Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransenerver


Mirai

Recommended Posts

Vet det er mange som sliter med det, om det gjelder agility, utstilling eller lydighet. Er det noen fler som kunne tenke seg å bli med meg på kurs (bortsett fra Lill som også er meldt på)? :icon_redface: Det skal være i Tønsberg. Les mer her.

300,- kroner for to dager er ikke dyrt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja den championen kan komme fortere enn du aner :D

hmm...

frister litt altså...

men prioriteringer er ett fint ord...

sikler sykt på nytt kamera nå... Nikon d 50... koster 6 lapper liksom... :icon_redface:

og sparer penger t framtidig hund...

har vertfall ambisjonene i orden jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg skulle gjerna ha vært med..*Det trengs!*

Men om jeg må reise heelt dit så må jeg ta et kurs i flyskrekk først..Og da blir det ikke billig :D

Kos dere da :icon_redface: Og Noen her inne vil ha et referat fra alt!* hint hint*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe... fly er sikkert som banken...

men kan ikke si jeg sa det like overbevisene da vi datt 60 meter rett ned pga lufttomme rom på vei hjem fra spania..

fikk beskjed om "fasten seatbelts" da blei jeg litt sånn " min siste time har kommet" hehehe..

men sitter nå her da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Har trener som har holdt på i 30 år :) Så da klarer jeg meg heldigvis helt fint. Men for dere som sliter med det er det sikkert kjempenyttig med et slikt kurs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Tror jeg klarer meg uten jeg også. Synes det er gøy med litt nerver jeg. Man skal liksom ha det på konkurrasner. Er jo det som er stas :)

ja :) det er det som gjør det så spennende, og det gir et ekstra kick! :) Så jeg syns det er dumt å "trene vekk" dette. Også gjøre det for penger liksom... Men flott hvis det hjelper for dem som kjenner seg plaget av det da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre. Man må bare lære det gjennom erfaring og mange morsomme(og ikke fullt så morsomme) flauser. Akkurat som første dagen man skal på ny skole å entre en ring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre.

Tror ikke jeg er helt enig med deg her. Tror man finner mye støtte og lærdom av dem som har gått veien før deg, klart det roer nervene å lytte på dem man vet og har sett har erfaring. Jeg merket i hvert fall det mye før jeg startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Greit å lære trening. Men konkuransenerver er noe man må venne seg til underveis. Det er akkurat som om du skal møte en ny klasse når du begynner på ny skole. I begynnelsen er det ekkelt, og litt skummelt. Men etter hvert er det bare kos :) Men jeg liker å ha litt nerver. Det gir et ekstra kick

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du hadde følt deg tryggere om en kompis av deg du stolte på begynte på skolen forrige uken og sa at herregud, kul an litt, såklart det går bra, bare huske å smile og slappe av. Spiller ingen rolle hva de nye folka i klassen sier, jeg liker deg! Hadde det hjulpet på nervene eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sammenligningen skjønte jeg ikke helt poenget med. Men tilbake til konkurransenerver:

Jeg liker å ha konkurransenerver. Det er den lille forskjellen mellom konkurranse og trening som gjør det verdt å reise flere mil kun for de herlige sekundene i banen hvor det ikke finnes annet på denne jord, enn meg, Tinka og banen. Det er ett herlig kick jeg ikke tror jeg hadde fått uten nerver. Skikkelig rush!

De fleste trener vel sammen med noen som har være ute på det før? Treningskamerater o.l. Folk jeg stoler på og som gir meg tips helt gratis.

At folk sier "det går så bra så" hjelper ikke mye for min del. Det var med erfaringen at jeg lærte å ikke stivne, men heller sette pris på nervene, og elske det kicket de gir.

De tipsene jeg tar med meg videre fra treningskamerater er at dersom nervene skulle ta overhånd, må jeg huske å puste, og for all del røre på meg så jeg ikke blir stående og stivne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet blir jo bare når nervene blir for mye - jeg sliter med for mye nerver, og greier ofte å ødelegge gode løp med fomling :) Jeg kunne nok trengt dette kurset, men for langt gitt.... Av en eller annen grunn går alt mye bedre når min venninne Ida er med, da roer jeg meg litt ned liksom...Så nå pakker jeg Ida som stevneutstyr fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med konkurrasnenerver før ag konkurranse, men heldigvis blir alt glemt når jeg går inn på banen.

Det som hjelper meg litt er at jeg har laget faste rutiner som blir slavisk gjennomgått hver konkurransedag (om morgenen.)

Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Monica :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun konkurransenerver noen ganger, og lærte av andre hvordan man skal takle de (f.eks ikke gå og tenke på alt som kommer til å gå galt, slik mange av oss er utrolig dyktige til). Men jeg husker den gangen jeg skulle debutere i klasse 1 off. Ikke nok med at det var første gang, men det var NKK utstilling i tillegg. Husker jeg satt og så på de andre og hadde mest lyst til å spy. Jeg følte meg rett og slett utrolig dårlig. Og det hjalp ikke stort at Cita begynte å dempe seg i ringen pga mine nerver (og jeg ble enda mer nervøs når hun begynte å dempe). Men jeg skal ikke skremme dere :) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Helt enig! Var kjempenervøs på trippelstevnet på Nesttun i fjor, skikkelig dårlig og kvalm, allikevel gikk vi inn å gikk feilfritt, fikk napp og vant med en kjempegod tid! Slo tilog med et par bc og belgere på tid :)

De konkurransene hvor jeg ikke er nervøs pleier ikke å gå så bra, blir ikke fullt så fokusert da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke gå gilabb.com sitt men hundeklubben vår sitt;) de skal ha et i mai som går over to kvelder..

Tror nok jeg trenger det, for nervøsiteten min smitter fort over på bikkja å hun blir nervøs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

He he..ikke seriøst liksom du...Hadde no tenkt meg utstillingschampionatet :)

Men bare å se på stamtavlen til Birk som er full av store bokstaver før hundenes navn er jo nok til å få prestasjonsangst av :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...