Gå til innhold
Hundesonen.no

Mico og Dino, fra militæret


Svedge

Recommended Posts

Nå er jo ikke Mico og Dino mine, men under min tid som hunderøkter på ØHF var det de to jeg likte best og ble mest knyttet til av hundene som var der. Vår jobb gikk ut på å fôre, stelle og lufte hundene når hundeførerene hadde fri eller var ferdig med dagen, i tillegg var vi figuranter og gjorde småjobber her og der på kennelen. Vi røkterne hadde ikke noe spesielt hvoed ansvar for enkelte hunder, men vi fikk jo våre favoritter ;). Alle hundene var schäferhunder, men når vi kom til ØHF var det en Rottweiler som ble avlivet (han var helt loko).

Øverst på listen min var Mico. Jeg fikk 100% tillit til ham og han likeså til meg, en slik tillit til en hund har aldri hatt før, noe jeg heller ikke hadde til de andre hundene der. Han var jo også den mest intelligente av hundene og kroppsspråket hans kunne jeg lese som en åpen bok. Hvis jeg kunne ha fritt valgt en hund idag, så hadde det definitivt vært Mico :). Kommer nok til å savne Mico i mange år fremover...

Mico i blomsterenga:

DSC00393_b.jpg

Mico som koser seg på gressplenen:

Picture080_b.jpg

Picture088_b.jpg

Picture009_b.jpg

Den andre hunden jeg også likte godt var Dino. Når jeg kom dit, var han på vei til å bli voksen, men det var fortsatt litt unghund igjen i den kroppen når jeg dro. Han var en sikkelig vimsekopp og kanskje ikke fullt så smart, men var en skjønn, snill og artig hund med masse personlighet. Mulig han kunne gjort det bra i både felten og ringen med det eksteriøret han har :).

Dino:

DSC00297_b.jpg

Dette trolig ett av de fineste schäferbildene jeg har sett, burde ha vært i en kalender (Dino):

Dino01_b.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...