Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsproblemer mot barn?


Puddel2år
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må i alle tilfelle ha barn og hund fysisk adskilt, sett opp grinder så de ikke kommer til hverandre.

Dette er en jobb, og hvis hunden skal bli trygg på barn bør den trenes og forsiktig sosialiseres med barn, helst hundevante. Hvis dere ikke har mulighet til å ta den jobben ville jeg omplassert først som sist. Barn og hund er krevende.

Om dere vil ta jobben med å trene hunden og få den tryggere på barn så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som er flink på adferd til å komme hjem til dere. Du finner en oversikt over adferdskonsulenter her: https://www.atferdskonsulenter.no/

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira.

Jeg vil også legge til at testosteron er et hormon som fører til økt mot og selvtillitt, så det å kastrere en hund som allerede er engstelig av seg og viser tegn til fryktaggresjon kan være skadelig. Skjønner ikke helt hva dyrlegen tenkte når de anbefalte det, med mindre de er av den skolen som tror hunden viser dominans mot barnet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/12/2023 at 10:04 PM, Puddel2år skrev:

Hei! 
Jeg er ute etter folks erfaringer/råd/tips. 
Har en dvergpuddel på 2år som tidligere har dårlige opplevelser med et familiemedlem (barn). Familiemedlemmet har lugget, kløpet og løpt etter han. Etterhvert har han blitt mer usikker og redd - på folk flest, men spesielt barn. Vi fikk en datter for 9mnd siden. Det har i grunnen gått greit til nå, men… I går løpte han mot baby og bjeffet henne i ansiktet (to ganger). Han lå i sofaen, hun krabbet mot sofaen, han spratt ned og bjeffet hun i ansiktet. Han takler barn så lenge de ikke beveger seg brått og/eller er høylytte. Har vært til dyrlege (anbefalte kastrering, noe vi ikke har gjort) og skal få hundeinstruktør på hjemmebesøk. Jeg er livredd for at han en dag skal angripe. 
 

Erfaringer? Råd? Hva hadde du gjort?

Først, godt at du ikke hørte på dyrlegen i dette tilfellet. Som Pingeling sier, å kastrere en usikker hund er en dårlig ide!
 

Jeg tror i dette tilfellet at jeg ville gått for å finne et godt hjem til hunden uten barn. En hund som har blitt plaget av barn og har blitt redd/usikker på barn , er ikke bare, bare å ‘snu’. Jeg tror at for både hunden og deres egen del vil et godt hjem uten barn medføre minst stress og usikkerhet fremover.

Til sist, dette illustrerer bare hvor utrolig viktig det er at barn IKKE skal få mulighet til å plage hunden, skaden kan være uopprettelig og det vil som godt som alltid gå ut over hunden til syvende og sist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...