Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bytte ut" hunden?


Mailin

Recommended Posts

Jeg lurte litt på hva folket her tenkte om å bytte ut en hund?

La oss si at jeg bare har plass og mulighet til å ha èn hund, og hunden jeg har rett og slett ikke fungerer til det jeg vil bruke den til (for eksempel redning). Er det "greit" å bytte den ut i en annen hund som man kanskje har større mulighet for å komme langt/lengre med?

I "gamledager" var det greit å bytte ut (eller avlive) en hund som man ikke kunne bruke..Og jeg vet forsåvidt at det ennå er slik i flere typer hundemiljø...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Hvis du er så pass glad i hunden din ville jeg alldri jort det :D sier ikke at du ikke er det asså..... men man kan lixom bare ikke bytte ut hunden når den er blir vannt til deg og sine omgivelser syns nå jeg da...Hadde alldri klart å bytta til ny hund..Hadde jeg heller kanskje skaffa meg en til men alldri kvitta meg med den andre hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte litt på hva folket her tenkte om å bytte ut en hund?

La oss si at jeg bare har plass og mulighet til å ha èn hund, og hunden jeg har rett og slett ikke fungerer til det jeg vil bruke den til (for eksempel redning). Er det "greit" å bytte den ut i en annen hund som man kanskje har større mulighet for å komme langt/lengre med?

I "gamledager" var det greit å bytte ut (eller avlive) en hund som man ikke kunne bruke..Og jeg vet forsåvidt at det ennå er slik i flere typer hundemiljø...

Jeg er muligens litt gammeldags, men jeg mener at det er grunn nok. Hunden blir ikke lei seg slik vi mennesker blir når vi mister noen, de er utrolig tilpasningsdyktige. Jeg sier ikke at det er greit å bytte hund i hytt og pine, men en hund som ikke fungerer i hjemmet er et slit, og det er mer jobb enn det er glede. Og slik skal ikke et hundehold være. Hvis du ikke er fornøyd med slik hundeholdet er, så er sikkert ikke hunden særlig mer fornøyd heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit at man omplasserer hunder som ikke passer til det formålet man skal ha den til. Men jeg har ikke helt sansen for å avlive ellers friske hunder av slike årsaker.

Ikke alle har mulighet til å ha flere hunder. Og hvorfor skal man ha en hund i 12-15 år som absolutt ikke passer til det man driver med? Sjansene for at man blir frustrert, og kan la dette gå ut over hunden er store. Om man får en hund til, så er det også store sjanser for at denne blir favorisert, fordi man bruker mest tid på den til trening etc (det blir jo litt naturlig egentlig).

Hunder takler ganske greit å flytte egentlig. Har selv nettopp tatt over ei schäfertispe på 2 år, og hu ble husvarm ganske fort. Det er nok vi som har størst problemer med omplassering av de. Noen individer er nok ikke egnet til omplassering, pga helse og mentale defekter, men normalt friske hunder tar ikke skade av å skifte hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere det er greit å bytte ut en hund fordi den ikke hevder seg i utstillingsringen?

Nja.. Faktisk så spørs det, når det er feks en oppdretter med mange hunder, så finner h*n ut at en ikke egner seg til utstilling(Ikke liker osv...) Så synes jeg faktisk det er bra at h*n selger den hvis h*n vil.. Da er det jo bedre at den bor i et hjem der den kan få alt oppmerksomheten selv enn å måtte dele med feks 8 andre utstillingshunder (litt på spissen da men;))

Men nei, jeg synes nå ikke at det er greit å bytte hunden hvis du kjøpte den med tanke på utstilling også passer den ikke til det/ikke liker det.. Det blir utrolig egoistisk..

Men til første post..

Ja jeg synes det er greit hvis hunden skal være brukt til et spesielt formål Er enig med Charlotte der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei, jeg synes nå ikke at det er greit å bytte hunden hvis du kjøpte den med tanke på utstilling også passer den ikke til det/ikke liker det.. Det blir utrolig egoistisk..

Men til første post..

Ja jeg synes det er greit hvis hunden skal være brukt til et spesielt formål Er enig med Charlotte der.

Er ikke utstilling et spesielt formål? Tror du det utgjør noen forskjell for hunden om den blir byttet ut fordi den ikke er pen nok eller fordi den ikke er flink nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo et formål, men ikke på samme måte som feks redningshund/gjeterhund, nei for hunden spiller det ingen rolle tror jeg, MEN... Vi som mennesker burde tenke over det da før skaffer "oss" en valp, alle vet at selv om man kjøper en lovende valp osv er det ingen garantier for at den kommer til å være fin i utstilling.. Så siden vi mennesker er skapt for å tenke som vi gjør så skal vi nå klare å heller kjøpe en unghund/voksen hvis utstilling er så viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en 14 mndr gml.hund på foravtale da jeg var 13 år som jeg skulle bruke til å trekke saccovogn og gå på utstilling med...

De som jeg fikk henne av løy til meg om hd status og hunden kunne ifølge dyrlege ikke brukes som planlagt...

Utstillings feil var det nok av.Jeg returnerte hunden etter 1 mnd.

Fordi jeg ble løyet til og ikke kunne skaffe meg en hund i tillegg til den som ikke kunne anvendes.

Ser ingenting i veien med å innse at hunden du har fått ikke egner seg til din bruk,og heller omplassere den til noen som kan ha glede av den.

Det blir feks.veldig synd om du skal skape deg et hundespann og hver eneste hund du skaffer deg er uegnet...

Den første du skaffer er syk/blir syk...skal den beholdes som kosehund?

Sånn at du ender opp med fler hunder en nødvendig?

Den andre trekker kanskje ikke i det hele tatt...

Du er oppdretter og beholder en lovende valp,den viser seg å være full av sykdommer som ikke bør avles på.

Om hunden blir beholdt vil den oppta plassen til en annen potensielt bra avlshund,og det er jo mot sin hensikt å sitte med hunder en ikke kan bruke..sånn at de man kan bruke kommer i tillegg og antallet fordobles.

De fleste bytter jo ikke ut hundene sine for å være stygge med hundene,men det har jo med interesser å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har mange ganger hatt lyst å bytte ut min hund i en annen hund. hehe. :D Men for meg virker det litt tåpent, og jeg må stå til ansvar for det dyret jeg har. Selv med litt motgang. (selv om det frister. knis) men hvis noen virkelig sliter, så er det deres sak. Blir vel like mye omplassering som bytte ut. Men hvem gir bort sin lydige, flotte hund, mot en ulydig, vill hund likosm?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan på en måte skjønne det, men det må være mer enn at man blir lei liksom...

Neste gang jeg skal ha hund, så er det en hund som jeg skal bruke til agility - får den da sterk HD tror jeg den vil få det bedre enn hos noen andre enn meg, selv om det sikkert hadde skåret heftig i hjerterota.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt greit å omplassere hunden hvis den ikke fungerer slik den "skal".

Bedre at den blir elsket for det den er et annet sted, enn mislikt for det den kunne ha vært hos eieren..

Jeg ser ikke noen forskjell på om bruken av hunden er jakt, trekk, redningsarbeid, utstilling eller avl. Men å bruke avliving som bytte-metode er selvsagt noe helt annet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo et formål, men ikke på samme måte som feks redningshund/gjeterhund, nei for hunden spiller det ingen rolle tror jeg, MEN... Vi som mennesker burde tenke over det da før skaffer "oss" en valp, alle vet at selv om man kjøper en lovende valp osv er det ingen garantier for at den kommer til å være fin i utstilling.. Så siden vi mennesker er skapt for å tenke som vi gjør så skal vi nå klare å heller kjøpe en unghund/voksen hvis utstilling er så viktig?

Hmm... har man noen garantier for at en valp blir en god rednings-/gjeterhund, da?

Er det sånn at noen formål med hundehold er viktigere/mer verdige enn andre?

Er det greit å bytte ut en hund fordi den ikke lever opp til forventningene, eller for en skade som gjør at den ikke kan brukes til f.eks. agility eller konkurranselydighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt greit å omplassere hunden hvis den ikke fungerer slik den "skal".

Det er ikke selvsagt for alle av oss.

Bedre at den blir elsket for det den er et annet sted, enn mislikt for det den kunne ha vært hos eieren..

Ja, det skal jeg være enig i, men i mine øyne hadde det beste vært om folk i utgangspunktet brydde seg såpass om hundene de anskaffet seg at de ikke mislikte dem pga sine egne høye forventninger.

Jeg ser ikke noen forskjell på om bruken av hunden er jakt, trekk, redningsarbeid, utstilling eller avl. Men å bruke avliving som bytte-metode er selvsagt noe helt annet.

Er det en bedre eller en dårligere bytte-metode, mener du? Jeg er enig i at det er noe helt annet, men jeg er faktisk ikke sikker på hvilken av de jeg mener er verst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det helt greit..hva annet skal man gjøre? Holde ut med et helt annet hundeliv enn ønsket i 15 år for hva da?Syns skyld?Er det kjærlighet ? Pelsen har det like bra, hvis ikke bedre hos noen som har bruk for en akkurat sånn hund..Loke skulle være familiehund, fungerte ikke som det og ble omplassert :D Hurra for det!(*kremt*ikke helt det samme da men...)

Men uansett:la oss ta redning som trådstarteren nevnte, det er da i aller høyeste grad ønskelig for samfunnet ellers og at den føreren bytter hund og begynner på nytt?

Det samme synes jeg gjelder utstillling.Jeg har ikke sansen for den "sporten", jeg skjønner ikke greia,men kjøper man en hund fordi man brenner for utstilling så er det rein skjær idioti å beholde en hund som ikke fungerer til det formålet i 14-15år hvis man ikke kan ha en hund som passer bedre i tillegg.

Hva skulle det være godt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen har det like bra, hvis ikke bedre hos noen som har bruk for en akkurat sånn hund..

Og man er garantert å finne akkurat disse "noen" som har bruk for en "akkurat sånn hund"?

Redigert for å tilføye: Og hva om hunden ikke tilsvarer disse "noen"s forventninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man er garantert å finne akkurat disse "noen" som har bruk for en "akkurat sånn hund"?

Redigert for å tilføye: Og hva om hunden ikke tilsvarer disse "noen"s forventninger?

Det har man jo selvfølgelig ikke..men man har jo allerede stadfestet at nåværende eier absolutt ikke har bruk for en sånn hund..Og ingen hund har det bra et sted den er uønsket.En hund tar da ikke skade av å bli omplassert.Jeg har hatt tre stykk svært forskjellige omplasseringshunder og jeg ser ikke helt at det skal være så belastende for hunden.

Helt ærlig så synes jeg ikke en død hund har det så fælt heller jeg da, men det kan jo komme av at jeg er oppvokst blandt folk som leide den udugelig jakt eller trekkhunden "bak låven" hvis man ikke hadde troen på den som inne hund.Jeg kan ikke forstå at det skal være bedre at hunden bor hos eiere som ikke vil ha den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være flere grunner til at man vil "bytte" ut en hund. Tror ingen gjør dette med lett hjerte...

Hva om man har flere hunder, og får en til. Man har tid og hunden i seg selv er helt OK. Problemet er at den ikke klarer å være i flokken... Da er det kanskje bedre å "bytte" den ut, slik at den kan få et flott liv som enehund for noen, enn at man får en flokk man ikke kan ha sammen?

Skjønner også folk som vil jobbe med hundene sine, og som kanskje ikke får en hund som har nok/riktig "motor". I stedenfor at både eier og hund blir frustrerte, ville jeg nok sagt at det er bedre med en omplassering.

Eller de som ønsker en rolig familiehund, og ender opp med en hund med masse motor...

Men mange mener selvfølgelig at har man tatt en hund, så skal det liksom være "til døden skiller oss ad". Og for en del hunder, blir det nok dessverre døden. Hvis man sier at man ønsker å omplassere f eks en eldre hund, eller en hund som ikke "passer" , blir man veldig ofte stemplet som kynisk og hjerterå.

For meg er det viktigst at hundene har det godt. Har de det bedre hos noen andre, ja, da gir jeg dem til noen andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Redigert for å tilføye: Og hva om hunden ikke tilsvarer disse "noen"s forventninger?

Hvilke noen??

Jeg mener om man har en hund som INGEN kan eller orker å leve med så er vel det ett tegn på at det kanskje er noe i veien med pelsen eller? Da er vel ei kule i panna en grei løsning (les human avlivning hos veterinær).

Jeg har kvitta meg med hunder jeg som har vært uegnet til utstilling og av. Neida, han var ikke uegnet hverken mentalt eller eksteriørt - faktisk så var han nesten den perfekte flokkhund fordi han var så innmari grei. Sosial - uredd - vakker ja - han hadde alt - unntatt en 3-4 tenner i underkjeven som brått utelukket han fra både utstilling og avl...........

Han lever nå herrens glade dager i Oslo hos en kjempestor familie som elsker han over alt på denne jord og er fornøyd med han tannmangler eller ei...........

Hvorfor er det feil?

Om jeg kjøper en hund til utstilling/avl - så må den jo være egna til det? Og hverken hunden eller jeg tjent med at den går her på stas..

Min gamle hanne - vel, han kunne ha vært døv, blind, låghalt og you name it - han kommer aldri til å bli kastet ut - men han var heller aldri anskaffet for å fylle noe annet formål enn å være mors elskling og det har han vært og det er han............. Det samme med min manns lille frø..... stygg er hun, (jo hun er det - i forhold til standarden), uoppdragen er hun, HD/AA har hun - allikevel - hun kommer til å tasle rundt her til hun dør av elde.......... Ene og alene fordi hun ikke var kjøpt for å bli noe spesielt - ikke noe annet enn fars hund............ Eller det er feil, hun skulle vært tjenestehund i heimevernet - men gubben ga opp - allikevel er hunden her........ (og han har omplassert 4 hunder fordi de ikke har holdt mål i mellomtiden liksom)

Synes det er helt greit jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det feil?

Om jeg kjøper en hund til utstilling/avl - så må den jo være egna til det? Og hverken hunden eller jeg tjent med at den går her på stas..

Så om jeg ville kjøpe valp av deg, og hadde gjort det klart at jeg kom til å selge den videre om den ikke levde opp til forventningene - så hadde du syntes det var greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...

Eksempel 1:

Anskaffe seg en hund som man f.eks skal trene til redningshund eller lydighets/utstillingschampion, og så finner man ut at den var ubrukelig så den blir omplassert så man kan få en man kan bruke. Man omplasserer hunden, og får en ny, to eiere og to hunder får det fint.

Eksempel 2: Jeg kjøper meg en irsk ulvehund som kosehund. Etter ett år finner jeg ut at jeg vil bli verdensmester i lydighet, og kvitter med meg bikkja fordi den ikke har det som trengs.

Da ville jeg vært mest for eksempel nummer 1.. Det er jo noe annet når man i utgangspunktet skaffet hunden for å bruke den til noe, enn når man plutselig finner ut at man skal bruke den til noe den ikke duger til, slik at man må "kvitte" seg med den og få en brukbar en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...

Eksempel 1:

Anskaffe seg en hund som man f.eks skal trene til redningshund eller lydighets/utstillingschampion, og så finner man ut at den var ubrukelig så den blir omplassert så man kan få en man kan bruke. Man omplasserer hunden, og får en ny, to eiere og to hunder får det fint.

...eller: Den første hundens nye eiere blir skilt, og ingen av dem kan eller ønsker å beholde hunden, så den blir omplassert igjen. Eller: Den første hundens nye eiere (som virket så fornuftige) synes den bjeffer for mye, så hunden blir omplassert igjen. Eller: Den første hundens nye eiere skaffer seg en til hund, som dessverre viser seg ikke å gå så godt overens med den første hunden, så den første hunden omplasseres igjen.

Dessuten: Den nye hunden en selv har anskaffet viser seg å være like ubrukelig som den første, fordi den har en eller annen medfødt defekt som først oppdages når hunden er halvannet år.

Det kan fort bli flere enn to eiere, og to hunder som har det mindre enn fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...