Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som er "all inn" når vi konkurrerer. Av og til kan det bli for mye, og vi feiler.

Hvis jeg søker opp på nettet om hvordan trene en hund som "koker", så er alltid svaret ro-trening.

På kurs jeg har gått på har jeg fått maaaaaange tips til hvordan jeg skal roe han ned, men jeg tror det er bare tull (ut fra erfaring) At jeg f.eks går saktere og roligere, gjør at vi kommer i en slags konflikt. Han kan gå sakte, men blir egentlig bare mer stresset av dette.

Jeg har en hund som vil og kan jobbe under stress, så nå vil jeg vil trene mer på å jobbe riktig under stress. Dvs utnytte hans iver. Jeg har fått med meg at enkelte hundetrenere sier at det er ikke feil at hunden stresser, det kan faktisk være noe en hundefører kan utnytte. Som når en hund skal løpe et agility-løp; den trenger ikke være rolig da, akkurat som at en sprinter ikke skal være rolig før han løper 100 meteren

Ved innlæring kan jo ikke hunden stresse, for da blir det dårlig innlæring. Men når ting sitter, og vi skal lære oss å bruke stresset/iveren til noe nytte; Hvordan? Er det noen her som har sett tips og råd om dette noen sted på nettet? Skriftlig eller videoer? 

Skrevet

Jeg tenker det er forskjell på "god" og "dårlig" stress, og det er dette de snakker om når det ikke er feil å være stresset eller bruke stress. Stress som gjør at hunden blir ufokusert og utilgjengelig er problematisk om man skal løpe en ag-bane, mens mye energii kropp og bevegelser er ikke noe problem så lenge hunden greier å holde fokus. Det "gode" stresset tror jeg ikke er noe problem i innlæring heller, fordi det er den modusen hunden jobber i. Jeg ser ikke noen grunn til å skille mellom trening og konkurranse i så måte, tvert i mot er jeg for å trene slik du vil konkurrere.

Jeg er helt med på å jobbe med stresset heller enn mot det, men da tenker jeg også at det er superviktig å ha en "av-knapp", alså "nå jobber vi ikke"-funksjon. Om det er å ligge på en matte, en snuse-kommando eller annet må være opp til hver enkelt. Det er nok det jeg ville hatt mest fokus på.

En annen viktig ting er å lære seg å lese hunden. Selv om de jobber bra og lenge, tror jeg det er lett å dra øktene for langt med hunder som er høyt i stress fordi det er vanskelig å se når de er forbi "toppen". Jeg har sett det litt selv på min egen dsg, når vi holder på for lenge sitter stresset i etter trening og han greier ikke å koble av og roe ned, eller det tar lengre tid. Og han er ikke akkurat noen malle.

Jeg tror også at egen holdning er viktig. At man greier å slappe av, puste med magen, og ha en rolig holdning i hele kroppen. Er man spent som en stålfjær vil det påvirke hunden også. Jeg har bruker ofte dype pust og øyekontakt/blinking, noen ganger i kombinasjon med fysisk kontakt, med urolige dyr. Særlig å lære hunden dype pust/risting og andre avspennende øvelser kan hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund som fort går i negativt stress, særlig på prøver. Min trener sier at jeg må være veldig obs på hva jeg selv gjør. Ha så rolig, naturlig og bestemt kroppspråk som mulig. Ikke ta unødvendige steg eller vendiger. Ikke nøle, bare gå selvsikkert. Passe på hvordan jeg tar på hunden når jeg tar på henne, at det er en rolig kontakt og ikke urolig så hun får mer stress. Og under trening, ikke belønne hunden nor den er i negativt stress, og begynner å gjøre feil. Men prøve å roe ned, puste med magen og belønne når hunden lander litt og gjør riktig. Veldig mange belønner jo når hunden gjør noe riktig, men er i høyt stress. Da blir jo stresset belønna/ forsterka. Men jeg har ikke klart å få det ordentlig til enda, så ? finner du på noe lurt, let me know! ?

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar begge to ?

Egentlig så elsker jeg denne utfordringen. Om vi kommer i mål, tviler jeg på. Men for en utfordring, så spennende ? Jeg tror dette vil bli lærerikt.

Guttungen er godt voksen (snart 7 år), og det er bra. Han har heldigvis en god «av-knapp», når han tas ut av stress-situasjonen. Jeg har fått tips om å følge hans tempo, ikke prøve å roe han ned ved å sette ned tempo. Jeg må selvfølgelig bevege meg med selvsikkerhet og ro (det er nok at en av oss stresser)

Jeg får prøve meg frem. Se hva jeg finner av gode råd og tips. Og så håper jeg å finne en god instruktør som jeg kan gå for…

ps skal gi dere fasiten hvis jeg finner den ??

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...