Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstreme frustrasjons-utbrudd hos ung tispe


dvd
 Share

Recommended Posts

Har en ung tispe på 3 måneder. Generelt er hun en kjempeflott hund. Hun er en blanding av papillon og finsk lapphund. Lett å trene på ting som sitt, ligg osv, fantastisk rolig og flink i bil, elsker mennesker og vil så gjerne hilse på alle hun møter på, og oppfører seg som en "normal" valp.

Problemet er at når hun møter på folk, er på besøk hos andre eller lignende så får hun med jevne mellomrom skikkelig frustrasjons utbrudd. Hun blir rett og slett på kanten av aggressiv. Hun biter, hører ikke på kommandoer, ikke interessert i leker, og bare hiver seg rundt og biter etter fingre, ben, alt hun kan få tak i og knurrer og peser. Og sikter på mennesker ovenfor leker eller andre ting. Jeg føler jeg har prøvd det meste for å få bukt på oppførselen. Prøvd å distrahere henne, få henne til å bite på leker istedenfor, fjernet henne fra situasjone osv, og må som oftest gå hjem fordi hun biter folk til blods. 

Hun gjør aldri dette her når det bare er oss to hjemme alene, eller når vi går tur alene. 

Hun får 3 eller fler lange turer (typ 1-3 timer etter dagsformen og energinivået hennes), hjernetrim leker som hun elsker å holde på med, flere lydighets-treningsøkter i løpet av dagen. Så jeg vet ikke hvor all denne frustrasjonen kommer fra. 

Jeg har drevet med mye hund tidligere, hatt flere valper under mitt eie og trent, men aldri møtt på noe som dette her. Så vidt jeg har hørt så sliter de som adopterte en annen tispe fra samme kull med de samme adferdsproblemene. 

Trenger derfor tips til hva årsaken kan være og hvordan vi fikser dette problemet, da dette ikke er godt for hverken henne eller menneskene rundt. 

Endret av dvd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 3 måneder som får 3 timers tur? 

Høres ut som om hun blir overstimulert. Tren på balanse mellom aktivitet og 100% ro, og at det ikke skjer alt for mye ila en dag. Om det ikke bli bedre ville jeg kontaktet en hundeklubb eller trener. 

  • Like 1
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med jma. Ho virker litt overstimulert.. 
Får ho nok søvn? Valper skal jo sove ekstremt mye i løpet av et døgn. Har de vært for mye våken blir de veldig vanskelige å ha med å gjøre. Da blir overtrøtte, ville, vanskelige å nå inn til og de biter no ekstremt.
Selv har jeg en veldig aktiv rase som kan bli veldig vanskelige om de får for lite stimuli, men de kan bli like vanskelige om de får for mye stimuli og aldri får trent på ro.

Men siden du sier at valpen ikke er sånn ellers når det kun er dere kan det skyldes at det blir så mye nytt og gøy som skjer, valpen blir kanskje for gira og klarer ikke lenger å kontrollere seg. 

Er enig med at det kan være lurt å kontakte en flink hundetrener som kan hjelpe med å finne grunnen til oppførselen hos valpen og løsningen på hvordan dere kan gå fram å trene på dette.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk oppførsel for en valp som er overtrøtt eller supergira. Hvor heftig en overtrøtt valp reagerer på den følelsen seg er individavhengig, og det høres ut som det er noe som ligger til slekta. Jeg vil ikke kalle det adferdsproblemer, for det er vanlig at det koker over for valper og unghunder.

Du vet allerede hva slags situasjon som forårsaker adferden, nemlig besøk og folk dere møter (stopper for å snakke med?). Her må du rett og slett følge med på hva som gjøre henne gira. Er hun allerede sliten etter lek/tur/snusing? Snakker folk til henne med lys stemme og kroppspråk som er ment å gire henne opp? Får hun mye oppmerksomhet, eller lite? Er det tidlig i besøket/turen, eller etter dere har vært der en stund? Også må du bli flink å avbryte samtaler med en gang du ser at hun er på tur til å bli så gira. 

Et av problemene med å være på besøk er at mange hunder er dårlige til å finne roen på nye steder, og selv hvis de ønsker å sove, så vet de ikke hvor eller hvordan. Voksne hunder som ikke finner roen vil som regel reagere med å tusle rastløs rundt, pipe eller stå å nistirre på døra. Valper blir overtrøtte og biter, knurrer, løper rundt og ødelegger ting. En ting du kan gjøre er å ha et lite teppe til valpen som du bruker i senga hennes, og ta det med når dere skal på besøk. Ikke for at hun skal ligge der hele tiden, men for at hun skal ha en plass hvor vet at hun KAN legge seg og føle seg trygg.

Det er også viktig at dere legger opp til å være rolige med valpen når dere er på besøk. Leking hos gjester er uheldig, og det samme er høy stemme og gira kroppspråk. Bedre å ta med en tyggeting som hun kan kose seg med på egenhånd, og snakke til henne med "nå skal vi snart sove" stemme. Hvis du ser at hun er på tur til å koke over, så kan det være lurt å dra hjem før det skjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...