Jump to content
Hundesonen.no

Rottwailer parres


chalte
 Share

Recommended Posts

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Link to comment
Share on other sites

Det beste for henne er å ikke ha kull, især om du som oppdretter ikke innehar nok kunnskap om avl og oppdrett.
 

Drektighet er alltid risikabelt for hunder, og hjelper ikke med livmorbetennelse slik myten påstår. Tvert imot kan de blir mer utsatte i forbindelse med drektighet og fødsel.

  • Like 1
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

  • Like 2
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

18 timer siden, simira skrev:

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

tusen takk for all info, setter veldig pris på det :D hun er sjekket for alt derfor jeg skriv at hun har den perfekte helsa. men da veit jeg det i det minste og setter virkelig pris på tilbake info.  jeg har vært med på flere fødsler før med alt av dyr, men aldri med min egen hund. var litt trøtt når jeg skriv innlegget. helt enig at det er for mange hunder i verden og det er alt for mange som har fått valper. jeg har erfaring og veit hva jeg skal gjøre med valpene i etter tid :) men setter pris på svar :)

Link to comment
Share on other sites

På 9/8/2024 at 1:44 AM, chalte skrev:

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Ikke parr henne i det hele tatt, er mitt råd. Ett eller flere kull har ingen som helst betydning ang. livmorkreft eller andre sykdommer, og  der er endelig nok av blandingsvalper med "tvilsom" herkomst. Kos deg med hunden din, hun har verken ønske eller bruk for å bli mor. Men ta gjerne et oppdretterkurs, kunnskap er alltid greit å ha.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Litt off topic, men har du sett hvor mange valper og omplasseringshunder som er på finn.no? 

Markedet virker mettet. Det er mange valper som er leveringsklare og vel så det, men oppdrettere sliter med å få di solgt. 

Håper du tenker deg om tre ganger før du evt parrer tispa di. 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Glemt å oppdatere med 7 måneders bilde. Ikke har jeg fått veid eller målt han heller. Kommer tilbake med det senere.    Vel, her er Tempo 7 måneder gammel. 
    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...