Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter på grus


Hannah
 Share

Recommended Posts

Når jeg er på tur og går pleier jeg å kaste godbiter til hunden min. For det meste fanger han dem, men noen ganger faller de på bakken. Dette kan være på asfalt, i skogen, gress, sand og grus.

Tenkte litt på når godbiter faller i grusen og hunden spiser dem. Får de med seg steiner å? Eller klarer de å skille godbiten fra resten av steinene og kun spise den?

Godbitene er ca på størrelse med vanlige fôrkuler.

Vi var nemlig hos veterinæren i dag hvor de så han hadde knekt av litt av nederste del på jekselen, men ikke så mye at de ønsket å gjøre noe med det, kun følge med om det ble større/verre. De trodde det kunne komme av at han spiste på noe hardt som steiner eller sånne harde tyggebein fra matbutikk og lignede. Han får ikke til vanlig harde tyggebein og ikke spiser han stein, men tenkte kanskje at hvis han får godbiter på tur hvor noen faller på bakken, så kanskje han spiser stein sammen med dem?

Vet jo ikke garantert at dette er årsaken, men mest logiske grunnen.

Så lurer egentlig på om noen andre opplever at hundene deres spiser stein sammen med godbiter de plukket opp fra bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund fikk slitte tenner, spesielt hjørnetennene (altså de ble flate åp tuppen). Veterinæren den gangen spurte om han spiste på stein og mente det kom av det.

Hunden min spiste ikke stein, så jeg tviler på det kom av det, og tenker det fort kan være vanlig slitasje rett og slett. Dette ble et tema når han var 7+ år. Jeg har hørt at tennisball kan slite på tennene, men hvorvidt sant det er kan jeg ikke påstå. Men jeg føler det i så tilfelle gir mer mening enn stein på min gamle hund, fordi han elsket tennisballer og lekte/tygde mye på dem.

Tenner kan selvsagt så skader/slitasje av stein som grus. Jeg tenker det nok ikke er uvanlig at hunder kan få i seg f.eks grus som de tygger på og dermed kan det gå utover tennene, når de plukker opp f.ek.s godbiter. Noen er sikkert flinke til å spytte det ut igjen, mens andre ikke så flinke. 

Jeg bekymrer meg i hvert fall ikke særlig over det, med mindre jeg får en hund som slukter stein/grus, og/eller er maks uheldig og får en real skade. Så langt har jeg ikke hatt noe tannskader på mine hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Enig med jma her. Det kan være så individuelt ifra hund til hund. 

Og om det er en vilter unghund du har så kan det være så mange andre måter han kan ha knekt noe av jekselen på. 

Etter hva jeg har erfart så lager det en ganske tydelig lyd om hunder (eller småbarn, som også gjerne stapper alt mulig i munnen i en periode) tygger på stein, så selv om du ikke ser at grus går inn i kjeften på hunden så tror jeg du ville ha hørt det. 

Kort oppsumert så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for at godbig kastingen skal være noe problem (med mindre du ser/hører at det blir med småstein)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...