Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på naboene


Balder2021
 Share

Recommended Posts

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Balder2021 skrev:

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Takk for godt innspill. Ja, tenker vi må gjøre dette og avtale besøk fra naboene. Takk igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Hundelufteren skrev:

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lurt! Vennlig innkalling for hvert minste bjeff, og rett på vaskerommet. Det er verdt å prøve ut. Blir kjedelig å boffe da? Vi må lage oss noen øvingssituasjoner der dette skjer gjentakende ganger i løpet av noen dager. Setter stor pris på så grundig hjelp. Hilsen førstegangs hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, patricia skrev:

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi bor i et boligfelt, og slik som tomta vår er, er det umulig med innhegning... Han står aldri alene i løpestrengen. Vi er ute sammen med han når han er der. Håper jo at vi etter hvert kan la han gå litt løs. Han er 22 mnd, og har funnet ut at det er mulig å trosse en del tidligere innlærte kommandoer, så pr nu stoler vi ikke helt på han, men fortsetter ufortrødent å trene. Ja, han fryktelig sosial. Elsker mennesker, og alt for mange greier ikke overse lykken som løper mot dem. Fikk noen gode forslag over her, så vi skal øve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...