Gå til innhold
Hundesonen.no

Slapp med skrekken...


Recommended Posts

Skrevet

Fikk en skikkelig støkk her på tirsdag.

Bikkja var alene hjemme på dagen. Da samboer kom hjem og tok henne ut for lufting, kastet Molly opp. Det er ikke uvanlig, så de gikk på tur som vanlig. Da de kom hjem ville imidlertid ikke molly ha mat - noe som er ekstremt uvanlig for matvraket vårt.

Vi satte nå fram maten likevel, og molly spiste pliktskyldigst opp uten den vanlige entusiasmen før hun gikk og la seg. Utover kvelden la jeg merke til at hun så utrolig tjukk ut. Ribbeina este ut og magen hang. Så kastet hun oppp igjen. Litt resonering senere, fant vi ut at hun måtte ha kommet seg inn i fôr-sekken og forsynt seg mens vi var borte. Jeg hadde glemt å sette den i tønna da jeg dro om morgenen... :wallbash:

Kjøpte en 15 kilos sekk mandag, og da jeg veide den var den ikke mer enn drøyt 13 kilo! Molly hadde spist fem-seks dagsrasjoner i ett realt festmåltid! Da gikk alarmen om magedreiing, og det bar rett til vet'en. Tok røntgen og kunne se med det blotte øyet en ballong fylt med tørrfor... men heldigvis ingen dreiing.

Så nå er det to mat- og turfrie dager, med fiskebolle-/ris-diett til helga.

Aldri mer tilgang til forsekken her i gården... Vi har spøkt litt med at hun kom til å spise seg ihjel en vakker dag - denne gangen var det farlig nære på...

Skrevet

Oida.. så bra at alt ordnet seg! Det er skikkelig skummelt når sånt skjer.. God bedring til matvraket;)

Skrevet

så bra det ikke ble noe mage-dreing av det! :D hehe, mye rart de finner på å :P vet ikke heelt sitt eget beste. lykke til til matrvraket her også, fiskeboller er jo godt :P

Skrevet

så bra det ikke ble noe mage-dreing av det! :P hehe, mye rart de finner på å :P vet ikke heelt sitt eget beste. lykke til til matrvraket her også, fiskeboller er jo godt :P

Hun begynner å få tilbake matlysta allerede, så fiskebollene vil nok gå ned på høykant i morra... :P

Tror neppe hun har lært av fadesen, her nettopp var hun oppe på kjøkkenbenken igjen... :D

Skrevet

huff, nei må passe litt på da når man har et matvrak :P Heldigvis sliter ikke jeg med det problemet...

Men så fint at det gikk bra da :D

Skrevet

Må ha vært en veldig skremmende opplevelse :D Jeg hadde fått noia med en gang, og mavedreining hadde nok svidd seg fast i hodet på meg.

Skrevet

Nå fikk jeg vondt langt inne i hjerterota mi når jeg begynnte å lese, måtte hoppe ned for å vite om det gikk bra eller ikke! Jeg har nemlig opplevd magedreining på min forrige hund! :P Grusomt var det!!! :P Huff, men det gikk bra det også! :D

Godt at det gikk bra med matvraket ditt også! :P

Skrevet

Fortsatt må hun være under kontinuerlig tilsyn i et døgn til, men det ser ut som det går veldig bra. Nå ligger hun i kurva ved siden av meg og snorker og fiser som en gammel sjømann. Mye som skal ut... :D

Skrevet

Fortsatt må hun være under kontinuerlig tilsyn i et døgn til, men det ser ut som det går veldig bra. Nå ligger hun i kurva ved siden av meg og snorker og fiser som en gammel sjømann. Mye som skal ut... :D

Stakkars liten då, tenk å forspise seg så mye :) huff hun må ha hatt det fælt det første døgnet med all den maten innabords ;)

er faktsik glad Aiwa ikke rører foret om ikke vi serverer henne det for ellers så hadde vell den forsekken som står uåpnet i gangen hvor hun sover vært oppspist for lengst(hun er matvraket vårt ja)

Skrevet

huff.. matvrakhund... ikke morro :S

glad toya ikke er så matglad :(

Tja, det har jo sine gode sider også - hadde aldri villet byttet henne mot en kresen hund der jeg måtte lure inn hvert måltid med teskje... dessuten er hun veldig lett å belønne :P

Skrevet

Tja, det har jo sine gode sider også - hadde aldri villet byttet henne mot en kresen hund der jeg måtte lure inn hvert måltid med teskje... dessuten er hun veldig lett å belønne :wub:

sant nok :D

toya eter også det hu får, men hu eter akkuratt passe med mengde :D

er heller ikke noe vanskelig å belønne, kunne godt brukt tørt brød, og bikkja hadde lyst opp som ei sol :D

kan tenke deg hvor glad hund jeg har hvis jeg har kong eller ball som belønning når jeg trener ? :)

Skrevet

Herlighet, det der høres jo ut som Tinka. Hadde det ikke vært for at foret er i en beholder en meter opp fra bakken på et rom som Tinka ikke får gå inn på, og som vi i tillegg har satt krok på døra på, hadde hun spist seg ihjel den tredje dagen etter at hun kom hit omtrent. Sånn er det med hunder som lever kun for å få spise litt mer. :rolleyes:

Men som du sier, så har det sine positive sider også. Utrolig kjekt med en hund som godtar alt som belønning, så lenge det kan gå innenfor kategorien "mat" eller "søppel".

Flott at det gikk bra med henne i alle fall, og at det ikke var mageomdreiing. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...