Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel og ung tispe som sloss veldig


Holli
 Share

Recommended Posts

Har en gammel tispe på over 12 år og en ettåring. Har gått fint sammen til nå, men de siste dagene har det vært flere tilfeller av grov slåssing, som har resultert i mindre rifter og blod. Må skille dem når de holder på, for ingen av dem ser ut til å gi seg. De skuler på hverandre flere timer etterpå. Tør ikke å ha dem sammen nå. Lurer på hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke at gamla mi skal ha det sånn sin siste tid. Men det er jeg som har skaffet en hund til, så føler på at dette er min skyld. Har alltid sørget for at alt av mat, godbiter, leker etc er utilgjengelig når de er sammen. Men gamla forsvarer nå hver smule, senga si, etc. Hun har hjerteproblemer, men er ellers i grei form. Noen som har noen synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett adferdsutfordeinger ellers så skal hunder ha det trygt og bra i hjemmet mener jeg, det er forutsetningen for å ha et greit liv. Klarer man ikke skape det så må noe endres. Eldste hunden din skal være trygg og komfortabel i eget hjem.

Er det snakk om tibetanske spanielen er det større sannsynlighet for at du kan få orden på harmonien igjen enn om det er staffer du har så rase har mye å si.
Per nå anbefaler jeg at du skiller de fysisk av med sperringer, og vil du prøve redde dette vil jeg råde deg til å få profesjonell veiledning til hvordan du skal gå frem (spør gjerne om tips til hvem du burde kontakte ift hvor du bor da det er viktig du tar imot råd fra riktige folk). 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lurer og på om det kan være løpetid eller slikt som Simira sier. Ellers enig med Stjerneskinn.

Jeg hadde 2 tisper sammen hvor ene var ca. 8 år da den andre var 1 år. Den på 8 år var mye mindre i størrelse enn den på 1 år. De gikk veldig fint sammen, men plutselig en dag hadde de lyst til å sloss over et gresstrå som hang under en sko. Det var heldigvis eneste gangen de prøvde seg på noe slikt, og det skjedde aldri igjen. Jeg tror det kan dukke opp perioder hvor de finner ut av slikt, men det høres jo ikke helt ut som at dine gir seg med det første. Mine drev bare å knurret til hverandre og jeg fikk de ut av det moduset før de barket sammen. Jeg tror hvis de først har fått slåss så kan det være vanskelig å reparere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...