Historien

[Kristine&Mira]

det var et lynnedslag litt lenger inne i den tette skogen..

Ulvene skvatt av det sterke lyset og vill i øynene løp de så fort beina kunne bære deminn i den svarte natten

Mannen lå igjen, lettet men likevel egnstelig..ville noen finne ham? og ville de finne ham i tide?

Mannen måtte ha svimet av, for når han våknet var tåken tettnet rundt ham, og han begynteå miste følelsen i de iskalde tærene sine..Mannen gråt litt og tenkte på hunden, hunden var nå hans eneste håp.

[Cavalier&Collie]

Tankene fløy i hodet på ham. Hva skulle han gjøre? Hvorfor har ikke hunden kommet tilbake med hjelp enda? Han tenkte på strømhalsbåndet og det triste og redde uttrykket han hadde. "Hvis jeg noen gang kommer fra dette her i live skal jeg aldri mer bruke det båndet på deg", mumlet han som om hunden hans sto ved siden av ham. Han sukket tungt og-

[Guest Christine]

hørte varslende bjeff i nærheten. De kom nærmere, og nærmere. Pluselig kom naboen og hunden hand til syne. hunden lå seg oppå han, mens naboen ringte til legen. Da legen kom sa han " Hadde det ikke vært for denne lille krabaten din, så hadde du lugget fast frosset til bakken, og noen eller noe hadde funnet liket ditt i løpet avd en uka som kommer. Nå er du vel takknemmelig for at du har en så trofast hund?

Mannen ble trist, siden han hadde vært så fæl mot hunden. Han ropte på valpen, og den kom full fart og satte seg på

[Nina]

hans venstre side. Minnene om den gamle hunden kom strømmende fram, minner som gjorde så vondt at den gamle mannen fikk tårer i øynene. Den gamle mannen gjorde som han hadde lovet seg selv, å aldri mer bruke strømhalsbåndet mer. Han bestemte seg der og da at han skulle være stolt over hans lille krabat, og at han skulle begynne å trene valpen, og han skulle begynne allerede samme dagen, Den gamle mannen innså at han hadde ingen tid å miste.

[Line_]

Neste valpekurs dag gikk det bra, selv om han så større fremgang med strømhalsbåndet. Innstruktøren ba alle de 7 kursdeltakerene stelle seg på rekke og prøve å få kontakt med hunden på venstre side, og gjett hvem som satt der som et tent lys med tindrene øyne, jo, det var den gammle mannenes valp. Neste dag når de gikk tur, hadde mannen satt på valpen en langline. Etter et par dager med langline, gikk valpen ikke langt fra mannen, og kom med iver bort når mannen ropte. Etter bare et par dager kunne valpen gå fritt omkring uten å rømme-

[Guest Christine]

fra eieren sin. Mannen var så stolt over valpen. Han bodde jo på en stor gård, så han begynte å la valpen passe dyrene om natten. En natt så våknet bonden av noe bråk ikke i fjøset. Da han kom ut s han en bil kjøre vekk, og valpen var borte.Borte i det stummende mørke

[Cavalier&Collie]

Den gamle mannen var sjokkert! Hva? Hvem? Hvorfor? Han tenkte så det knakte - Politiet! Han ringte fort 112 og fikk også svar i den andre enden like fort. Han fortalte hva som hadde hendt, men politiet virket ikke så intereessert. Den gamle mannen-

[Lizzie]

bannet stille. Han satte seg ved kjøkkenbordet for å samle tankene sine. "Lille Bulle", sa han lavt, "hvor har du blitt av?". Han så for seg Bulles glade logrende hale og trofaste blikk og hikstet høyt. Plutselig kom han til å tenke på noe. Det var noe han hadde oversett ute ved låven!