Gå til innhold
Hundesonen.no

HD Grad D


Gjesten
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en labrador på 16 mnd. Forrige uke tok vi HD/AD røntgen. AD var 0, men HD var til min store forskrekkelse grad D😔 Vi har hele tiden vært veldig obs på dette med HD og har gjort det vi kan for å forebygge det i valpetiden føler jeg😔 Men et sted må vi vel ha feilet… Vi merker ingenting på henne annet enn at hun «vrikker litt på rumpa» når hun går. Hun har vrikket like mye siden vi fikk henne ved 8ukers alder, så har tenkt at dette var normal gange for henne.

Har startet å gi tilskudd (wejoint) som vi kjøpte hos veterinær. Noen som har en formening om hva som er det beste tilskuddet vi kan gi henne er? Noen der ute med gode erfaringer? 
 Lurer også litt på dette med rerøntgen. Er det mulig for en hund å først røntge D, for å så røngte feks C om man rerøntger etter 1-2 år, med riktig trening og et godt tilskudd? Hun har løpetid, kan det ha noe negativ effekt på bildet? Har lest litt om det og det er delte meninger der ute om den saken. 
Dette ble litt lenger enn planlagt, men jeg er så innmari redd. Redd for at hun skal få masse smerter og redd for å kanskje en dag måtte ta valget. Jeg har drømt/hatt mareritt hver natt siden vi fikk avlesningen fra NKK. Ja, jeg er kanskje i overkant hysterisk på en del ting, men dette har vært en j***** uke for meg. Er det noen som har hatt en hund med D-hofter som har klart seg veldig godt med det frem til hunden har blitt gammel? Noen som kan gi meg et lite håp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, simira skrev:

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten skrev:

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten said:

Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/25/2024 at 8:57 PM, Polfarer skrev:

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

Tusen takk for svar❤️ Hun er ikke tykk, men heller ikke mager så er i gang å slanke henne et par kg allerede. Ellers er hun en sterk tispe med god musklatur i hele kroppen. Men labradoren er jo en tett bygd hund så noe vekt har de jo. Skal definitivt se om jeg kan finne en god hundekiropraktor. Tror ikke vi har noe hundebasseng eller mølle i vår by, men skal sjekke ut om det kan være noe i nærheten. Hun viser ingen symptomer enda som jeg kan se, men hun er ung enda. Skal absolutt ta rådet ditt om å se hunden istedenfor røntgenbildet til meg! Tusen takk❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/25/2024 at 9:16 PM, Busann skrev:

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

Tusen takk for svar❤️ Godt å høre at din hund klarte seg så godt i hverdagen til tross dårlige hofter. Håper jenta vår klarer seg like godt. Jeg har snart lest «hele Google» (🤭) og har heldigvis funnet noen gode historier innimellom. Det gjør veldig vondt å vite at hun KANSKJE en dag får store smerter, jeg vil jo at hun skal ha det fantastiske livet hun fortjener🥺 
Det har begynt å synke inn litt nå, tror jeg har vært gjennom en slags «sorgprosess»🫣(jeg er litt av den hysteriske typen, sies det). Jeg skal prøve å gjøre som dere sier og se litt forbi bokstaven, gjøre det vi kan for å forebygge, og håpe på det beste. Får ikke gjort noe fra/til uansett, utenom å gjøre så godt vi kan. Hun er sterk i kroppen og viser foreløpig ingen symptomer som jeg kan se. 
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei, har dere vurdert å reise til spesialist og få informasjon om hvilke opsjoner dere har?

Vi tok med vår hund til Fredrikstad dyrehospital, de spesialiserer seg på hofte- og leddsykdommer og ikke bare fant de problemet ("usynlig" HD som kun var fremtredende på grunn av hypermobilitet), men de presenterte også muligheten for å kunne operere det "bort" siden hunden var såpass ung (hun var 8mnd når hun fikk problemer med bevegelighet). Hunden har nå utført DPO-operasjon på begge hofter og det ser vedlig bra ut.

 

Å måtte leve hele livet på spesial diett, spesial trening og aktivitet og flere runder med fysioterapi på grunn av konstante smerter høres ut som et mareritt, derfor jeg virkelig anbefaler dere å ta turen til spesialist. Det kan hende dere har flere opsjoner enn dere er klar over.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...