Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Fôring valp


VOMintator
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi fikk oss en valp for 2 uker siden på dagen, per dags dato. Han er en tervuren på 15 måneder.

Oppsumert har han vært gjennom noen interessante 4 uker for en liten valp. Fra å reise bort fra en midlertidig for vært, tilbake til oppdretter i 2 uker. Hvor han stod ute blandt andre hunder i egen binge og full tilgang til for. Før vi plukket han opp for 2 uker siden. På de to ukene har vi drevet å flyttet og det var mye frem og tilbake sist uke, men han var på samme sted så og si hele tiden utenom miljøtrening.. Denne uken har vi fullført alt og egentlig kommet til ro. 

Ett gjennomgående problem er at han har generelt spist lite. Har fôret han med vom og tørfor 3 ganger daglig. Hvorav han av og til spiser opp vommen å lar tørrfôr ligge.

Har lest masse om meninger til fôring, rutiner med store måltider har endt opp i lite spising så for vår del har vi latt matskålen stå framme etter han har spist opp slik han går småsåist litt når han føler for det ila dagen. 

I dag ble han veid og hadde gått ned 1 kg. De er litt frustrerende og stressende. Innledende tanker er at han må bare finne roen etter måneden han har hatt. Så kommer matlysten etter vært, men hvis det er noen tips eller kommentarer dere kan komme med aksepterer vi gledelig. 

Mvh litt engstelige eiere og Garm 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt maten stå fremme i 5 minutter, tatt den vekk, og servert den igjen til neste måltid ? og hvis du mener 15 uker så ville jeg gjort det 3-4 ganger om dagen. Du kan eventuelt gi fiskeolje ol for å tilsette mer smak og fett? Men pass på å ikke gå i fella med å servere bedre og bedre mat. Da skaper du en kresen hund. En frisk hund vil ikke sulte seg selv, og han får sikkert mer matlyst når han slår seg mer til ro hos dere som du sier. 

Ville også foret en halvtime etter en liten tur eller aktivitet så han kanskje er mer sulten. 

Du kan eventuelt kjøpe tørrfôr med mer kalorier? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke fôret Vom og tørt samtidig, men heller vekslet på måltidene. Og kanskje et måltid til, så det blir mindre mengde hver gang.

Trikset med begge mine småspiste har vært å gi dem så lite at de faktisk spiser opp, og så sakte øke mengden. Da setter jeg frem maten og lar den stå i 5 minutter før den tas bort igjen.

Håper det hjelper med mer ro også, men du har en rase som kan være litt typisk småspist også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet triks kan også være å gjøre maten mer interessant. Noen hunder liker bedre, og får mer matlyst, av å måtte jobbe for maten, fremfor å bare få den servert rett foran seg. Selv hunder som spiser godt med å få maten servert, kan ha godt av å måtte jobbe for maten.

Nå er jeg stor fan av VOM o.l. mat, fremfor tørrfòr generelt. Med VOM kan det være lurt å prøve f.eks slikkematte, skål som har mønster i seg (oftest brukt for hunder som spiser for fort, men vi har hatt suksess med øking av matlyst også). Fryst kong er jo også noe å prøve.

Med tørrfòr hadde jeg prøvde å hive det ut som en lite søkeoppgave i hagen (eller annet sted med plen). Tørrfòr kan også gjemmes i ulike leker (eller andre, trygge ting hunder kan styre med) slik at de må jobbe for å få dem ut.

Jeg hadde nok også dog sett på muligheten til å gå over til VOM helt, men det er en preferanse og individuell sak, både for hund og eier. Men det virker jo til at han liker det godt siden han pleier å spise opp det og la det andre ligge. Når det gjelder å blande VOM og tørrfòr, har jeg ikke hatt noe problem med dete selv på mine hunder. Men igjen, dette er også selvsagt en individuell sak man må se an hunden på.

Å ikke gi for mye er også et lurt triks som har funket her i noen situasjoner hvor matlysta ikke har vært på topp.

Og det er som du sier, at den kanskje kommer igjen når han har roet seg også, slik har helt klart en faktor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med svaret over! Du har jo en rase som er gla i å jobbe, vanligvis. Så bruk feks vanlig kvalitets tørrfôr som belønning når du lærer inn enkle lydighets øvelser, eller tren søk på plen ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...