Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av Lapphund


SugarCoated
 Share

Recommended Posts

Da er jeg tilbake igjen her for å spørre om rase!😅

Jeg hadde egentlig låst meg fast på små raser, men jeg mest glad i litt større hunder og er det jeg er vant med. Lapphundene kunne kanskje vært et alternativ...

Lapsk vallhund er den jeg vurderer mest. Ut ifra det jeg har lest og fått av svar fra LV-eiere så er det en veldig fin rase. Førerorientert, enkel i hverdagen, grei størrelse, enklere pels. 

Svensk lapphund syns jeg også er grei, men jeg veit lite om den annet enn at den er ganske lik den finske. 

Den finske er den jeg har møtt på ut av de 3. De er så kraftig pelset som ser helt rufsete ut, fått et annet type ansikt, og har varierende gemytt. Føler de viker litt mer fra hva jeg ser for meg når jeg tenker "lapphund". At avlen har tatt litt av i det siste som har ført til ulikt resultat. Så den faller ikke helt i smak, og om finsk og svensk er såpass like så velger jeg heller den svenske.

Det største og eneste -kravet jeg har til hund er lite jaktinstinkt. Bor på grensen til skog så rev, elg og rådyr blir det mye av. I tillegg til at jeg har katter og det bor flere i nabolaget. Å kunne la hunden løpe løs og komme på innkalling er noe jeg har veldig lyst på da hage og tomt ikke er inngjerdet, og jeg vil at hunden skal kunne være med når det utføres hagearbeid o.l. uten å måtte stå fastbundet.

Oppfylles det kravet så kan jeg takle mye annet. 

 

Jeg hadde huskyblanding på avlastning, og hatt en AH før det. Ser etter noe mer førerorientert med mindre vandreønske😋 De fikk ca. 3 timer tur til vanlig, travle dager ble det nærmere 2 timer, men lekte mer i hagen da. Aktivitet blir ikke noe problem, hvertfall ikke om de kan være løse, da blir det mye lek og moro!

 

Vil gjerne høre deres erfaringer med de ulike lapphundrasene, da spesielt lapsk og svensk😊 Eks. røyting, hvor førerorienterte de er, problematikk rundt nervøsitet og samkjønnsaggresjon. Evt andre raser som kan passe. Islandsk fårehund? Vurderte terv og groen, men de blir litt for store for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de er gjeterhunder kan de ha en del jaktinstinkt, og jeg ville ikke regnet med å kunne ha en lapphund løs uten videre.

Jeg har selv vurdert LV tidligere, og en av forskjellene på den og de andre er at den er langt mer krevende når det gjelder aktivitet og mental stimulering enn de to andre. Den røyter ikke noe mindre enn de andre, den har bare litt kortere pels. Og det med førerorientert vet jeg ikke heller om er noe bedre enn på de to andre, det er nok litt mer en arbeidshund, men det er langt fra noen labrador eller border collie.

Alle tre har en god del lyd, det har forøvrig også islandsk fårehund.

De jeg har mest erfaring med er finsk lapphund, også fordi de er størst i antall. Dermed har de nok også mer variasjon i gemytt og helse, men jeg synes det er mange gode finske lapphunder. Det er nok lettere å finne en god finsk lapphund enn en svensk, bare pga. tilgangen på rasen. Det er en del svakheter hos de svenske også.

Jeg vil anbefale deg å dra på et rasetreff eller utstilling og snakke med eiere og møte flere hunder av hver av rasene og bli litt bedre kjent med de.

Du nevner belgisk fårehund, og de er i en helt annen klasse når det gjelder førerorientert, men krever også mer aktivisering. Jeg ville ikke anbefalt det til tur- og kosehund.

Hva med sheltie? De kan nok også ha litt jaktinstinkt, men er kanskje mer førerorientert enn lapphunden og enklere.

En utfordring er gjerne at jo mer førerorientert en rase er, jo mer krever de av mental stimulering og bruk i hverdagen. Hvis du ikke tenker å bruke hunden aktivt i hundesport eller til noe arbeid så vil det likevel kunne bli utfordrende å ha en slik hund. Da er nok de mindre selskapshundene kanskje det enkleste å se på, bichon-rasene for eksempel, eller noen av spanielene.

Ellers ville jeg vurdert å få tomten inngjerdet, selv om du får deg en hund som ikke stikker av på jakt. Båndtvangen gjelder også privat eiendom, og det skal rimelig god kontroll til for at en hund ikke skal ta seg en liten tur ut om det er vilt i nærheten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, simira skrev:

Selv om de er gjeterhunder kan de ha en del jaktinstinkt, og jeg ville ikke regnet med å kunne ha en lapphund løs uten videre.

Jeg har selv vurdert LV tidligere, og en av forskjellene på den og de andre er at den er langt mer krevende når det gjelder aktivitet og mental stimulering enn de to andre. Den røyter ikke noe mindre enn de andre, den har bare litt kortere pels. Og det med førerorientert vet jeg ikke heller om er noe bedre enn på de to andre, det er nok litt mer en arbeidshund, men det er langt fra noen labrador eller border collie.

Alle tre har en god del lyd, det har forøvrig også islandsk fårehund.

De jeg har mest erfaring med er finsk lapphund, også fordi de er størst i antall. Dermed har de nok også mer variasjon i gemytt og helse, men jeg synes det er mange gode finske lapphunder. Det er nok lettere å finne en god finsk lapphund enn en svensk, bare pga. tilgangen på rasen. Det er en del svakheter hos de svenske også.

Jeg vil anbefale deg å dra på et rasetreff eller utstilling og snakke med eiere og møte flere hunder av hver av rasene og bli litt bedre kjent med de.

Du nevner belgisk fårehund, og de er i en helt annen klasse når det gjelder førerorientert, men krever også mer aktivisering. Jeg ville ikke anbefalt det til tur- og kosehund.

Hva med sheltie? De kan nok også ha litt jaktinstinkt, men er kanskje mer førerorientert enn lapphunden og enklere.

En utfordring er gjerne at jo mer førerorientert en rase er, jo mer krever de av mental stimulering og bruk i hverdagen. Hvis du ikke tenker å bruke hunden aktivt i hundesport eller til noe arbeid så vil det likevel kunne bli utfordrende å ha en slik hund. Da er nok de mindre selskapshundene kanskje det enkleste å se på, bichon-rasene for eksempel, eller noen av spanielene.

Ellers ville jeg vurdert å få tomten inngjerdet, selv om du får deg en hund som ikke stikker av på jakt. Båndtvangen gjelder også privat eiendom, og det skal rimelig god kontroll til for at en hund ikke skal ta seg en liten tur ut om det er vilt i nærheten.

 

Jeg hører så mye ulikt om lapphundene, så jeg spør så mange som mulig for å se om de er verdt å vurdere om det skal bli en litt større hund på meg. Ellers er sheltien et ganske bra valg om det blir liten hund! 🙂

Jeg skal fortsette med researchen. Blir det rasetreff i nærheten så tar jeg gjerne en tur innom for å få et mer helhetlig inntrykk.

 

Tusen takk for informativt svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...