Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! jeg trenger virkelig hjelp, skjønner ingenting! hunden min på 7 år er plutselig blitt kjemperedd for egentlig hele kjøkkenet, men spessielt ved matskålen. vi har prøvd å flytte matskålen, vaske matplassen og matskålen, gå rundt med henne på kjøkkenet med godbiter så hun blir tryggere.. men hun er fortsatt like redd. skjønner virkelig ikke! jeg holdt henne i hendene mens jeg prøvde å finne ut hva hun var redd for, og pulsen hennes gikk superfort når vi var med matskålen. hun vil heller ikke spise mat som har vært oppi matskålen (eller drikke fra vannskålen rett ved siden av, like redd for den) uansett hvor godt jeg har skrubbet den ren og bytta for. hun har vært redd i 2-3 dager nå (startet fredag morgen). kan det ha noe med syklus å gjøre? eller kanskje mareritt? ingen i familien har sett noe til at det har skjedd noe der som har traumatisert henne eller noe? hadde leverpostei stående på den helt tomme matplassen hennes i hele dag, hun spiste aldri av det fordi hun ikke turte å nærme seg. nå får hun mat og vann i stua. dette går jo sannsynligvis over etter en liten stund, ettersom hun bor her liksom. vet noen hva dette kan skyldes? hva kan jeg gjøre for å gjøre henne trygg? hun blir virkelig LIVREDD når jeg bærer henne dit. 

Skrevet (endret)

Strøm? Overledning? (Dvs feilkobling med strømmen, som gjør den går «feile» steder)

Hvis hun har fått støt ved/av vannskålen så er det ikke rart hun er livredd den

 

 

Endret av Rufs
  • Like 1
Skrevet

Det kan være hva som helst. Kanskje fikk hun vondt i en tann en dag når hun spiste, kanskje hund plutselig fikk smerter i nakke/rygg når hun lente seg ned, eller at hun ble skremt av en lyd akkurat når hun spiste. Da kan hun fort tro at smerten er koblet til skålen eller maten. 

Jeg ville tatt henne med til dyrlegen for en grundig sjekk, spesielt av munn/tenner, nakke og rygg. Også ville jeg byttet skåler til en helt annen type og latt henne spise i stua. Etter hun har blitt sjekket hos dyrlege og fått avstand til hendelsen, så ville jeg gradvis flyttet skålen nærmere kjøkkenet, kanskje en halvmeter om dagen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...