Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Cocker Spaniel oppdrettere


Luggen
 Share

Recommended Posts

Håper på litt hjelp her :)

Etter 10 år som hundeløs begynner jeg så smått å bli klar for ny hund.

Tidligere hatt en Labrador som var verdens nydeligste og kaotiske og morsomste (men fra useriøst "oppdrett" og som kom med en rekke utfordringer grunnet det)

Pga størrelse og røyting så utgår Labrador denne gangen.

Jeg vurderer sterkt Engelsk Cocker Spaniel, men er skeptisk til det jeg leser om vokting og fryktaggresjon. Samt antall Cockere dom ligger ute til omplassering.

(Grunnet samboer og hans familie som er helt ukjent med hunder ville nok knurring eller voldsomme utfall oppleveles som skremmende og gjort at de kunne følt avstand til hunden, noe jeg ikke ønsker da det er viktig for meg at hunden er en selvfølge og velkommen på hytteturer og julefeiringen etc.)

Så spørsmålet er; er det realistisk å lete etter gode, mentale linjer og oppdrettere i Norge eller Sverige?

Hvor begynner man i såfall ?

Er det forskjell på tispe/hannhunder?

Dyrelegen jeg brukte nevnte en gang at røde Cocker var spesielt utsatt, er det noe hold i dette i dag?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Engelsk cocker er vel den skarpeste av spanielene, som er mye av grunnen til at jeg selv har valgt bort denne rasen. Hva med å gå litt opp i størrelse og heller gå for en engelsk springer? De har generelt bedre helse og er stødigere mentalt.

Tusen takk for svar!?

Det er helst størrelsen som gjør at Cocker blir vurdert fremfor Field og E.Springer spaniel.

(Vi er relativt sosiale tobeinte som ofte er med venner/familie på båtturer og hytteturer, og jeg er bekymret for at det kan bli et irritasjonsmoment for de andre hvis en blaut hund opptar en halv sitteplass eller hele båtgulvet eller bare får lov til å ligge på hyttegangen fordi den blir for "omfattende")

Så størrelsemessig er vi ute etter en "fang-hund", men med god nok fysikk til å tåle sykkelturer/dagsmarsjer på fjell/skiturer, med gemytt nærliggende en labrador.

Andre raser som vurderes er mellompuddel og dvergschnauzer, men er ikke heeelt klar for å utelukke Cocker spaniel uten å sjekke muligheten for å finne gode hunder i den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for vokting og knurring så ville jeg ligget langt unna schnauzer ihvertfall. Det er en vakthundrase med ymse gemytt. Da ville jeg nok heller sett til de andre selskapshund-rasene, bichon og lignende. Eller hva med sheltie?

Jeg ville kontaktet raseklubben og avlsrådet for hjelp, uansett rase egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...