Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er jeg tilbake igjen her for å spørre om rase!😅

Jeg hadde egentlig låst meg fast på små raser, men jeg mest glad i litt større hunder og er det jeg er vant med. Lapphundene kunne kanskje vært et alternativ...

Lapsk vallhund er den jeg vurderer mest. Ut ifra det jeg har lest og fått av svar fra LV-eiere så er det en veldig fin rase. Førerorientert, enkel i hverdagen, grei størrelse, enklere pels. 

Svensk lapphund syns jeg også er grei, men jeg veit lite om den annet enn at den er ganske lik den finske. 

Den finske er den jeg har møtt på ut av de 3. De er så kraftig pelset som ser helt rufsete ut, fått et annet type ansikt, og har varierende gemytt. Føler de viker litt mer fra hva jeg ser for meg når jeg tenker "lapphund". At avlen har tatt litt av i det siste som har ført til ulikt resultat. Så den faller ikke helt i smak, og om finsk og svensk er såpass like så velger jeg heller den svenske.

Det største og eneste -kravet jeg har til hund er lite jaktinstinkt. Bor på grensen til skog så rev, elg og rådyr blir det mye av. I tillegg til at jeg har katter og det bor flere i nabolaget. Å kunne la hunden løpe løs og komme på innkalling er noe jeg har veldig lyst på da hage og tomt ikke er inngjerdet, og jeg vil at hunden skal kunne være med når det utføres hagearbeid o.l. uten å måtte stå fastbundet.

Oppfylles det kravet så kan jeg takle mye annet. 

 

Jeg hadde huskyblanding på avlastning, og hatt en AH før det. Ser etter noe mer førerorientert med mindre vandreønske😋 De fikk ca. 3 timer tur til vanlig, travle dager ble det nærmere 2 timer, men lekte mer i hagen da. Aktivitet blir ikke noe problem, hvertfall ikke om de kan være løse, da blir det mye lek og moro!

 

Vil gjerne høre deres erfaringer med de ulike lapphundrasene, da spesielt lapsk og svensk😊 Eks. røyting, hvor førerorienterte de er, problematikk rundt nervøsitet og samkjønnsaggresjon. Evt andre raser som kan passe. Islandsk fårehund? Vurderte terv og groen, men de blir litt for store for meg.

Skrevet

Selv om de er gjeterhunder kan de ha en del jaktinstinkt, og jeg ville ikke regnet med å kunne ha en lapphund løs uten videre.

Jeg har selv vurdert LV tidligere, og en av forskjellene på den og de andre er at den er langt mer krevende når det gjelder aktivitet og mental stimulering enn de to andre. Den røyter ikke noe mindre enn de andre, den har bare litt kortere pels. Og det med førerorientert vet jeg ikke heller om er noe bedre enn på de to andre, det er nok litt mer en arbeidshund, men det er langt fra noen labrador eller border collie.

Alle tre har en god del lyd, det har forøvrig også islandsk fårehund.

De jeg har mest erfaring med er finsk lapphund, også fordi de er størst i antall. Dermed har de nok også mer variasjon i gemytt og helse, men jeg synes det er mange gode finske lapphunder. Det er nok lettere å finne en god finsk lapphund enn en svensk, bare pga. tilgangen på rasen. Det er en del svakheter hos de svenske også.

Jeg vil anbefale deg å dra på et rasetreff eller utstilling og snakke med eiere og møte flere hunder av hver av rasene og bli litt bedre kjent med de.

Du nevner belgisk fårehund, og de er i en helt annen klasse når det gjelder førerorientert, men krever også mer aktivisering. Jeg ville ikke anbefalt det til tur- og kosehund.

Hva med sheltie? De kan nok også ha litt jaktinstinkt, men er kanskje mer førerorientert enn lapphunden og enklere.

En utfordring er gjerne at jo mer førerorientert en rase er, jo mer krever de av mental stimulering og bruk i hverdagen. Hvis du ikke tenker å bruke hunden aktivt i hundesport eller til noe arbeid så vil det likevel kunne bli utfordrende å ha en slik hund. Da er nok de mindre selskapshundene kanskje det enkleste å se på, bichon-rasene for eksempel, eller noen av spanielene.

Ellers ville jeg vurdert å få tomten inngjerdet, selv om du får deg en hund som ikke stikker av på jakt. Båndtvangen gjelder også privat eiendom, og det skal rimelig god kontroll til for at en hund ikke skal ta seg en liten tur ut om det er vilt i nærheten.

  • Like 2
Skrevet
18 timer siden, simira skrev:

Selv om de er gjeterhunder kan de ha en del jaktinstinkt, og jeg ville ikke regnet med å kunne ha en lapphund løs uten videre.

Jeg har selv vurdert LV tidligere, og en av forskjellene på den og de andre er at den er langt mer krevende når det gjelder aktivitet og mental stimulering enn de to andre. Den røyter ikke noe mindre enn de andre, den har bare litt kortere pels. Og det med førerorientert vet jeg ikke heller om er noe bedre enn på de to andre, det er nok litt mer en arbeidshund, men det er langt fra noen labrador eller border collie.

Alle tre har en god del lyd, det har forøvrig også islandsk fårehund.

De jeg har mest erfaring med er finsk lapphund, også fordi de er størst i antall. Dermed har de nok også mer variasjon i gemytt og helse, men jeg synes det er mange gode finske lapphunder. Det er nok lettere å finne en god finsk lapphund enn en svensk, bare pga. tilgangen på rasen. Det er en del svakheter hos de svenske også.

Jeg vil anbefale deg å dra på et rasetreff eller utstilling og snakke med eiere og møte flere hunder av hver av rasene og bli litt bedre kjent med de.

Du nevner belgisk fårehund, og de er i en helt annen klasse når det gjelder førerorientert, men krever også mer aktivisering. Jeg ville ikke anbefalt det til tur- og kosehund.

Hva med sheltie? De kan nok også ha litt jaktinstinkt, men er kanskje mer førerorientert enn lapphunden og enklere.

En utfordring er gjerne at jo mer førerorientert en rase er, jo mer krever de av mental stimulering og bruk i hverdagen. Hvis du ikke tenker å bruke hunden aktivt i hundesport eller til noe arbeid så vil det likevel kunne bli utfordrende å ha en slik hund. Da er nok de mindre selskapshundene kanskje det enkleste å se på, bichon-rasene for eksempel, eller noen av spanielene.

Ellers ville jeg vurdert å få tomten inngjerdet, selv om du får deg en hund som ikke stikker av på jakt. Båndtvangen gjelder også privat eiendom, og det skal rimelig god kontroll til for at en hund ikke skal ta seg en liten tur ut om det er vilt i nærheten.

 

Jeg hører så mye ulikt om lapphundene, så jeg spør så mange som mulig for å se om de er verdt å vurdere om det skal bli en litt større hund på meg. Ellers er sheltien et ganske bra valg om det blir liten hund! 🙂

Jeg skal fortsette med researchen. Blir det rasetreff i nærheten så tar jeg gjerne en tur innom for å få et mer helhetlig inntrykk.

 

Tusen takk for informativt svar! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...