Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer bryr seg ikke om hunden har vondt


Nuppidu
 Share

Recommended Posts

Hadde en episode tidligere i dag der hunden vår fikk vondt etter vi kastet ball. Det som skjedde var at hunden sprang etter ballen, og plutselig bråstoppet og begynte å pipe veldig og haltet på ene bakfoten. hunden klarte ikke å gå som før og var utrolig forvirret stakkars, men samboer nekter å ta med hunden til vet, da han mener at det vil gå over av seg selv, og at hun sikkert bare har strekt noe. Hunden piper ikke nå, og har ikke vondt når jeg undersøker beinet, men haltinga er der, og hun har halen mellom beina og er veldig rolig. jeg mener vi bør dra til vetrinær, men samboer mener vi har brukt nok penger til dyrlegen i det siste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

Selfølgelig, har bare aldri opplevd at hun har slik smerte, grusomt… hun klarer ikke å stå på baklabben sin.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hovedregel når det gjelder småskader eller ting som sannsynligvis går over av seg selv er at jeg venter et par dager, med mindre jeg ser at hunden har så store smerter at den trenger smertestillende. Hvis hunden ikke viser tegn til smerte når hun ligger/sitter/blir undersøkt, så tenker jeg at så lenge hun får være i ro så trenger hun ikke smertestillende. Vi halter også når vi har fått en strekk, uten at vi nødvendigvis drar til legen eller tar noe for det.  

Men det er selvfølgelig hvis almenntilstanden hennes er god, og at hun er typen som viser smerte. Siden hun har vært hos dyrlegen en del, så kjenner du kanskje til hvordan hun reagerer når hun har vondt? Jeg håper uansett at hun har det bedre etter en god natts søvn!
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også sett an i et par dager i situasjonen du beskriver over. Det skjedde noe lignende med hunden min i sommer, han skulle hoppe opp på en steinmur i ganske stor fart, satset ikke høyt nok og fikk seg en skikkelig kræsj. Hylte i kræsjen og haltet etterpå og det virket ganske dramatisk med en gang, men det gikk fint over av seg selv og han ble undersøkt litt ekstra nøye neste gang vi var hos veterinæren. 

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om at han har det vondt, men at jeg etterhvert har innsett at man ikke må løpe ned døra til veterinæren for hver minste ting (som jeg definitivt gjorde mine første par år som hundeeier) :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Johammed said:

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Det høres ut som patellaluksasjon, og er ganske vanlig på en del små raser (og noe man prøver å avle bort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...