Gå til innhold
Hundesonen.no

Operere jursvulst - når?


Recommended Posts

Jeg har en 8 år gammel tispe av blandingsrase. Under en rutineundersøkelse i går fant veterinæren en svulst "på størrelse med en ert" ved det ene juret. Veterinæren sa at jeg skulle følge med på den, over en måned eller flere, om den forsvant eller ble værende eller vokste. Hun sa at det kunne hende at svulsten bare var en tett melkekanal. 

Nå leser jeg i et innlegg her på hundesonen.no at andre veterinærer opererer svulster med en gang, selv om de ikke er store og selv om det kanskje bare er en tett melkekanal. 

Hva tenker dere? Veterinæren arbeider på et stort og anerkjent dyrehospital, så hennes ord skulle bety mye. Men bør jeg likevel sjekke med annen veterinær for sikkerhets skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du kan stole på dyrlegen din. En svulst er "bare" en kul, og det er ganske vanlig med kuler når hundene begynner å aldres. De fleste er ufarlige, og så lenge de ikke vokser og hunden ikke plages så er det ikke nødvendig med operasjon, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av mine tisper fikk påvist jursvulster når de var gamle (10-12år). I begge tilfellene sa vetr  at dette var saktevoksende svulster, hundene ville dø av helt andre årsaker. Dette stemte , begge ble spart for tunge, inngripende operasjoner , og ble veldig gamle før de måtte takke for seg v helt andre årsaker. Noen ganger er det nyttig å ha litt is i  magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget en liten kul på det ene juret til tispen min når hun var 5 år. Dro til veterinær (veldig fornøyd med klinikken), og konklusjonen var da at for å finne ut med sikkerhet om det var godartet eller ondartet, var det beste å operer for så å sende den inn til prøve. Hun snakket vel også noe om at man kunne stikke en nål (?) inn for å sjekke, men man kunne ikke si noe med sikkerhet da.

Jeg valgte å operere den, i frykt for at det kunne være ondartet og da fare for spredning. Jeg ønsket å være på den sikre siden, og tanken på at den kunne vokse og eventuelt spre seg likte jeg ikke. Det skal også sies at jeg har hatt mye kreft innad familien min, som har gått både bra og dårlig, men det er nok en stor faktor for min del at jeg valgte å operere og slo meg ikke til ro med å bare se den an. Men det er jo ikke noe galt i å gjøre det heller, hvis veterinæren sier det er et alternativ. Tenker dette er individuelt på hva man selv kjenner etter er riktig.

Kulen hos min tispe var heldigvis godartet/ikke farlig, og alt gikk kjempefint :) Sånn sett kunne jeg nok latt den være, men det er som sagt ikke lett å vite heller i forkant av en operasjon. Hadde tispen min vært eldre, er det ikke sikkert jeg hadde operert henne heller, pga. påkjenningen, men hun var jo relativt ung når dette skjedde så jeg følte meg trygg på at det kom til å gå bra under selve operasjonen (selv om det selvsagt alltid er en risiko med slike operasjoner).

Tenker det høres lurt ut å se det an om den vokser eller ikke i deres tilfelle - jeg hadde nok valgt det samme selv hvis jeg oppdaget en ny kul på min tipse nå, siden hun er blitt 9 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret ditt! Ja, frykten spiller inn her, og jeg skjønner godt at den spilte en rolle for deg, med dine erfaringer. Godt å høre at den svulsten var godartet! 

Engster meg jo også for at jeg ikke blir flink nok til å kjenne og vurdere om svulsten vokser. Så tenker at jeg kontakter veterinæren om en måneds tid for å få henne til å vurdere...så får hun heller synes jeg er ei masekråke. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her opererte de med en gang de fant kul hos min da 7-8 år gamle tispe. Hvis kulen er godartet har den likevel potensiale til å bli ondartet, og det vil man normalt sett ikke oppdage før det har rukket å spre seg (hvis man først har fått vite den var godartet). Derfor foretrekker de å operere bort godartede kuler også.

Dyrleger landet rundt har veldig forskjellige meninger rundt hvordan man behandler jursvulst, og da blir det egentlig opp til deg hva du mener er rett å gjøre for deg og din hund. Det handler om alt fra hundens alder, helse, risiko ved narkose, til din egen økonomiske situasjon. I disse dager er kanskje dyrlegene ekstra obs på at mange sliter økonomisk, og derfor er mer forsiktige med å være bombastiske i sine anbefalninger når det er en vurderingssak. Noe jeg i så fall setter stor pris på, for det burde være normen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
    • Jeg har jo vært inne på tanken, særlig nå i perioden jeg ikke fikk lekt med han. Men i utgangspunktet bør det være mer enn nok. I tillegg til korte lufteturer er han en time i skogen ila formiddagen, og får en økt eller to med spor/lydighet/felt/rundering ila ettermiddagen/kvelden. Jeg har sluttet med all trening inne fordi det tydelig bygger stress, men han bør ikke være understimulert totalt sett. Mellom øktene får han også mye ro og søvn
    • Du har en ganske aktiv hunderase, hvor mye aktivitet får han i løpet av en dag? Selv om han ikke har kunnet leke har han vel fått både tur og aktivitet, håper jeg? Hodearbeid, søk, triksetrening? Jeg ville lagt mer arbeid i ro og trygghet rundt måltider, og ro- og hodetrening etter trening og hundemøter og andre stressede situasjoner.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...