Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hund med stress/som er veldig ivrig


Rufs
 Share

Recommended Posts

Jeg har en hund som er "all inn" når vi konkurrerer. Av og til kan det bli for mye, og vi feiler.

Hvis jeg søker opp på nettet om hvordan trene en hund som "koker", så er alltid svaret ro-trening.

På kurs jeg har gått på har jeg fått maaaaaange tips til hvordan jeg skal roe han ned, men jeg tror det er bare tull (ut fra erfaring) At jeg f.eks går saktere og roligere, gjør at vi kommer i en slags konflikt. Han kan gå sakte, men blir egentlig bare mer stresset av dette.

Jeg har en hund som vil og kan jobbe under stress, så nå vil jeg vil trene mer på å jobbe riktig under stress. Dvs utnytte hans iver. Jeg har fått med meg at enkelte hundetrenere sier at det er ikke feil at hunden stresser, det kan faktisk være noe en hundefører kan utnytte. Som når en hund skal løpe et agility-løp; den trenger ikke være rolig da, akkurat som at en sprinter ikke skal være rolig før han løper 100 meteren

Ved innlæring kan jo ikke hunden stresse, for da blir det dårlig innlæring. Men når ting sitter, og vi skal lære oss å bruke stresset/iveren til noe nytte; Hvordan? Er det noen her som har sett tips og råd om dette noen sted på nettet? Skriftlig eller videoer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det er forskjell på "god" og "dårlig" stress, og det er dette de snakker om når det ikke er feil å være stresset eller bruke stress. Stress som gjør at hunden blir ufokusert og utilgjengelig er problematisk om man skal løpe en ag-bane, mens mye energii kropp og bevegelser er ikke noe problem så lenge hunden greier å holde fokus. Det "gode" stresset tror jeg ikke er noe problem i innlæring heller, fordi det er den modusen hunden jobber i. Jeg ser ikke noen grunn til å skille mellom trening og konkurranse i så måte, tvert i mot er jeg for å trene slik du vil konkurrere.

Jeg er helt med på å jobbe med stresset heller enn mot det, men da tenker jeg også at det er superviktig å ha en "av-knapp", alså "nå jobber vi ikke"-funksjon. Om det er å ligge på en matte, en snuse-kommando eller annet må være opp til hver enkelt. Det er nok det jeg ville hatt mest fokus på.

En annen viktig ting er å lære seg å lese hunden. Selv om de jobber bra og lenge, tror jeg det er lett å dra øktene for langt med hunder som er høyt i stress fordi det er vanskelig å se når de er forbi "toppen". Jeg har sett det litt selv på min egen dsg, når vi holder på for lenge sitter stresset i etter trening og han greier ikke å koble av og roe ned, eller det tar lengre tid. Og han er ikke akkurat noen malle.

Jeg tror også at egen holdning er viktig. At man greier å slappe av, puste med magen, og ha en rolig holdning i hele kroppen. Er man spent som en stålfjær vil det påvirke hunden også. Jeg har bruker ofte dype pust og øyekontakt/blinking, noen ganger i kombinasjon med fysisk kontakt, med urolige dyr. Særlig å lære hunden dype pust/risting og andre avspennende øvelser kan hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som fort går i negativt stress, særlig på prøver. Min trener sier at jeg må være veldig obs på hva jeg selv gjør. Ha så rolig, naturlig og bestemt kroppspråk som mulig. Ikke ta unødvendige steg eller vendiger. Ikke nøle, bare gå selvsikkert. Passe på hvordan jeg tar på hunden når jeg tar på henne, at det er en rolig kontakt og ikke urolig så hun får mer stress. Og under trening, ikke belønne hunden nor den er i negativt stress, og begynner å gjøre feil. Men prøve å roe ned, puste med magen og belønne når hunden lander litt og gjør riktig. Veldig mange belønner jo når hunden gjør noe riktig, men er i høyt stress. Da blir jo stresset belønna/ forsterka. Men jeg har ikke klart å få det ordentlig til enda, så ? finner du på noe lurt, let me know! ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to ?

Egentlig så elsker jeg denne utfordringen. Om vi kommer i mål, tviler jeg på. Men for en utfordring, så spennende ? Jeg tror dette vil bli lærerikt.

Guttungen er godt voksen (snart 7 år), og det er bra. Han har heldigvis en god «av-knapp», når han tas ut av stress-situasjonen. Jeg har fått tips om å følge hans tempo, ikke prøve å roe han ned ved å sette ned tempo. Jeg må selvfølgelig bevege meg med selvsikkerhet og ro (det er nok at en av oss stresser)

Jeg får prøve meg frem. Se hva jeg finner av gode råd og tips. Og så håper jeg å finne en god instruktør som jeg kan gå for…

ps skal gi dere fasiten hvis jeg finner den ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...