Alenetrening

[meyera]

Jeg har en hannhund på 7 mnd som fint klarte å være alene hjemme i 1-3 timer fra han var 2-5 mnd, men ikke nå lengre. Har trodd at han har hatt det fint framdeles, men det fikk jeg motbevist da jeg kjøpte kamera for å følge med på han. Han oppholder seg i stua når han er alene, men han klarer ikke å ligge lenge å slappe av. Bjeffer, uler og går ofte til døra for å sjekke. Han er stille når jeg drar hjemmefra, og ellers når jeg er hjemme så kan han oppholde seg i et annet rom enn det jeg er i. Går og legger seg for å sove på et annet rom. Blir jo litt fortvilet da jeg i utgangspunktet trodde at alt var fint. Jeg kjøpte kamera for å kartlegge hvorfor/når han gjør fra seg inne når han er alene, da han ellers er stueren. Er dette et tegn på seperasjonsangst, eller noe som følger alderen/perioden han er i nå?

Jeg har planer om å skaffe enda en valp til sommeren, og lurer også da på om noen har opplevd at hunden trives bedre med en annen hund tilstede når eier ikke er hjemme? Han er godt vandt med å omgås andre hunder, og kan både leke og slappe av sammen med både store og små hunder.

Skal selvfølgelig ikke skaffe enda en hund for å kurere denne hunden, det er noe jeg har ønsket uansett. Men er jo også litt redd for at jeg ender opp med to hunder med seperasjonsangst, og vil jobbe med han for å få han til å bli tryggere. Er det noen som har noen råd?

[Maskot]

La inn teksten din til Grok, den kunstige intelligensen på X, og fikk dette:

Det du beskriver kan være tegn på separasjonsangst hos hunden din, men det kan også være knyttet til en utviklingsfase eller endringer i miljøet hans. Her er noen punkter å vurdere og råd som kan hjelpe:

Vurderinger:

Separasjonsangst: Hvis hunden din viser tegn på uro, bjeffing, uling, og konstant sjekking ved døren når du er borte, kan dette indikere separasjonsangst. Hunder kan utvikle slike oppførselstrekk i forskjellige faser av livet, ikke bare som valper.

Utviklingsfase: Hunder, spesielt i alderen 6-18 måneder, går gjennom en fase der de tester grenser og kan vise nye atferdsmønstre, inkludert økt angst eller uro når de er alene.

 

Råd:

Gradvis tilvenning: 

Start med å øke tiden han er alene gradvis. La ham være alene i korte perioder og bygg opp tiden sakte. Belønn rolig oppførsel med godbiter eller leker.

Trygghetsrutiner:

Etabler en rutine før du forlater hjemmet som signaliserer at alt er bra. Dette kan være en spesiell leke eller aktivitet som han bare får når han er alene.

Miljøberikelse:

Sørg for at han har nok stimulering når han er alene. Lekekuber, snusematter eller interaktive leker kan holde ham opptatt.

Trenings- og avslapningsøvelser:

Tren på kommandoer som "bli" eller "vent" for å hjelpe ham å forstå at han skal være rolig når du ikke er der. Avslapningsøvelser kan også hjelpe; for eksempel, gi ham en langvarig godbit som han må jobbe for.

Profesjonell hjelp:

En dyreadferdsterapeut eller en trener med erfaring i separasjonsangst kan gi spesifikk veiledning og skreddersydde løsninger.

 

Om å skaffe en annen hund:

Sosial støtte: Noen hunder kan føle seg tryggere med en annen hund til stede. Imidlertid er det ikke garantert at dette vil løse separasjonsangsten. Hvis den nye valpen også er alenevant, kan det i beste fall bidra til en mer rolig atmosfære, men det kan også bli to hunder som reagerer på hverandres angst.

Individuell tilvenning: Fortsett å jobbe med din nåværende hund individuelt, selv etter at en ny hund kommer inn i bildet. Hver hund må lære å være komfortabel alene.

Forbered deg på eventuelle utfordringer: Vær klar til å håndtere potensiell dobling av adferdsproblemer hvis begge hundene viser tegn på separasjonsangst.

Husk at alle hunder er individuelle, og det som fungerer for en hund, kan ikke nødvendigvis fungere for en annen. Tålmodighet, konsekvens og profesjonell rådgivning kan være nøkkelen til suksess.

 

Så tilbød den "mer spesifikt", og ga dette:

Selvfølgelig, la oss gå dypere inn i hvert punkt:

Detaljerte Råd:

Gradvis tilvenning:

Start smått: Begynn med å gå ut av rommet for bare noen få sekunder, deretter minutter, og belønn rolig oppførsel. 

Øk tiden gradvis: Øk tiden du er borte med små intervaller over flere dager eller uker. 

Simuler avreiser: Gjør vanlige avreiseprepareringsaktiviteter som å ta nøklene eller klikke med døren, men uten å forlate huset, for å redusere den betingede responsen til disse signalene.

Trygghetsrutiner:

Forutsigbarhet: Ha en fast rutine før du går, som å gi en spesiell godbit eller leke som kun brukes når han skal være alene. Dette kan signalisere at alt er i orden.

Avskjed uten dramatikk: Unngå emosjonelle farvel. Vær rolig og samlet, og la avgangen være kjedelig.

Miljøberikelse:

Fysisk og mental stimulering: Før du forlater, gi hunden en tur eller en treningsøkt for å bruke opp energi. 

Lekevalg: Bruk leker som krever tid og konsentrasjon, som Kong med hundemat eller snusematter, som kan holde han opptatt i lengre tid.

Trenings- og avslapningsøvelser:

Kommandoer: Lær eller forsterk kommandoer som "bli" eller "vent". Disse kan være nyttige for å få hunden til å roe seg ned når du forbereder deg til å gå.

Avslapningsteknikker: Tren på å få hunden til å ligge rolig for belønning. Dette kan innebære å gi ham en godbit som tar lang tid å spise.

Profesjonell hjelp:

Adferdsterapi: En adferdsterapeut kan hjelpe med å identifisere spesifikke triggere og utvikle en skreddersydd plan for å håndtere separasjonsangst.

Om å skaffe en annen hund:

Individuell tilvenning:

Fortsett trening: Selv med en ny hund i huset, må du fortsette å trene din nåværende hund på å være alene. 

Separate rom: I starten kan det være lurt å la dem være i separate rom når de er alene for å sikre at den nye hunden ikke adopterer den eldre hundens angst.

Forbered deg på utfordringer:

Sosialisering: Den nye valpen må også sosialiseres og læres opp til å være alene, noe som kan være utfordrende hvis den eldre hunden allerede har angst.

Overvåking: Bruk kameraet også for den nye hunden for å se hvordan de interagerer når de er alene.

Husk, hver hund er unik, og det kan ta tid å finne den riktige løsningen. Tålmodighet, konsekvens, og en strategisk tilnærming vil være nødvendig.

Endret 3. Februar 2025 av Maskot

[simira]

Jeg vil i prinsippet være særdeles skeptisk til å bruke AI som hundeinstruktør. Når det er sagt er det meste over her fornuftig nok.

Men en ting som er viktig å tenke over med hund nummer to, er at hundene påvirker hverandre. Med mindre du har en del erfaring og/eller driver aktivt med trening og hundesport, vil jeg anbefale å vente til første hund er minst 2 år og har ganske stabil hverdagslydighet før en ny hund kommer i hus.

Med mindre første hund er godt voksen og oppdratt vil du oppleve at den tar flere steg tilbake i treningen hvis en valp kommer i hus, og du får mer enn dobbelt så mye jobb med å oppdra begge, fordi de påvirker hverandre. Og som du er inne på, dersom førstemann ikke er trygg hjemme, risikerer du at det påvirker valpen og at du får to hunder med separasjonsangst.  Det er også større fare for konflikt mellom hunder som er tettere i alder.

Hvis du har en voksen hund med god innkalling, som er trygg alene hjemme, går pent i bånd og er generelt sett veloppdragen, blir jobben med valp nr 2 så uendelig mye enklere. Ikke bare har du god kommunikasjon med den eldste, men valpen lærer av å se hva den andre gjør, og lærer fortere hva som lønner seg.

[Maskot]

Enig, spesielt om hund nr to. Har du hatt to hunder før? Det ser så lett ut når andre gjør det. Brant meg skikkelig på å tro det var som å ha samkjørte tvillinger etter å ha sett andre håndtere to og flere hunder sååå smooth. Viste seg at to hunder kan være nøyaktig dobbelt så mange som en.

Min største var 3 år og hadde god lydighet da jeg tenke vi var klare for familieforøkelse - men det var når han fikk all oppmerksomheten som eneste hund. Han viste seg å ha forsvinnende liten tålmodighet med å bli satt til side for å se/høre meg trene valp. Å trene dem sammen fikk jeg heller ikke til. Hver sin markør fra samme person ble bare kluss for meg og forvirrende for hundene. Å gå tur med dem hver for seg hadde jeg ikke tid til, og eldste ble så frustrert av gå pent i bånd trening med valpen, han begynte trekke, konsekvent og febrilsk dersom jeg tillot meg å stoppe fordi valpen trakk, og jeg endte med å måtte velge mellom å ha kontroll på den voksne mellomstore eller trene miniatyr valp, for tiden strakk bare ikke til å trene begge. Valget var lett. Minste av selskapsrase endte derfor som en savage villhund kun kontrollert av båndet, mens eldste av mer aktiv og krevende blanding måtte få all min oppmerksomhet for å oppføre seg pent utendørs. 

Minste ble supert selskap for ham som han ble ordentlig glad i og gjorde det lettere for ham å tåle være hjemme alene, men det var de to individene, ikke noen allmengyldig sannhet. Samme gjelder å håndtere to hunder. Andre får det jo til, så ikke la meg skremme deg fra det. 

 

[jma]

Jeg tipper det er mer alder og hormoner enn seperasjonsangst. Jeg ville personlig ventet med valp til den hunden du allerede har fungerer sånn som du ønsker, så den ikke lærer valpen uvanene sine.
 

Jeg ville fokusert på å trene hunden mentalt før den skal være hjemme alene, og generelt fokusere på å ha god balanse mellom aktivitet og ro. Fokus på å ha en god av-knapp hjemme, og at han samtidig får nok stimuli til å klare å være rolig når han skal. Vanskelig balanse og finne, men man må nesten prøve seg litt frem på hvor mye din hund trenger. Jeg ville hatt mest fokus på mental trening. Søk er super fin øvelse før alene hjemme trening.