeg klatret opp i i 1. klasse ;) Men det er LENGE siden, så det husker jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mong.jpg

You're a Mongoose!

Famous and fabled, you are well-loved by those around you, especially those above you. You rise to many challenges, and your speed and agility allow you to outwit those you don't like and others hate. While you don't appear vicious, your unassuming appearance helps draw people into underestimating you. You really like the name Rikki.

Jaja, hakke sett dette dyret før heller (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You're a Hyena!

You have quite a sense of humor, though many others find it derisive

rather than appealing. You are perceived as being a coward, but actually have moments

of great bravery and have even stood up to those much larger than yourself. You like

hanging out in groups and are always making a lot of noise. Disney thinks you are an

idiot.

uhje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mong.jpg

You're a Mongoose!

Famous and fabled, you are well-loved by those around you, especially those above you. You rise to many challenges, and your speed and agility allow you to outwit those you don't like and others hate. While you don't appear vicious, your unassuming appearance helps draw people into underestimating you. You really like the name Rikki.

Jaja, hakke sett dette dyret før heller (:

jeg ble også mongoose! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You're a Peacock!

Always eager to impress others, you've spent a great deal of time working on your physical appearance. The result is that you do manage to impress some, but you're also very blue. You cover this sadness with an air of looking down your nose at others and even tend to strut about when in a crowd. Some people have trouble saying your name without giggling or at least smirking.

Jeg prøvde en gang til å da ble jeg:

You're a Dove!

A fan of olives and the United Nations, you'd love to teach the world to sing in perfect harmony. You like stretching your legs at major events, and have done your best to ward off floods when the waters have risen. All this running around leaves you exhausted, and it often seems you can never quite get the peace you so dearly crave. You really like to take showers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You're a Dog!

You like to make loud noises, lick things, and express excitement whenever possible. More than anything else, others judge you by your lineage and how you were raised. You are very capable of learning how to perform intricate and detailed tasks, though you can sometimes be too easily manipulated by your taskmaster. Your best friend is a man. When sleeping, you want to be left alone. Secretly you suspect and say to yourself that the whole world is going to you.

Jeg også ble dog ;):unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lady.jpg

You're a Ladybug!

Most people assume you're female upon seeing you, even though you might very well be male. Don't let this gender-bending get you bent out of shape, though... you just happen to exhibit the quiet dignity and soft demeanor that people associate with the feminine side of things. Your favorite fruit is the watermelon. For some reason, people think it's fun to sing about horrible things happening to you and your family.

MARIHØNE?! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det blir så mange forskjellige, når det er så få spørsmål. :unsure: alle svarer helt forskjellig :D

Det kommer forskjellige spørsmål alt etter det du svarer på de før... :D Om du skjønner, er ikke flink til å forklare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You're Animal!

You love rock-n-roll, and you really know how to rock! Drums are your specialty, but you can always do a hearty round of backup vocals. No one knows exactly what language you're speaking in, and few people really seem to care. You've always wanted one of those psychadelic traveling vans or buses, but never quite got up the dough to make it all work out. When in doubt, yell your name discordantly at the top of your lungs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You're a Dolphin!

Revered by many, mysterious to some, playful to others, you are one of the more discussed people around. You're clearly very smart, but you don't really seem to apply the intelligence much. You seem more determined to figure out how to relax and maximize your personal pleasure, which you do an excellent job of. When you were younger, you had a terribly traumatic accident with a tunafish can. Whenever you leave places, you have a strange habit of yelling out "So long, and thanks for all the fish!"

Passer bra, i og med at jeg alltid har vært veldig facinert av delfiner. Kanskje noen er facinert av meg, og? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...