Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer bryr seg ikke om hunden har vondt


Nuppidu
 Share

Recommended Posts

Hadde en episode tidligere i dag der hunden vår fikk vondt etter vi kastet ball. Det som skjedde var at hunden sprang etter ballen, og plutselig bråstoppet og begynte å pipe veldig og haltet på ene bakfoten. hunden klarte ikke å gå som før og var utrolig forvirret stakkars, men samboer nekter å ta med hunden til vet, da han mener at det vil gå over av seg selv, og at hun sikkert bare har strekt noe. Hunden piper ikke nå, og har ikke vondt når jeg undersøker beinet, men haltinga er der, og hun har halen mellom beina og er veldig rolig. jeg mener vi bør dra til vetrinær, men samboer mener vi har brukt nok penger til dyrlegen i det siste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

Selfølgelig, har bare aldri opplevd at hun har slik smerte, grusomt… hun klarer ikke å stå på baklabben sin.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hovedregel når det gjelder småskader eller ting som sannsynligvis går over av seg selv er at jeg venter et par dager, med mindre jeg ser at hunden har så store smerter at den trenger smertestillende. Hvis hunden ikke viser tegn til smerte når hun ligger/sitter/blir undersøkt, så tenker jeg at så lenge hun får være i ro så trenger hun ikke smertestillende. Vi halter også når vi har fått en strekk, uten at vi nødvendigvis drar til legen eller tar noe for det.  

Men det er selvfølgelig hvis almenntilstanden hennes er god, og at hun er typen som viser smerte. Siden hun har vært hos dyrlegen en del, så kjenner du kanskje til hvordan hun reagerer når hun har vondt? Jeg håper uansett at hun har det bedre etter en god natts søvn!
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også sett an i et par dager i situasjonen du beskriver over. Det skjedde noe lignende med hunden min i sommer, han skulle hoppe opp på en steinmur i ganske stor fart, satset ikke høyt nok og fikk seg en skikkelig kræsj. Hylte i kræsjen og haltet etterpå og det virket ganske dramatisk med en gang, men det gikk fint over av seg selv og han ble undersøkt litt ekstra nøye neste gang vi var hos veterinæren. 

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om at han har det vondt, men at jeg etterhvert har innsett at man ikke må løpe ned døra til veterinæren for hver minste ting (som jeg definitivt gjorde mine første par år som hundeeier) :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Johammed said:

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Det høres ut som patellaluksasjon, og er ganske vanlig på en del små raser (og noe man prøver å avle bort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...