Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Heisann, ønsker en handhund med blå øyne, som far til et kull valper.

(Se bilder for ca type jeg er ute etter)

Jeg har en Rottweiler, American bulldog, Staff blanding.

Ønsker at hun får et kull så hun ikke får kreft.

Vi bor i Follo, så fint om hunden bor i Follo, Oslo området.

 

 

IMG_20230812_161122.jpg

dog-breeds-with-blue-eyes-5089039-10-b6fa574c3463402db3389e2e048d43e4.jpg

Blue-Eyed-Pitbull-You-Wont-Resist-Those-Baby-Blues.jpg

Blue-eyed-pit-bull.jpg

Weimaraner-Dog-With-Blue-Eyes.jpg

Pit-bulls.jpg

aef1eada-7d73-49b0-a734-f95d05c5da7f.jpg

 

Endret av Ciaá
Skrevet

Jeg vil på det sterkeste fraråde deg å avle på en slik blanding. Den ligner til dels på ulovlige hunderaser, og kan fort få problemer dersom det skjer uhell med andre hunder.

Å få et kull er heller ikke forebyggende mot kreft, så jeg vil heller anbefale deg regelmessige helsesjekker av hunden din og følge med om det eventuelt skulle oppstå noen kuler eller klumper på kroppen.

Hvis du likevel vil ha valper anbefaler jeg deg å gå gjennom oppdretterkurset til NKK, det er ganske mye å tenke på når man setter valper på en hund, alt fra helsetester som bør være på plass, valg av riktig hannhund, oppfølging og forberedelse av tispa til selve fødselen, valpeholdet, oppfølging av kullet og valg av kjøpere. Det er en ganske stor jobb, og ikke noen lettvint måte å få en ny hund på.

  • Like 1
  • Thanks 2
Skrevet

Heisann tusen takk for svar!

Hun er verdens snilleste, roligste, lydigste hund. 

Har lest meg godt opp på Avel, og har testet hunden for sykdommer.

Har veldig lyst på at hun får et kull, da vi har lyst på en hund til.

 

Skrevet

Jammen så kjøp deg en hund til, da.  Tre av mine jenter har hat både valpekull og kreft, så hvor har du det fra at en fødsel skal beskytte mot kreft? Ser det heller som et påskudd for å sette på enda et blandingskull med dårlige forutsetninger, blå øyne skal liksom være et viktig punkt her ? Hva med helseundersøkelser,. som er uendelig mye viktigere enn øyenfarge ? Unnskyld at jeg virker gretten og sur, men jeg er sååå inderlig lei av folk som avler valper så lettvint og tankeløst.

 

Skrevet

Blå øyne er IKKE ønskelig hos amerikansk bulldog da det er assosiert med alvorlige helseutfordringer. Les gjerne rasestandarden hos NKC https://nationalkennelclub.com/ab-standard/
Eyes: Almond-shaped to round, medium-sized.
Color: Brown eye color is preferred

Samtidig finnes det linjer i rasen med aggresiv beinkreft, osteosarcoma. Det vil du ikke ha, og jeg snakker av erfaring!
 

  • Like 6
Skrevet
10 hours ago, Ciaá said:

Heisann tusen takk for svar!

Hun er verdens snilleste, roligste, lydigste hund. 

Har lest meg godt opp på Avel, og har testet hunden for sykdommer.

Har veldig lyst på at hun får et kull, da vi har lyst på en hund til.

 

Men når hunden din er blanding så vet du ikke hvilke sykdommer som ligger i genene. Det hjelper ikke at hunden din er både frisk og snill og rolig, hvis hun er bærer av gener til sykdom og dårlig mentalitet. Hun er en blanding av raser som har flere kjente helseutfordringer, og med mindre du vet at både foreldre, søsken og besteforeldre er fri for disse så bør du ikke avle.

Det finnes alt for mange både blandinger og rene bullehunder som ligger ute til omplassering eller salg av valper, jeg anbefaler at du heller kjøper en av dem, og ikke får et helt kull for å få én hund. Det er ingen garanti for at en valp etter din hund blir like frisk og fin som moren, dessverre.

  • Like 3
Skrevet
16 timer siden, Ciaá skrev:

Heisann tusen takk for svar!

Hun er verdens snilleste, roligste, lydigste hund. 

Har lest meg godt opp på Avel, og har testet hunden for sykdommer.

Har veldig lyst på at hun får et kull, da vi har lyst på en hund til.

I likhet med resten her så er ikke jeg heller veldig positiv til å planlegge kull på en blandingshund på denne måten. 

Skjønner veldig godt at du/dere ønsker valper på en hund dere selv synes er verdens beste. Hvem gjør vel ikke det? ?

Til syvende og sist så kan vi sitte her og mene det ene og det andre, men det er du som tar den endelige avgjørelsen uansett. Dog synes jeg dere virkelig bør vurdere å se etter en oppdretter som avler gode (renrasede) hunder med de egenskapene dere verdsetter høyt hos deres nåværende hund. Da er sjansen mye større for at dere faktisk får den hunden dere ønsker sammenlignet med å "eksperimentere" selv ?

Så i tilfelle andre ikke har "skremt" nok så er det noen ting jeg håper du/dere tenker ekstra nøye over:

- Har dere kapasitet til å følge opp valpene i 8+ uker? Valpene skal sosialiseres og utfordres med nye ting for å bli hyggelige og miljøsterke individer. Her synes jeg personlig at mange oppdrettere gjør en slakk jobb, selv om mentalt sterke valper ikke tar noen særlig skade kan det gå hardt utover de som i utgangspunktet er litt svake.

- Har dere kunnskapen og kapasitet til å følge opp valper og valpekjøpere i etterkant? Hva hvis en eller flere av valpene til slutt må omplasseres fra kjøperen. Kan dere da ta tilbake valpen så den ikke havner i enda et feil hjem? 

- Har dere økonomi og muligheter til å potensielt bli sittende med flere valper dere ikke får solgt? Markedet er rimelig mettet med hunder for øyeblikket, og enkelte sitter med valper som er 5+ mnd de ikke finner Kjøpere til.

- Har dere overveid risikoen med å ha valper for tispa sin del? Som hos mennesker så er det en del risiko knyttet til drektighet, og enkelte av de rasene din er blanding av har ikke den beste statistikken der.

 

Som andre anbefaler jeg sterkt å for eksempel gå NKK sin opdretterskole før dere går videre med planene. Der får dere en generell innføring i det å ha kull og ansvaret dere sitter med som oppdrettere.

Om dere allikevel skulle gå videre med planene så er det sterkt anbefalt å ikke dobble blåøyde gener når du ikke har full oversikt over linjer og sykdommer bakover. Blå øyne er en mutasjon som hos mange er knyttet til andre helseproblemer. Du vil risikere helsen til valpene allerede før de er født. I tillegg bør hunden ikke bare sjekkes for arvelige sykdommer, men både deres og eventuell hanhund bør mentalbeskrives for å sjekke at egenskapene deres passer sammen.

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...