Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransenerver


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Vet det er mange som sliter med det, om det gjelder agility, utstilling eller lydighet. Er det noen fler som kunne tenke seg å bli med meg på kurs (bortsett fra Lill som også er meldt på)? :icon_redface: Det skal være i Tønsberg. Les mer her.

300,- kroner for to dager er ikke dyrt! :D

Skrevet

ja den championen kan komme fortere enn du aner :D

hmm...

frister litt altså...

men prioriteringer er ett fint ord...

sikler sykt på nytt kamera nå... Nikon d 50... koster 6 lapper liksom... :icon_redface:

og sparer penger t framtidig hund...

har vertfall ambisjonene i orden jeg da :P

Skrevet

Jeg vil veldig gjerne være med, og melder meg på hvis mamma eller pappa gidder å kjøre med (har mine tvil, men skal spørre) Har veldig lyst, og det var jo billig!

Skrevet

du har snille foreldre hvis de gidder å kjøre deg fra horten til drammen pga ett kurs :icon_redface:

vet at mine foreldre ikke hadde gjort det

Guest Christine
Skrevet

Jeg skulle gjerna ha vært med..*Det trengs!*

Men om jeg må reise heelt dit så må jeg ta et kurs i flyskrekk først..Og da blir det ikke billig :D

Kos dere da :icon_redface: Og Noen her inne vil ha et referat fra alt!* hint hint*

Skrevet

hehe... fly er sikkert som banken...

men kan ikke si jeg sa det like overbevisene da vi datt 60 meter rett ned pga lufttomme rom på vei hjem fra spania..

fikk beskjed om "fasten seatbelts" da blei jeg litt sånn " min siste time har kommet" hehehe..

men sitter nå her da :)

Guest Vicky
Skrevet

Har trener som har holdt på i 30 år :) Så da klarer jeg meg heldigvis helt fint. Men for dere som sliter med det er det sikkert kjempenyttig med et slikt kurs :)

Skrevet

Tror jeg klarer meg uten jeg også. Synes det er gøy med litt nerver jeg. Man skal liksom ha det på konkurrasner. Er jo det som er stas :)

Guest Vicky
Skrevet

Tror jeg klarer meg uten jeg også. Synes det er gøy med litt nerver jeg. Man skal liksom ha det på konkurrasner. Er jo det som er stas :)

ja :) det er det som gjør det så spennende, og det gir et ekstra kick! :) Så jeg syns det er dumt å "trene vekk" dette. Også gjøre det for penger liksom... Men flott hvis det hjelper for dem som kjenner seg plaget av det da :)

Skrevet

tenkte mest ¨på å være med for handlingens skyld jeg :)

men fant ut at jeg heller kan få bekjente til å lære meg det gratis,så :)

Guest Vicky
Skrevet

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre. Man må bare lære det gjennom erfaring og mange morsomme(og ikke fullt så morsomme) flauser. Akkurat som første dagen man skal på ny skole å entre en ring :)

Skrevet

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre.

Tror ikke jeg er helt enig med deg her. Tror man finner mye støtte og lærdom av dem som har gått veien før deg, klart det roer nervene å lytte på dem man vet og har sett har erfaring. Jeg merket i hvert fall det mye før jeg startet.

Guest Vicky
Skrevet

Greit å lære trening. Men konkuransenerver er noe man må venne seg til underveis. Det er akkurat som om du skal møte en ny klasse når du begynner på ny skole. I begynnelsen er det ekkelt, og litt skummelt. Men etter hvert er det bare kos :) Men jeg liker å ha litt nerver. Det gir et ekstra kick

Skrevet

Men du hadde følt deg tryggere om en kompis av deg du stolte på begynte på skolen forrige uken og sa at herregud, kul an litt, såklart det går bra, bare huske å smile og slappe av. Spiller ingen rolle hva de nye folka i klassen sier, jeg liker deg! Hadde det hjulpet på nervene eller ikke?

Skrevet

Den sammenligningen skjønte jeg ikke helt poenget med. Men tilbake til konkurransenerver:

Jeg liker å ha konkurransenerver. Det er den lille forskjellen mellom konkurranse og trening som gjør det verdt å reise flere mil kun for de herlige sekundene i banen hvor det ikke finnes annet på denne jord, enn meg, Tinka og banen. Det er ett herlig kick jeg ikke tror jeg hadde fått uten nerver. Skikkelig rush!

De fleste trener vel sammen med noen som har være ute på det før? Treningskamerater o.l. Folk jeg stoler på og som gir meg tips helt gratis.

At folk sier "det går så bra så" hjelper ikke mye for min del. Det var med erfaringen at jeg lærte å ikke stivne, men heller sette pris på nervene, og elske det kicket de gir.

De tipsene jeg tar med meg videre fra treningskamerater er at dersom nervene skulle ta overhånd, må jeg huske å puste, og for all del røre på meg så jeg ikke blir stående og stivne.

Skrevet

Problemet blir jo bare når nervene blir for mye - jeg sliter med for mye nerver, og greier ofte å ødelegge gode løp med fomling :) Jeg kunne nok trengt dette kurset, men for langt gitt.... Av en eller annen grunn går alt mye bedre når min venninne Ida er med, da roer jeg meg litt ned liksom...Så nå pakker jeg Ida som stevneutstyr fremover :)

Skrevet

Sliter litt med konkurrasnenerver før ag konkurranse, men heldigvis blir alt glemt når jeg går inn på banen.

Det som hjelper meg litt er at jeg har laget faste rutiner som blir slavisk gjennomgått hver konkurransedag (om morgenen.)

Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Monica :)

Skrevet

Jeg har kun konkurransenerver noen ganger, og lærte av andre hvordan man skal takle de (f.eks ikke gå og tenke på alt som kommer til å gå galt, slik mange av oss er utrolig dyktige til). Men jeg husker den gangen jeg skulle debutere i klasse 1 off. Ikke nok med at det var første gang, men det var NKK utstilling i tillegg. Husker jeg satt og så på de andre og hadde mest lyst til å spy. Jeg følte meg rett og slett utrolig dårlig. Og det hjalp ikke stort at Cita begynte å dempe seg i ringen pga mine nerver (og jeg ble enda mer nervøs når hun begynte å dempe). Men jeg skal ikke skremme dere :) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Skrevet
Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

Skrevet

:) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Helt enig! Var kjempenervøs på trippelstevnet på Nesttun i fjor, skikkelig dårlig og kvalm, allikevel gikk vi inn å gikk feilfritt, fikk napp og vant med en kjempegod tid! Slo tilog med et par bc og belgere på tid :)

De konkurransene hvor jeg ikke er nervøs pleier ikke å gå så bra, blir ikke fullt så fokusert da!

Skrevet

Jeg skal ikke gå gilabb.com sitt men hundeklubben vår sitt;) de skal ha et i mai som går over to kvelder..

Tror nok jeg trenger det, for nervøsiteten min smitter fort over på bikkja å hun blir nervøs..

Skrevet

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

He he..ikke seriøst liksom du...Hadde no tenkt meg utstillingschampionatet :)

Men bare å se på stamtavlen til Birk som er full av store bokstaver før hundenes navn er jo nok til å få prestasjonsangst av :unsure:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...