Når og hvor kan man og bør man si ifra når man vet om mishandling?

[Debbie]

Jeg har en bekjent som har to store hunder, den ene er voksen den andre unghund. Som unghunder flest er den vilter, mangler impulskontroll og har mye uro i seg. 

Den ene personen1 er snill, men gir de alt for mye frihet. Har dårlig innkalling, bruker mye bur for ho orker ikke vilter unghund osv. 

Den andre personen2 har ingen forståelse eller empati for at ting tar tid. Og har slått unghunden for den tisset inne. Han forventer at den kan holde seg etter 9 timers søvn, pluss 1 time han skal bruke til å gjøre seg klar. Han bruker også strup for den må da for **** klare å gå pent. Ellers er den slengt i veggen fordi den bet han i ansiktet som valp etter han hadde hauset den opp. 

Ingen av disse tingen har jeg selv sett, bare hørt fra person nr 1. Nytter ikke snakke med han for han vet best. 

Jeg kjenner oppdretter til unghunden, og har så lyst til å si ifra men har jo ingen bevis... 

Hva hadde dere gjort??

OBS: personen er veldig obs på at han ikke blir sett når han oppfører disse handlingen(bortsett fra person 1)

 

[simira]

Mattilsynet eller politiets dyreavdeling for de som har sånt, men det er utrolig vanskelig hvis det ikke kan bevises. Hvis person1 er villig til å filme dette for bevis så kan det hjelpe.  Så lenge hundene får mat, tilstrekkelig helsehjelp og tak over hodet så er det lite de ellers kan gjøre, dessverre.

[Debbie]

On 11/29/2025 at 3:34 PM, simira said:

Mattilsynet eller politiets dyreavdeling for de som har sånt, men det er utrolig vanskelig hvis det ikke kan bevises. Hvis person1 er villig til å filme dette for bevis så kan det hjelpe.  Så lenge hundene får mat, tilstrekkelig helsehjelp og tak over hodet så er det lite de ellers kan gjøre, dessverre.

Var det jeg var redd for...

[Mentha]

Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende. 

Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo.

Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.

[chalte]

Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund.
Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner.

Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig.
Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det.
Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare.
Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe

[Debbie]

Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs. 

Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert.