Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

det var et lynnedslag litt lenger inne i den tette skogen..

Ulvene skvatt av det sterke lyset og vill i øynene løp de så fort beina kunne bære deminn i den svarte natten

Mannen lå igjen, lettet men likevel egnstelig..ville noen finne ham? og ville de finne ham i tide?

Mannen måtte ha svimet av, for når han våknet var tåken tettnet rundt ham, og han begynteå miste følelsen i de iskalde tærene sine..Mannen gråt litt og tenkte på hunden, hunden var nå hans eneste håp.

Skrevet

Tankene fløy i hodet på ham. Hva skulle han gjøre? Hvorfor har ikke hunden kommet tilbake med hjelp enda? Han tenkte på strømhalsbåndet og det triste og redde uttrykket han hadde. "Hvis jeg noen gang kommer fra dette her i live skal jeg aldri mer bruke det båndet på deg", mumlet han som om hunden hans sto ved siden av ham. Han sukket tungt og-

Guest Christine
Skrevet

hørte varslende bjeff i nærheten. De kom nærmere, og nærmere. Pluselig kom naboen og hunden hand til syne. hunden lå seg oppå han, mens naboen ringte til legen. Da legen kom sa han " Hadde det ikke vært for denne lille krabaten din, så hadde du lugget fast frosset til bakken, og noen eller noe hadde funnet liket ditt i løpet avd en uka som kommer. Nå er du vel takknemmelig for at du har en så trofast hund?

Mannen ble trist, siden han hadde vært så fæl mot hunden. Han ropte på valpen, og den kom full fart og satte seg på

Skrevet

hans venstre side. Minnene om den gamle hunden kom strømmende fram, minner som gjorde så vondt at den gamle mannen fikk tårer i øynene. Den gamle mannen gjorde som han hadde lovet seg selv, å aldri mer bruke strømhalsbåndet mer. Han bestemte seg der og da at han skulle være stolt over hans lille krabat, og at han skulle begynne å trene valpen, og han skulle begynne allerede samme dagen, Den gamle mannen innså at han hadde ingen tid å miste.

Skrevet

Neste valpekurs dag gikk det bra, selv om han så større fremgang med strømhalsbåndet. Innstruktøren ba alle de 7 kursdeltakerene stelle seg på rekke og prøve å få kontakt med hunden på venstre side, og gjett hvem som satt der som et tent lys med tindrene øyne, jo, det var den gammle mannenes valp. Neste dag når de gikk tur, hadde mannen satt på valpen en langline. Etter et par dager med langline, gikk valpen ikke langt fra mannen, og kom med iver bort når mannen ropte. Etter bare et par dager kunne valpen gå fritt omkring uten å rømme-

Guest Christine
Skrevet

fra eieren sin. Mannen var så stolt over valpen. Han bodde jo på en stor gård, så han begynte å la valpen passe dyrene om natten. En natt så våknet bonden av noe bråk ikke i fjøset. Da han kom ut s han en bil kjøre vekk, og valpen var borte.Borte i det stummende mørke

Skrevet

Den gamle mannen var sjokkert! Hva? Hvem? Hvorfor? Han tenkte så det knakte - Politiet! Han ringte fort 112 og fikk også svar i den andre enden like fort. Han fortalte hva som hadde hendt, men politiet virket ikke så intereessert. Den gamle mannen-

Skrevet

bannet stille. Han satte seg ved kjøkkenbordet for å samle tankene sine. "Lille Bulle", sa han lavt, "hvor har du blitt av?". Han så for seg Bulles glade logrende hale og trofaste blikk og hikstet høyt. Plutselig kom han til å tenke på noe. Det var noe han hadde oversett ute ved låven!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...