Gå til innhold
Hundesonen.no

I dag fikk Puma slippe


Aya

Recommended Posts

Etter måneder med veterinærbesøk og stadig synkende vekt/økende problemer fikk pumaen min slippe i dag. Det er det værste jeg noen gang har gjort, men det føles riktig allikevel. Nå kan han kose seg i sola på den andre siden, uten å måtte tenke på skyggene.. Jeg håper inderlig, og tror han har det bedre nå. Jeg holdt han i armene mine til siste utpust, og det var godt å se den roen som senket seg over han, en ro han aldri har hatt i livet. Jeg vil si tuden takk for alle støtte her innenifra, spesielt fra Marianne og Annette. Dere gjorde det litt lettere for meg, og det er jeg utrolig takknemlig for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler med deg... Dette var nok en veldig tøff avgjørelse, men jeg tror nok at det ble det rette. Det er ikke så mye man kan si i denne stund.. Annet enn jeg syns du er sterk som tok denne avgjørelsen. Men det er trist uansett.. Håper det går bra med deg, og at du etterhvert kan få glede tilbake ved å få ny hund, slik at du får oppleve den sanne gleden ved hundeholdet, og ikke kun strevet, bekymringene og plagene som du og Puma har gått gjennom.

Stor klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff lille snuppa mi!!! :D

Vet at du har slitt masse med dette her, både for deg og Pumsen så tror jeg dette var det riktige.. Selvom det er utrolig trist og vondt...

Nå løper han sikkert å bøller og leker med de over på den andre siden, hvor det ikke finnes skygger eller andre vondter!

Tenker masse på deg vennen min, bamseklem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så trist... vet at det er en vanskelig tid du skal igjennom nå...

har vært igjennom det samme selv...

vet hvordan det er å ha en hund i fanget somt rekker sitt site åndedrag...

men på den lyse siden så har nok puma det kjempe fint nå , slipper smertene og slike ting...

føler med deg...

klem fra therese og toya

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå begynnte jeg å grine på jobben :D godt jeg er forkjøla og kan skylde på det.

Det var nok det eneste rette.Senere når du får en velfungerende hund vil du se hvor riktig det var.Men det er jo så utrolig tøff avgjørelse å ta og jeg føler virkelig med deg.

Masse klemmer fra Annette og loke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, dette kom som et sjokk for meg, har ikke vært mye her i det siste, så har ikke fått med meg dette...

Føler med deg Ingvild, det er nok utrolig tøft. Puma er nok glad for at du var tøff nok til å gjøre det rette, det er det mange som ikke er.

Hvil i fred Puma

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har tatt en tung, men rett avgjerelse trur eg. Føler med deg, har vært der selv noen ganger. Trenger du noen å snakke med, så må du bare sende meg PM.

Du trenger ikke å gå gjennom dette alene.

Klem Sølvi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er virkelig en vanskelig avgjørelse å ta - men som Annette sa, så vil du merke at det var det rette når du får en velfungerende hund. Jeg syns du er sterk som har mot nok til å gjøre det rette, jeg veit ikke om jeg hadde klart det selv. Og Puma har det nok bedre i evig solskinn hvor han slipper alle skyggene.

Hvil i fred, Puma!

Klem fra Ingvild og Tinka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så utrolig trist, men som andre sier her så har du nok gjort det eneste riktige. Nå har han det så mye bedre, han er på den andre siden av regnbuebroen og koser seg. Det er en vond tid du skal igjennom nå, det vet jeg, men du må stole på deg selv og vite at du har gjort det riktige.

Hvil i fred Puma!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en usigelig trist og forferdelig avgjørelse å ta - men likevel så rett når hunden sliter og har det vondt... Så vit at Pumaen din er glad for det du gjorde - det viser bare hvor glad du var i ham det. Du har all min medfølelse i denne tiden - jeg har vært i dine sko selv og vet hvor ****** det er :D Tenk i stedet på alt det kjekke dere fikk sammen og ta godt vare på minnene.

klem fra Helga-Mari/jaktlykke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så trist! :mellow:

Jeg føler så utrolig mye med deg. Tispa mi har vert syk i ca 2 mnd. nå og etter flere røntgenbilder, blodprøver og operasjon har vi enda ikke funnet ut hva det er som feiler henne. Hun har gått ned over 13 kilo og er bare skinn og bein. Skal på nok et dyrlege besøk på onsdag og det er ikke sikkert vi får henne med hjem i live. Så jeg vet hvordan du har det! :huh:

Nå vet ikke jeg hva som feilte Puma, men jeg er sikker på at du gjorde det rette.

Hvil i fred Puma :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...