Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Cocker Spaniel oppdrettere


Luggen
 Share

Recommended Posts

Håper på litt hjelp her :)

Etter 10 år som hundeløs begynner jeg så smått å bli klar for ny hund.

Tidligere hatt en Labrador som var verdens nydeligste og kaotiske og morsomste (men fra useriøst "oppdrett" og som kom med en rekke utfordringer grunnet det)

Pga størrelse og røyting så utgår Labrador denne gangen.

Jeg vurderer sterkt Engelsk Cocker Spaniel, men er skeptisk til det jeg leser om vokting og fryktaggresjon. Samt antall Cockere dom ligger ute til omplassering.

(Grunnet samboer og hans familie som er helt ukjent med hunder ville nok knurring eller voldsomme utfall oppleveles som skremmende og gjort at de kunne følt avstand til hunden, noe jeg ikke ønsker da det er viktig for meg at hunden er en selvfølge og velkommen på hytteturer og julefeiringen etc.)

Så spørsmålet er; er det realistisk å lete etter gode, mentale linjer og oppdrettere i Norge eller Sverige?

Hvor begynner man i såfall ?

Er det forskjell på tispe/hannhunder?

Dyrelegen jeg brukte nevnte en gang at røde Cocker var spesielt utsatt, er det noe hold i dette i dag?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Engelsk cocker er vel den skarpeste av spanielene, som er mye av grunnen til at jeg selv har valgt bort denne rasen. Hva med å gå litt opp i størrelse og heller gå for en engelsk springer? De har generelt bedre helse og er stødigere mentalt.

Tusen takk for svar!?

Det er helst størrelsen som gjør at Cocker blir vurdert fremfor Field og E.Springer spaniel.

(Vi er relativt sosiale tobeinte som ofte er med venner/familie på båtturer og hytteturer, og jeg er bekymret for at det kan bli et irritasjonsmoment for de andre hvis en blaut hund opptar en halv sitteplass eller hele båtgulvet eller bare får lov til å ligge på hyttegangen fordi den blir for "omfattende")

Så størrelsemessig er vi ute etter en "fang-hund", men med god nok fysikk til å tåle sykkelturer/dagsmarsjer på fjell/skiturer, med gemytt nærliggende en labrador.

Andre raser som vurderes er mellompuddel og dvergschnauzer, men er ikke heeelt klar for å utelukke Cocker spaniel uten å sjekke muligheten for å finne gode hunder i den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for vokting og knurring så ville jeg ligget langt unna schnauzer ihvertfall. Det er en vakthundrase med ymse gemytt. Da ville jeg nok heller sett til de andre selskapshund-rasene, bichon og lignende. Eller hva med sheltie?

Jeg ville kontaktet raseklubben og avlsrådet for hjelp, uansett rase egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...