Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Heisann, ønsker en handhund med blå øyne, som far til et kull valper.

(Se bilder for ca type jeg er ute etter)

Jeg har en Rottweiler, American bulldog, Staff blanding.

Ønsker at hun får et kull så hun ikke får kreft.

Vi bor i Follo, så fint om hunden bor i Follo, Oslo området.

 

 

IMG_20230812_161122.jpg

dog-breeds-with-blue-eyes-5089039-10-b6fa574c3463402db3389e2e048d43e4.jpg

Blue-Eyed-Pitbull-You-Wont-Resist-Those-Baby-Blues.jpg

Blue-eyed-pit-bull.jpg

Weimaraner-Dog-With-Blue-Eyes.jpg

Pit-bulls.jpg

aef1eada-7d73-49b0-a734-f95d05c5da7f.jpg

 

Endret av Ciaá
Skrevet

Jeg vil på det sterkeste fraråde deg å avle på en slik blanding. Den ligner til dels på ulovlige hunderaser, og kan fort få problemer dersom det skjer uhell med andre hunder.

Å få et kull er heller ikke forebyggende mot kreft, så jeg vil heller anbefale deg regelmessige helsesjekker av hunden din og følge med om det eventuelt skulle oppstå noen kuler eller klumper på kroppen.

Hvis du likevel vil ha valper anbefaler jeg deg å gå gjennom oppdretterkurset til NKK, det er ganske mye å tenke på når man setter valper på en hund, alt fra helsetester som bør være på plass, valg av riktig hannhund, oppfølging og forberedelse av tispa til selve fødselen, valpeholdet, oppfølging av kullet og valg av kjøpere. Det er en ganske stor jobb, og ikke noen lettvint måte å få en ny hund på.

  • Like 1
  • Thanks 2
Skrevet

Heisann tusen takk for svar!

Hun er verdens snilleste, roligste, lydigste hund. 

Har lest meg godt opp på Avel, og har testet hunden for sykdommer.

Har veldig lyst på at hun får et kull, da vi har lyst på en hund til.

 

Skrevet

Jammen så kjøp deg en hund til, da.  Tre av mine jenter har hat både valpekull og kreft, så hvor har du det fra at en fødsel skal beskytte mot kreft? Ser det heller som et påskudd for å sette på enda et blandingskull med dårlige forutsetninger, blå øyne skal liksom være et viktig punkt her ? Hva med helseundersøkelser,. som er uendelig mye viktigere enn øyenfarge ? Unnskyld at jeg virker gretten og sur, men jeg er sååå inderlig lei av folk som avler valper så lettvint og tankeløst.

 

Skrevet

Blå øyne er IKKE ønskelig hos amerikansk bulldog da det er assosiert med alvorlige helseutfordringer. Les gjerne rasestandarden hos NKC https://nationalkennelclub.com/ab-standard/
Eyes: Almond-shaped to round, medium-sized.
Color: Brown eye color is preferred

Samtidig finnes det linjer i rasen med aggresiv beinkreft, osteosarcoma. Det vil du ikke ha, og jeg snakker av erfaring!
 

  • Like 6
Skrevet
10 hours ago, Ciaá said:

Heisann tusen takk for svar!

Hun er verdens snilleste, roligste, lydigste hund. 

Har lest meg godt opp på Avel, og har testet hunden for sykdommer.

Har veldig lyst på at hun får et kull, da vi har lyst på en hund til.

 

Men når hunden din er blanding så vet du ikke hvilke sykdommer som ligger i genene. Det hjelper ikke at hunden din er både frisk og snill og rolig, hvis hun er bærer av gener til sykdom og dårlig mentalitet. Hun er en blanding av raser som har flere kjente helseutfordringer, og med mindre du vet at både foreldre, søsken og besteforeldre er fri for disse så bør du ikke avle.

Det finnes alt for mange både blandinger og rene bullehunder som ligger ute til omplassering eller salg av valper, jeg anbefaler at du heller kjøper en av dem, og ikke får et helt kull for å få én hund. Det er ingen garanti for at en valp etter din hund blir like frisk og fin som moren, dessverre.

  • Like 3
Skrevet
16 timer siden, Ciaá skrev:

Heisann tusen takk for svar!

Hun er verdens snilleste, roligste, lydigste hund. 

Har lest meg godt opp på Avel, og har testet hunden for sykdommer.

Har veldig lyst på at hun får et kull, da vi har lyst på en hund til.

I likhet med resten her så er ikke jeg heller veldig positiv til å planlegge kull på en blandingshund på denne måten. 

Skjønner veldig godt at du/dere ønsker valper på en hund dere selv synes er verdens beste. Hvem gjør vel ikke det? ?

Til syvende og sist så kan vi sitte her og mene det ene og det andre, men det er du som tar den endelige avgjørelsen uansett. Dog synes jeg dere virkelig bør vurdere å se etter en oppdretter som avler gode (renrasede) hunder med de egenskapene dere verdsetter høyt hos deres nåværende hund. Da er sjansen mye større for at dere faktisk får den hunden dere ønsker sammenlignet med å "eksperimentere" selv ?

Så i tilfelle andre ikke har "skremt" nok så er det noen ting jeg håper du/dere tenker ekstra nøye over:

- Har dere kapasitet til å følge opp valpene i 8+ uker? Valpene skal sosialiseres og utfordres med nye ting for å bli hyggelige og miljøsterke individer. Her synes jeg personlig at mange oppdrettere gjør en slakk jobb, selv om mentalt sterke valper ikke tar noen særlig skade kan det gå hardt utover de som i utgangspunktet er litt svake.

- Har dere kunnskapen og kapasitet til å følge opp valper og valpekjøpere i etterkant? Hva hvis en eller flere av valpene til slutt må omplasseres fra kjøperen. Kan dere da ta tilbake valpen så den ikke havner i enda et feil hjem? 

- Har dere økonomi og muligheter til å potensielt bli sittende med flere valper dere ikke får solgt? Markedet er rimelig mettet med hunder for øyeblikket, og enkelte sitter med valper som er 5+ mnd de ikke finner Kjøpere til.

- Har dere overveid risikoen med å ha valper for tispa sin del? Som hos mennesker så er det en del risiko knyttet til drektighet, og enkelte av de rasene din er blanding av har ikke den beste statistikken der.

 

Som andre anbefaler jeg sterkt å for eksempel gå NKK sin opdretterskole før dere går videre med planene. Der får dere en generell innføring i det å ha kull og ansvaret dere sitter med som oppdrettere.

Om dere allikevel skulle gå videre med planene så er det sterkt anbefalt å ikke dobble blåøyde gener når du ikke har full oversikt over linjer og sykdommer bakover. Blå øyne er en mutasjon som hos mange er knyttet til andre helseproblemer. Du vil risikere helsen til valpene allerede før de er født. I tillegg bør hunden ikke bare sjekkes for arvelige sykdommer, men både deres og eventuell hanhund bør mentalbeskrives for å sjekke at egenskapene deres passer sammen.

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...