Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen labrador-folk her?☺️


Gjesten
 Share

Recommended Posts

Heihei☺️

Vi har en nydelig labbefrøken på 9 mnd. Hun er relativt god på å høre etter, lærer kommandoer veldig kjapt, er veldig trygg på alle hun møter. Hun går som regel pent i bånd, men kan være litt ivrig når det kommer noen gående mot oss med en hund hun vil hilse på. Hun kan også plutselig finne ut at hun ikke vil gå videre, da kan hun stå der leeenge å bare se på feks noen som går fordi. Andre ganger legger hun seg ned og ikke vil gå videre. 
Inne er hun veldig rolig, ligger som regel og sover eller kikker rundt på hva som skjer rundt henne. 
Alle sier at å ha en labradorvalp/unghund skal være så sykt krevende, og at de ikke hører etter og er ekstremt viltre. Jeg opplever på ingen måte dette med min valp. Skjønner jo at hunder er forskjellige og alt det der, men det hadde vært gøy å høre litt om hvordan andre opplever/opplevde valpeperioden til sin labrador☺️ 

Noen som vil dele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke labrador, men svarer likevel! Jeg har inntrykk av at retrievere ofte kan være noen håndfuller som valper/unghunder ut i fra hva jeg har hørt og sett, men det kan være store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan hunder utvikler seg. De gangene i mitt liv jeg har blitt "løpt ned" av hunder, så har det stort sett vært unge labradorer eller golden'er som bobler over av energi, og ikke har lært seg å styre ordentlig enda. ? 

Men generelt sett for hunder, så er noen er veldig enkle som valper, men får en veldig heftig unghundfase. Noen er krevende som valper, og veldig greie som unghunder. Noen er enkle hele tiden, og andre er små pøbler i de første 2-3 årene.

Det er veldig vanlig at de er superflinke i noen måneder etter tannfellingen er helt over. Da har de lært mange regler, tennene klør ikke lenger, og pubertetspøblingen har ikke slått inn riktig enda. Min yngste var en engel frem til hun fylte året, så gikk hun løs på gardinene for første gang i sitt liv. ? Hun har heldigvis begynt å roe seg ned, men det ble ganske mange skritt tilbake i treningen når hun bikket 1 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei!
Jeg har en Labradorgutt på 17 uker i hus og han er også veldig rolig av seg. Han blir veldig ivrig når vi møter folk eller andre hunder ute og vil hilse da, elsker kos og oppmerksomhet, men generellt veldig rolig. Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Veterinæren lo av meg når jeg spurte hvordan jeg kunne få litt mer fart i han da labradorfolk vanligvis spør om det stikk motsatte, hvor er av-knappen!

Det er som du er inne på, og Pingeling skriver da, store individuelle forskjeller på hunder akkurat som med mennesker. Tror vi bare skal være glade for at de er rolige, jeg har også hørt og lest skrekkhistorier om labradorvalper.. Får se hvordan min blir når han er litt større :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/13/2023 at 12:22 PM, nem said:

 Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Dette er noe mange valper gjør dette når det er mange inntrykk på en gang. Kjempefint at dere lar han få tid til å ta det innover seg i eget tempo, for han lærer utrolig mye av det! Det er også slitsomt (på en god måte!), så han vil sannsynligvis sove godt når han kommer hjem. Det er så koselig med valper som er små dagdrømmere. ❤️


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...