Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien


Mirai

Recommended Posts

det var et lynnedslag litt lenger inne i den tette skogen..

Ulvene skvatt av det sterke lyset og vill i øynene løp de så fort beina kunne bære deminn i den svarte natten

Mannen lå igjen, lettet men likevel egnstelig..ville noen finne ham? og ville de finne ham i tide?

Mannen måtte ha svimet av, for når han våknet var tåken tettnet rundt ham, og han begynteå miste følelsen i de iskalde tærene sine..Mannen gråt litt og tenkte på hunden, hunden var nå hans eneste håp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankene fløy i hodet på ham. Hva skulle han gjøre? Hvorfor har ikke hunden kommet tilbake med hjelp enda? Han tenkte på strømhalsbåndet og det triste og redde uttrykket han hadde. "Hvis jeg noen gang kommer fra dette her i live skal jeg aldri mer bruke det båndet på deg", mumlet han som om hunden hans sto ved siden av ham. Han sukket tungt og-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

hørte varslende bjeff i nærheten. De kom nærmere, og nærmere. Pluselig kom naboen og hunden hand til syne. hunden lå seg oppå han, mens naboen ringte til legen. Da legen kom sa han " Hadde det ikke vært for denne lille krabaten din, så hadde du lugget fast frosset til bakken, og noen eller noe hadde funnet liket ditt i løpet avd en uka som kommer. Nå er du vel takknemmelig for at du har en så trofast hund?

Mannen ble trist, siden han hadde vært så fæl mot hunden. Han ropte på valpen, og den kom full fart og satte seg på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hans venstre side. Minnene om den gamle hunden kom strømmende fram, minner som gjorde så vondt at den gamle mannen fikk tårer i øynene. Den gamle mannen gjorde som han hadde lovet seg selv, å aldri mer bruke strømhalsbåndet mer. Han bestemte seg der og da at han skulle være stolt over hans lille krabat, og at han skulle begynne å trene valpen, og han skulle begynne allerede samme dagen, Den gamle mannen innså at han hadde ingen tid å miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste valpekurs dag gikk det bra, selv om han så større fremgang med strømhalsbåndet. Innstruktøren ba alle de 7 kursdeltakerene stelle seg på rekke og prøve å få kontakt med hunden på venstre side, og gjett hvem som satt der som et tent lys med tindrene øyne, jo, det var den gammle mannenes valp. Neste dag når de gikk tur, hadde mannen satt på valpen en langline. Etter et par dager med langline, gikk valpen ikke langt fra mannen, og kom med iver bort når mannen ropte. Etter bare et par dager kunne valpen gå fritt omkring uten å rømme-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

fra eieren sin. Mannen var så stolt over valpen. Han bodde jo på en stor gård, så han begynte å la valpen passe dyrene om natten. En natt så våknet bonden av noe bråk ikke i fjøset. Da han kom ut s han en bil kjøre vekk, og valpen var borte.Borte i det stummende mørke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bannet stille. Han satte seg ved kjøkkenbordet for å samle tankene sine. "Lille Bulle", sa han lavt, "hvor har du blitt av?". Han så for seg Bulles glade logrende hale og trofaste blikk og hikstet høyt. Plutselig kom han til å tenke på noe. Det var noe han hadde oversett ute ved låven!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...