Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsproblemer mot barn?


Puddel2år
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må i alle tilfelle ha barn og hund fysisk adskilt, sett opp grinder så de ikke kommer til hverandre.

Dette er en jobb, og hvis hunden skal bli trygg på barn bør den trenes og forsiktig sosialiseres med barn, helst hundevante. Hvis dere ikke har mulighet til å ta den jobben ville jeg omplassert først som sist. Barn og hund er krevende.

Om dere vil ta jobben med å trene hunden og få den tryggere på barn så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som er flink på adferd til å komme hjem til dere. Du finner en oversikt over adferdskonsulenter her: https://www.atferdskonsulenter.no/

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira.

Jeg vil også legge til at testosteron er et hormon som fører til økt mot og selvtillitt, så det å kastrere en hund som allerede er engstelig av seg og viser tegn til fryktaggresjon kan være skadelig. Skjønner ikke helt hva dyrlegen tenkte når de anbefalte det, med mindre de er av den skolen som tror hunden viser dominans mot barnet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/12/2023 at 10:04 PM, Puddel2år skrev:

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Først, godt at du ikke hørte på dyrlegen i dette tilfellet. Som Pingeling sier, å kastrere en usikker hund er en dårlig ide!
 

Jeg tror i dette tilfellet at jeg ville gått for å finne et godt hjem til hunden uten barn. En hund som har blitt plaget av barn og har blitt redd/usikker på barn , er ikke bare, bare å ‘snu’. Jeg tror at for både hunden og deres egen del vil et godt hjem uten barn medføre minst stress og usikkerhet fremover.

Til sist, dette illustrerer bare hvor utrolig viktig det er at barn IKKE skal få mulighet til å plage hunden, skaden kan være uopprettelig og det vil som godt som alltid gå ut over hunden til syvende og sist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må han være der? Jeg tenker det kan være greit som en del av alenetreningen etterhvert, men så lenge dere er hjemme disse første ukene så ser jeg ingen grunn til å stenge ham inne der med mindre dere har behov for å skjerme ham for noe, unna gulvvask, støvsuging og sånt. Men selv det er også ting han bør bli vant til, strengt tatt. La valpegrinda være åpen så mye som mulig både dag og natt, så lærer han nok å finne roen etterhvert.
    • Valpen vår på snart 10 uker er vandt med valpeinnhegning med et bur inni(dør åpen til buret) på batteristandard. Vi sover enn så lenge på madrass på utsiden av innhegningen. Men på dagtid blir han helt rabiat når han blir satt i innhegningen. Hyler og skriker i evigheter selv når han ser oss. Vi vet han både har er mett, har tisset og bæsjet og behovene hans er fylt. Hvor lege skal han få lov å holde på før jeg gir opp? Valpehjerte får jo vondt av han, men vil jo heller ikke gi opp for lett. Vi vet det enda er tidlig og vi har fri helt frem til nytt år for å være hjemme med han. Gode tips og råd mottas med takk. 
    • Kan stedet jeg beordrer hunden for irettesettelse være den vanlige dagsenga i stua eller bør det være et separat sted/seng?
    • Jeg har hentet flere valper gjennom årene og har aldri tenkt over at det er noe problem at tisper i huset har løpetid.  Tror det går fint med både tispe og valp.
    • Ja han har teppe fra dem. Han koser seg fint i buret sitt på dagtid.  hittil må vi ut med ham rundt kl 02 og igjen kl 05.30 når han våkner på morningen. Han blir tatt ut for å tisse og legger seg raskt tilbake i buret. Men går 3-5 minutter så kommer han tuslende over på madrassen. Vi får prøve å legge oss utenfor å se hvordan det går. Bare håpe. Vi ikke vekker han for mye da når vi flytter madrassen vi skal sove på.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...