Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei sonen! 

År 5 uten hund. Nå er jeg lei. Har vært innom de fleste rasene (altså vurdert) og har over gjennomsnittet (nerde) kunnskap om raser, men allikevel sliter jeg litt med å lande. Kanskje dere kan hjelpe? 

Springer eller Sheltie. Meeennnnn.

Springer: redd pelsstell men skjønner at man kan klippe den I sportsklipp uten å barbere eller ødelegge pels. 

Sheltie: hater bjeffing, ser på fb gruppene at 9/10 sliter med unødvendig bjeffing og at de ikke egner seg I ymse sport grunnet lyd...

 

Hva skal jeg med hund? 

Familie hund som jeg kan trene med og dra på kurs/seminar med. Lære mer hands on, har masse bok kunnskap men mangler litt hundespråk forståelse og hvordan løse problemer. Går turer i fjell og skog. Er mye ute og diller med barna. 

Jeg har stor familie, 2 små barn, 1 stort. Mye barn innom på besøk. 

Kom gjerne med andre forslag, men har vært igjennom alle rasene og slått de fra meg av forskjellige årsaker.

Hjertet mitt vil en ny bruksschæfer tispe men hjerna sier nei ;)

 

Endret av Ravensburger
Skrevet (endret)

Labtispe (noe partisk her). Ønsker du ikke heftigheten til jaktlinjer har man jo dual, eller også linjer av standard som ikke er blant de tyngste. Finnes absolutt standard labs som er flotte med funksjonelle kropper (og hjelper jo når de holdes slanke og spreke). 
 

Lagt til: Ellers gjelder de samme linjene golden også, med mindre pelsstell enn på springer.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Skrevet

Er bjeffing det eneste du syns er negativt for sheltie? For det går det ann å jobbe med. Har veldig inntrykk av at bjeffing blir forsøkt ignoret.

Jeg har en ganske reaktiv sheltiegutt på straks to år, som nå bjeffer når han blir redd eller når andre hunder bjeffer i passering. 

Men jeg har fått mye kjeft fra andre for at jeg " belønner" bjeffing.

Skrevet
6 minutes ago, Vibeke K said:

Er bjeffing det eneste du syns er negativt for sheltie? For det går det ann å jobbe med. Har veldig inntrykk av at bjeffing blir forsøkt ignoret.

Jeg har en ganske reaktiv sheltiegutt på straks to år, som nå bjeffer når han blir redd eller når andre hunder bjeffer i passering. 

Men jeg har fått mye kjeft fra andre for at jeg " belønner" bjeffing.

Det går an å jobbe med. Det er noe det sies for alle raser med mye lyd. Men man kan ikke trene bort noe som hunden er genetisk disponert for og avlet for over generasjoner. En kombinasjon av heldig med individ og målrettet trening fra start kan nok kontrollere og begrense bjeffingen, men jeg ville aldri kjøpt en bjefferase med det som forutsetning.

Generelt sett bør man ikke anskaffe raser med egenskaper man ikke kan/vil leve med og satse på å "trene de bort" eller "jobbe med", selv om det i noen tilfeller er mulig.

  • Like 2
Skrevet

Men det er mange hunder av rase med mye lyd i som bjeffer utrolig mye " for de er sånn" . Og ganske mange av de hundene er veldig stressa. Og er på " jobb" hele tiden.

Jeg trodde ikke han her skulle bli så stille, hadde ikke mål om null bjeffing. 

Bare at han skulle lære at tomte grensa, er den du kan passe på. Gården har egen vakthund, så den trenger ikke vi å passe på o.s.v.

Så fikk jeg litt ekstra i gjenn, han kommer løpende til oss når han vil "si ifra" om ting ute..

Skrevet

Det kan jo hende det finnes oppdrettere på sheltie som har linjer med mindre lyd? 😊 Eller som er bevist på det og tar hensyn til det. Tenker også at mentalitet kanskje har litt og si. En trygg hund har kanskje høyere terskel for å bjeffe enn en litt usikker hund ( Kommer jo seff an på settingen da, men) 

  • Like 1
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...