Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 7 mnd som fint klarte å være alene hjemme i 1-3 timer fra han var 2-5 mnd, men ikke nå lengre. Har trodd at han har hatt det fint framdeles, men det fikk jeg motbevist da jeg kjøpte kamera for å følge med på han. Han oppholder seg i stua når han er alene, men han klarer ikke å ligge lenge å slappe av. Bjeffer, uler og går ofte til døra for å sjekke. Han er stille når jeg drar hjemmefra, og ellers når jeg er hjemme så kan han oppholde seg i et annet rom enn det jeg er i. Går og legger seg for å sove på et annet rom. Blir jo litt fortvilet da jeg i utgangspunktet trodde at alt var fint. Jeg kjøpte kamera for å kartlegge hvorfor/når han gjør fra seg inne når han er alene, da han ellers er stueren. Er dette et tegn på seperasjonsangst, eller noe som følger alderen/perioden han er i nå?

Jeg har planer om å skaffe enda en valp til sommeren, og lurer også da på om noen har opplevd at hunden trives bedre med en annen hund tilstede når eier ikke er hjemme? Han er godt vandt med å omgås andre hunder, og kan både leke og slappe av sammen med både store og små hunder.

Skal selvfølgelig ikke skaffe enda en hund for å kurere denne hunden, det er noe jeg har ønsket uansett. Men er jo også litt redd for at jeg ender opp med to hunder med seperasjonsangst, og vil jobbe med han for å få han til å bli tryggere. Er det noen som har noen råd?

Skrevet (endret)

La inn teksten din til Grok, den kunstige intelligensen på X, og fikk dette:

Det du beskriver kan være tegn på separasjonsangst hos hunden din, men det kan også være knyttet til en utviklingsfase eller endringer i miljøet hans. Her er noen punkter å vurdere og råd som kan hjelpe:

Vurderinger:

Separasjonsangst: Hvis hunden din viser tegn på uro, bjeffing, uling, og konstant sjekking ved døren når du er borte, kan dette indikere separasjonsangst. Hunder kan utvikle slike oppførselstrekk i forskjellige faser av livet, ikke bare som valper.

Utviklingsfase: Hunder, spesielt i alderen 6-18 måneder, går gjennom en fase der de tester grenser og kan vise nye atferdsmønstre, inkludert økt angst eller uro når de er alene.

 

Råd:

Gradvis tilvenning: 

Start med å øke tiden han er alene gradvis. La ham være alene i korte perioder og bygg opp tiden sakte. Belønn rolig oppførsel med godbiter eller leker.

Trygghetsrutiner:

Etabler en rutine før du forlater hjemmet som signaliserer at alt er bra. Dette kan være en spesiell leke eller aktivitet som han bare får når han er alene.

Miljøberikelse:

Sørg for at han har nok stimulering når han er alene. Lekekuber, snusematter eller interaktive leker kan holde ham opptatt.

Trenings- og avslapningsøvelser:

Tren på kommandoer som "bli" eller "vent" for å hjelpe ham å forstå at han skal være rolig når du ikke er der. Avslapningsøvelser kan også hjelpe; for eksempel, gi ham en langvarig godbit som han må jobbe for.

Profesjonell hjelp:

En dyreadferdsterapeut eller en trener med erfaring i separasjonsangst kan gi spesifikk veiledning og skreddersydde løsninger.

 

Om å skaffe en annen hund:

Sosial støtte: Noen hunder kan føle seg tryggere med en annen hund til stede. Imidlertid er det ikke garantert at dette vil løse separasjonsangsten. Hvis den nye valpen også er alenevant, kan det i beste fall bidra til en mer rolig atmosfære, men det kan også bli to hunder som reagerer på hverandres angst.

Individuell tilvenning: Fortsett å jobbe med din nåværende hund individuelt, selv etter at en ny hund kommer inn i bildet. Hver hund må lære å være komfortabel alene.

Forbered deg på eventuelle utfordringer: Vær klar til å håndtere potensiell dobling av adferdsproblemer hvis begge hundene viser tegn på separasjonsangst.

Husk at alle hunder er individuelle, og det som fungerer for en hund, kan ikke nødvendigvis fungere for en annen. Tålmodighet, konsekvens og profesjonell rådgivning kan være nøkkelen til suksess.

 

Så tilbød den "mer spesifikt", og ga dette:

Selvfølgelig, la oss gå dypere inn i hvert punkt:

Detaljerte Råd:

Gradvis tilvenning:

Start smått: Begynn med å gå ut av rommet for bare noen få sekunder, deretter minutter, og belønn rolig oppførsel. 

Øk tiden gradvis: Øk tiden du er borte med små intervaller over flere dager eller uker. 

Simuler avreiser: Gjør vanlige avreiseprepareringsaktiviteter som å ta nøklene eller klikke med døren, men uten å forlate huset, for å redusere den betingede responsen til disse signalene.

Trygghetsrutiner:

Forutsigbarhet: Ha en fast rutine før du går, som å gi en spesiell godbit eller leke som kun brukes når han skal være alene. Dette kan signalisere at alt er i orden.

Avskjed uten dramatikk: Unngå emosjonelle farvel. Vær rolig og samlet, og la avgangen være kjedelig.

Miljøberikelse:

Fysisk og mental stimulering: Før du forlater, gi hunden en tur eller en treningsøkt for å bruke opp energi. 

Lekevalg: Bruk leker som krever tid og konsentrasjon, som Kong med hundemat eller snusematter, som kan holde han opptatt i lengre tid.

Trenings- og avslapningsøvelser:

Kommandoer: Lær eller forsterk kommandoer som "bli" eller "vent". Disse kan være nyttige for å få hunden til å roe seg ned når du forbereder deg til å gå.

Avslapningsteknikker: Tren på å få hunden til å ligge rolig for belønning. Dette kan innebære å gi ham en godbit som tar lang tid å spise.

Profesjonell hjelp:

Adferdsterapi: En adferdsterapeut kan hjelpe med å identifisere spesifikke triggere og utvikle en skreddersydd plan for å håndtere separasjonsangst.

Om å skaffe en annen hund:

Individuell tilvenning:

Fortsett trening: Selv med en ny hund i huset, må du fortsette å trene din nåværende hund på å være alene. 

Separate rom: I starten kan det være lurt å la dem være i separate rom når de er alene for å sikre at den nye hunden ikke adopterer den eldre hundens angst.

Forbered deg på utfordringer:

Sosialisering: Den nye valpen må også sosialiseres og læres opp til å være alene, noe som kan være utfordrende hvis den eldre hunden allerede har angst.

Overvåking: Bruk kameraet også for den nye hunden for å se hvordan de interagerer når de er alene.

Husk, hver hund er unik, og det kan ta tid å finne den riktige løsningen. Tålmodighet, konsekvens, og en strategisk tilnærming vil være nødvendig.

Endret av Maskot
Skrevet

Jeg vil i prinsippet være særdeles skeptisk til å bruke AI som hundeinstruktør. Når det er sagt er det meste over her fornuftig nok.

Men en ting som er viktig å tenke over med hund nummer to, er at hundene påvirker hverandre. Med mindre du har en del erfaring og/eller driver aktivt med trening og hundesport, vil jeg anbefale å vente til første hund er minst 2 år og har ganske stabil hverdagslydighet før en ny hund kommer i hus.

Med mindre første hund er godt voksen og oppdratt vil du oppleve at den tar flere steg tilbake i treningen hvis en valp kommer i hus, og du får mer enn dobbelt så mye jobb med å oppdra begge, fordi de påvirker hverandre. Og som du er inne på, dersom førstemann ikke er trygg hjemme, risikerer du at det påvirker valpen og at du får to hunder med separasjonsangst.  Det er også større fare for konflikt mellom hunder som er tettere i alder.

Hvis du har en voksen hund med god innkalling, som er trygg alene hjemme, går pent i bånd og er generelt sett veloppdragen, blir jobben med valp nr 2 så uendelig mye enklere. Ikke bare har du god kommunikasjon med den eldste, men valpen lærer av å se hva den andre gjør, og lærer fortere hva som lønner seg.

  • Like 2
Skrevet

Enig, spesielt om hund nr to. Har du hatt to hunder før? Det ser så lett ut når andre gjør det. Brant meg skikkelig på å tro det var som å ha samkjørte tvillinger etter å ha sett andre håndtere to og flere hunder sååå smooth. Viste seg at to hunder kan være nøyaktig dobbelt så mange som en.

Min største var 3 år og hadde god lydighet da jeg tenke vi var klare for familieforøkelse - men det var når han fikk all oppmerksomheten som eneste hund. Han viste seg å ha forsvinnende liten tålmodighet med å bli satt til side for å se/høre meg trene valp. Å trene dem sammen fikk jeg heller ikke til. Hver sin markør fra samme person ble bare kluss for meg og forvirrende for hundene. Å gå tur med dem hver for seg hadde jeg ikke tid til, og eldste ble så frustrert av gå pent i bånd trening med valpen, han begynte trekke, konsekvent og febrilsk dersom jeg tillot meg å stoppe fordi valpen trakk, og jeg endte med å måtte velge mellom å ha kontroll på den voksne mellomstore eller trene miniatyr valp, for tiden strakk bare ikke til å trene begge. Valget var lett. Minste av selskapsrase endte derfor som en savage villhund kun kontrollert av båndet, mens eldste av mer aktiv og krevende blanding måtte få all min oppmerksomhet for å oppføre seg pent utendørs. 

Minste ble supert selskap for ham som han ble ordentlig glad i og gjorde det lettere for ham å tåle være hjemme alene, men det var de to individene, ikke noen allmengyldig sannhet. Samme gjelder å håndtere to hunder. Andre får det jo til, så ikke la meg skremme deg fra det. 

 

Skrevet

Jeg tipper det er mer alder og hormoner enn seperasjonsangst. Jeg ville personlig ventet med valp til den hunden du allerede har fungerer sånn som du ønsker, så den ikke lærer valpen uvanene sine.
 

Jeg ville fokusert på å trene hunden mentalt før den skal være hjemme alene, og generelt fokusere på å ha god balanse mellom aktivitet og ro. Fokus på å ha en god av-knapp hjemme, og at han samtidig får nok stimuli til å klare å være rolig når han skal. Vanskelig balanse og finne, men man må nesten prøve seg litt frem på hvor mye din hund trenger. Jeg ville hatt mest fokus på mental trening. Søk er super fin øvelse før alene hjemme trening. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...